Dagen er ikke helt den samme uten. ..
Scene:
Herr og fru Hansen sitter i stua, på hver sin side av et lite, rundt bord. De drikker av hver sin porselenskopp med kaffe. Foran bordet står en rosa vaskebøtte med gule gummihansker liggende over bøttekanten. Bak dem står fjernsynet lavt på. Hr. Hansen leser VG, og ubryter hissig:
”Se her, i dag også, Enda flere av våre nye landsmenn som har voldtatt ei lita jente. Det er faen meg en skam at ingen gjør noe. Vi er så forbanna dumsnille i dette landet…”
Fru Hansen bøyer seg fram og kikker på oppslaget.
”Det står jo egentlig ingenting om at det er utlendinger her, det står bare…»
”Det er klart det er utlendinger. Du ser`a vel det, gjengvoldtekt står det. Det er bare disse utlendinger som driver med sånn jævelskap!”
”Nåja, jeg har da inntrykk av at ungdommen kan være ganske så fæle mot hverandre jeg, uansett hudfarge…”
”Det er`e klart de er. Se bare på all den søpla de ser på tv! Big brother, og filmer hvor voldtekt og drap er framstilt som noe spennende. Det er jaggu ikke rart de blir sprø i huet.”
”Jeg mener da å vite at du er glad i actionfilmer selv jeg, filmer med mange slåsskamper og altfor mye blod…”
”Det blir`a noe helt annet. Jeg går`a vel for faen ikke ut å voldtar noen for det!”
”Nei, men det kan jo ha andre årsaker…”
”Andre årsaker, hva faen er`e du mener?”
”Vel, det virker jo ikke akkurat som om sex er det som står høyest på prioriteringslisten din for tiden, det er jo flere måneder siden vi…”
Herr Hansen slår neven hardt så hardt i bordet at det klirrer i porselenskoppene.
”Det har`a ingenting med saken å gjøre. Hvor ofte, eller hvor sjelden jeg har løst på sex?”
”Lyst og lyst, jeg synes i grunnen du skulle ta deg en tur til familielegen vår jeg. Det finnes jo piller man kan få nå, Viagra eller…»
”Viagra1 Jeg trenger`a vel for faen ikke Viagra! Hadde jeg bare hatt en kjerring som hadde brukt litt energi på å pønte seg, istedenfor å loffe rundt i disse gamle forklærne dag ut og dag inn! Jeg tenner`a ikke på hva som helst heller!”
”På hva som helst? Kaller du meg hva som helst? Jeg går aldeles ikke rundt i de samme klærne i dagevis, jeg både dusjer og skifter klær hver eneste dag jeg. Da er det noe annet med deg, du kan fort gå med samme trusa i en uke i strekk, og hvis du tror bremsespora dine er noe særlig fristende så tar du feil. Men vi er nå engang gift så…”
”Hva er`e herre for noe faens sprøyt! Er`u blitt helt sprø, kjerring? Akkurat som jeg ikke skifter, jeg skifter`a stadig… Og se bare på nabokjerringa, hu er fin i tøyet hu. Og ikke driver`a å hakker på mannen sin sånn heller…”
”Nei, det holder da jamen at en av oss driver og glor på naboen. Ja, for jeg har nok sett det, hvordan du går og sikler på Fru Johannessen når hun holder på i hagen. Reint kvalmt er det, hun i bitteliten bikini, og deg hengende ut av vinduet med verdens mest fjollete smil. Tro bare ikke at jeg ikke har sett det!”
”Verdens mest fjollete smil?. Jeg smiler i hvert fall jeg, og det er jaggu mer enn du gjør. Går rundt som en sur sitron gjør du. Ikke har`u humoristisk sans, og ikke veit du å stelle deg. Har`u sett deg sjøl i speilet i det siste?”
”Jeg ser meg nå i hvert fall i speilet oftere enn deg, det er nemlig jeg som vasker det speilet. I motsetning til deg, som bare spytter det fullt av tannkrem og annet griseri, og tror at all skitten forsvinner av seg selv.”
«Nei, nå må`ru jaggu gi deg. Jeg vasker kanskje ikke det derre fisefine speilet ditt, men hvem var`e som brukte flere timer på å klippe gressplenen i forgårs? For at DU skulle ha det fint til 17. mai! Og du har`a knapt tatt i den klipperen på alle de årene vi har bodd her, enda du kunne jaggu ha godt av det.”
”Ha godt av hva da?”
”Så brei som du er blitt over baken i det siste, så hadde det ikke akkurat skada om du hadde rørt litt på skroget. Så hadde jeg kanskje fått litt mer løst på deg også, hvis det er det du savner.”
”Pø, det er det siste jeg savner nå i hvert fall. Og du veit like godt som meg at det ikke er lysten det er noe galt med. Du har lyst på alle du. Naboens kone, og svigerdattera di, og … Alle andre enn meg…”
Tårene renner nedover kinnene hennes. Hun tørker dem vekk og lukker munnen. Reiser seg opp og tar vaskebøtta og tømmer vannet over hodet hans. Han spretter opp, og rister febrilsk på den klissvåte avisen.
”Helvete kjerring, er`ru blitt helt sprø eller? Faen, du har jo ødelagt avisa jo…”
I bakgrunnen flimrer «Dagen er ikke helt den samme uten” over tv-skjermen. Fru Nora Hansen lukker døra hardt etter seg når hun forlater stua.
The End
Myriam H. Bjerkli 