Leger skal redde liv. Slik sett er det ikke underlig at noen av dem føler motvilje mot at kvinner tar abort. Anser man det ufødte fosteret som et liv, vil det for mange føles feil. Derfor har også sykehusleger rett til å reservere seg mot selve inngrepet, de overlater isteden den delen av legevirket til kollegaer. En ordning som fungerer. De får beholde nattesøvnen og kvinnen som kommer for å få utført inngrepet møter forhåpentligvis en lege som behandler henne med respekt, uten å bli konfrontert med legen som fordømmer valget hun har tatt.
Nå vil fastlegene ha den samme reservasjonsretten.
Det kan virke like ”enkelt”, det er vel derfor Erna lot sine KRF-venner få gjennomslag for ideen. Hun trodde neppe at det skulle vekke så sterke følelser hos så mange. Problemet, slik hun antagelig ser det, er jo ikke stort. Legen skal ha plikt til å henvise kvinnen videre, kvinnen får hjelp, fosteret fjernes, legen får sove. Case solved.
Men så enkelt er det selvfølgelig ikke. Isteden er den såkalte reservasjonsretten innføring av en regel som verken lege eller kvinne bør være fornøyd med.
For dersom du er en lege som virkelig ikke kan leve med å henvise en kvinne til abort, hvorfor i alle dager kan du da leve med å henvise henne videre til en annen lege som du vet vil hjelpe henne med å fjerne fosteret? Det er ingen reell reservasjonsrett Erna gir legene, det er en treneringsrett. En forsinkelsesrett, som fornedrer kvinnen, som forsinker aborten, som i verste fall gjør at fosteret i mors mage er enda litt mer levedyktig før det fjernes. For resultatet er akkurat de samme. Legen henviser videre, fosteret blir fjernet. Hvor er logikken ved at man skal forsinke det hele med å få inn et nytt ledd?
Og dersom du er en kvinne som ønsker abort, er det mange grunner til å mislike den nye reservasjonsretten. Du kan være heldig, fastlegen din er en liberal og moderne lege, han henviser deg direkte til sykehuset og du får den hjelpen du ønsker. Men dersom du er uheldig, og bor i nabokommunen der legen har andre overbevisninger, så blir det straks mer komplisert. ( Jeg trodde også at vår nye regjeringen lovet å jobbe for at man fikk samme og like rask hjelp, uansett hvor i landet man var bosatt? Men der har jeg tydeligvis misforstått.)
Kvinne, som ofte er ung og kanskje ikke ønsker at foreldrene og andre skal vite hva hun er i ferd med å gjøre, må nå finne en plausibel grunn til at hun vil bytte fastlege. Ventetiden øker, fosteret vokser, kroppen sender kvinnen stadige nye tegn på at hun er gravid. Brystene er ømme, hormonene er i ulage. Og selv om den nye regelen sier at kvinnen skal ha en time hos neste lege senest innen et døgn, vil det forundre undertegnede dersom det bestandig lar seg gjennomføre i praksis. Uansett, etter ny henvisning må kvinnen dra til et nytt legekontor for å snakke om det som kanskje er hennes livs vanskeligste valg. Men denne gangen med en ny lege, en person hun antagelig aldri har møtt før. En totalt fremmed.
Hun påføres unødvendige praktiske problemer, og enda verre; hun påføres skam. En abort er oftest et vanskelig valg, det er ikke noe de fleste kvinner gjør uten å ha tenkt det nøye igjennom. Det er ikke vanskelig å skjønne at den nye regelen vil gjøre det enda verre for kvinnen, når den legen hun antagelig har hatt respekt for siden hun var liten, nå tydelig fordømmer valget hennes. Forhåpentligvis ikke i ord, men uansett helt klart i handling.
Dette du nå skal gjøre er så ille at jeg ikke orker å medvirke. Dette får du ordne et annet sted.
Men uansett hva man mener om abort, kvinners og ufødte fosters rettigheter og legers samvittighet, hvordan kan det være i noens ønske at en abort treneres? For nyinnførte omveier og legens reservasjon til tross: resultatet blir akkurat det samme.
Legen henviser videre. Fosteret fjernes.
Så hvem tjener på denne nye reservasjonsretten? Kvinnen? Legen? Fosteret? KrF?
Nei, i praksis har ingen av dem oppnådd noe som helst positivt. Kvinnen får det mer problematisk, men fosterets skjebne er fremdeles gitt. Krfs hellighet er her kun skinnhellig og er det snakk om legenes moral i dette, så er det i beste fall den dobbelte…
Slik jeg ser det er det bare èn som har noe å tjene på den nye reservasjonsretten. Erna Solberg. Som fortsatt kan drømme om en mulig trepartiregjering og KrFs støtte i andre hestehandler. Men protestene – også i egne rekker – viser at det kanskje koster mer enn det smaker. Så er det virkelig verdt det?
Myriam H. Bjerkli 