Havanna, med sine to millioner innbyggere, er antagelig en av verdens mest fascinerende hovedsteder. Byen er på mange måter en by fanget i og av tiden. Kontrastene er store. Falmet glamour møter rekonstruert kolonitid, alt tegnet på et lerret av pastellfarger. Nostalgiske dollarglis cruiser av gårde mellom revolusjonsmonumentene og falmede bygninger i kolonistil som vitner om fordums storhet. Taxisjåføren er kanskje utdannet jurist, kelneren økonom. Takket være Castro og revolusjonen har Cuba ingen analfabetisme, og Castro er fremdeles helten for mange. Men fattigdommen er påtagelig, arbeidsledigheten høy, og tiggerne mange. Voldskriminaliteten er lav, men lommetyverier florerer. La allikevel ikke det skremme deg fra å utforske byen. Cubanerne er et åpent folk som gjerne byr på seg selv og sin virkelighet. Til tross for vanskelige levekår, med sigarer, rom og sol hyller de livets goder. Og på nesten hvert eneste gatehjørne: musikk. Salsa, Merengue, cha-cha-cha. Velkommen til Havanna!
Innsyn. Og utsyn.
Stuene deres ligger ut mot gatene og familielivet eksponeres gjerne gjennom vidåpne dører og vinduer. På den måten kan de både sees og se, og når solen går ned og den svale kveldsluften fyller gatene, flyttes stolene ut på gaten foran husene.
Gamle Havanna
Gamlebyen – Habana Vieja – er et virvar av små smug og smale gater. 
Her står stolte bygninger i kolonistil, skjønt de sterke fargene som en gang prydet veggene har for lengst bleknet.
De eldste kvartalene, som ligger rundt bydelens fire torg, har blitt pusset opp og det er her man finner noen av Havannas mest fornemme restauranter og hoteller.
I Ernest Hemingways fotspor
Forfatteren Hemingway bodde på Cuba fra 1939 til 1960. Her skrev han bøker som «Den gamle mannen og havet» og «Klokkene ringer for deg». Han tilbrakte også mye tid i byens forskjellige barer.
Den mest kjente er baren Floridita, hvor Hemingway nøt sine mange daiquiri – en cocktail av rom, fruktsaft, sukker og knust is. Her finner du også en vakker statue av forfatteren. På en annen av hans favorittbarer, La Bodeguita del Medio, drakk Hemingway gjerne mojito, en drink bestående av soda, rom, sukker, sitronjuice, fersk mynte og is. Vegger og innredning er dekket av signaturer fra personligheter som besøkt baren.
Hemingway bodde mye av tiden på hotell Ambos Mundos, i førsteetasje kan man se flere bilder fra denne tiden, og man kan besøke rommet han bodde på. Etter hvert flyttet han til et hus rett på utsiden av byen, eiendommen ”Finca Vigia”. Dette er i dag et museum, innredet akkurat slik det gjorde på Hemingways tid. 
Bilene
Bilen er ett av Cubas sterkeste varemerker, overalt ser man gamle amerikanske biler, mange egenhendig satt sammen av diverse bildeler og polert til de skinner som solen. Og en og annen ikke fullt så skinnende rusthaug…
Cubanske sigarer
Selv de fleste ikke-røykere vil nok være enige om at et besøk på Cuba ville ikke være komplett uten å ta en nærmere titt på øyas mest berømte eksportartikkel, sigaren.
På tre sigarfabrikker i Havana kan man se hvordan sigarer fortsatt blir rullet for hånd.
Det er butikker på fabrikken hvor man etterpå kan kjøpe med seg sigarer, men svartebørshandelen florerer og selv inne i fabrikkene kan man få kjøpt en sigar eller to ”under bordet”.
Museer og andre severdigheter
Bymuseet (Museo de la Ciudad) er vel verdt et besøk. Det samme er revolusjonsmuseet, hvor kulehullene fremdeles er godt synlig på veggene.
Det 110 meter høye marmortårnet over revolusjonsdikteren Jose Marti er også verd en tur – utsikten fra toppen er formidabel. Minnene fra revolusjonen er i det hele tatt godt synlig i Havannas gater.
Kunstmuseet Museo Nacional de Bellas Artes og Capiolio Nacional fortjener et besøk, og for den som vil se blant annet krokodiller, planter og yrende fugleliv er nasjonalparken Montemar Natural Park med sine skoger, krystallklare laguner og kanaler å anbefale. (Parken ligger ca. 120 km. utenfor Havanna by.)
I tillegg kan det være interessant med et besøk på et av byens rom-museer, der man kan følge framstillingen av Cubas nasjonalsprit, smake på de mange forskjellige årgangene og variantene, og selvfølgelig også kjøpe med seg en flaske eller to.
Det kan også være spennende å besøke bokmarkedet på Plaza de Armas.
Mat
I de statlige restaurantene spiser man greit, men ofte kjedelig. Krydder en nesten fraværende, maten består av oksekjøtt, skalldyr, kylling, svin, fisk og ris. Men mange steder, selv fine restauranter, har svært sparsommelig med tilbud på menyen, ofte bare et par retter.
De siste årene har regimet gitt tillatelse til åpning av noen private restauranter, såkalte ”Paladeres”. Også her er tilbudet begrenset, men her er maten rimeligere og man kan ofte nyte langt mer smakfulle måltider.
Natteliv
Klokken ni hver kveld kan man høre kanonskuddet fra festningen La Cabaña. Dette var tidligere et signal om at byportene stengte, og at det var på tide å gå hjem. Men isteden er det nå tid for å løse opp hoftene og begi seg ut i «salsanatten».
Mørket kommer brått i Havanna, og den tropiske natten er svart og fuktig. Byen har et natteliv med kino, teater, kabareter, nattklubber og vakre kvinner. Musikk, latter og forventninger møtes i gatene rundt barer, diskotek og livlige salsaklubber. Som turist blir du lett ønsket velkommen til å delta i cubanernes livsglede, men pass litt ekstra på verdisakene…
Overnatting.
Man finner enkelt privat overnatting til et par hundre kroner i døgnet. Men Havanna har også mange flotte og gamle hoteller. Innenfor de godt bevoktede dørene er nesten alt som før revolusjonen.
På vårt hotell var det høyt under taket, enorme lysekroner, søyler og bueganger, friske grønne planter, i bakgrunnen spilte en cubansk pianist på et stort klaver. Mange av hotellene i Havanna kan tilby flotte rom og utsikt over byen.
Bad og sol
De færreste nordmenn reiser nok til Havanna for å få bad og sol. Da er det langt rimeligere med en tur til kanariøyene.
Men blir man allikevel lysten på sol og bad, så er muligheten der. En times kjøretur fra byen finner man turistbyen Varadero. Her finner man det meste en badeturist kan ønske seg, flotte hoteller, bra restauranter med internasjonal meny, – og ikke minst milevis med hvite sandstrender.
Komme dit:
Både små og store reisearrangører arrangerer turer til Havanna. Alt fra ”turer på egenhånd” til guidede turer hvor alt er inkludert. Flyturen går oftest først til Paris, deretter tar det ca. 11 timer til Havanna. På flyplassen må man fort beregne minimum et par timer, for å vente på bagasjen, ankomsten blir skikkelig sjekket, fotografert og notert.
Myriam H. Bjerkli 
Kommentarer