Jeg ser at Kristin Halvorsen vurderer å foreslå at prostituerte som oppgir inntekten sin, skal slippe å betale skatt av den. Fordi de, slik det er i dag, må betjene flere kunder enn de ellers måtte ha gjort, for å dekke skattekravet. Og jeg skjønner tanken, for hvis jeg stopper å tenke omtrent der, så virker det ganske rimelig.
For når staten tjener penger på jobben de prostituerte gjør, så blir jo staten en slags hallik. En som gjør at kvinner er nødt til å selge seg, og så tar mesteparten av pengene selv. Og hallikvirksomhet er, i tillegg til å være ganske umoralsk og usmakelig, også forbudt ved norsk lov…
Men så fortsetter jeg tankerekken. Skatt er jo bare en av statens mange avgifter. Så hvis man bruker det argumentet som Halvorsen gjør når det gjelder skatt, så må man jo nesten bruke det samme argumentet på all annen avgift staten krever av den stakkers prostituerte?
Det er ikke så rent lite avgift på bensin, for eksempel. Så hvis den prostituerte har bil og kjøper bensin, så går en stor andel av disse pengene til staten. Denne bensin-avgiften betyr altså at hun må suge/runke/knulle et ukjent antall flere menn, enn om hun hadde sluppet den avgiften.
Og hva med momsen? Når hun kjøper mat, klær, kondomer, betaler strøm, og alt mulig annet som hun må ha, så går 25 % til staten. Det betyr at betalingen fra ca. hver fjerde kunde faktisk havner rett i statskassa…
Lista er lang, omregistreringsavgift, eiendomsavgift, veiavgift osv. osv… Og alle disse avgiftene, må den prostituerte betale ved å la seg kjøpe av menn. Fordi hallik- staten skal ha sitt. Vil vi at det skal være slik? Eller bør horene slippe å betale disse avgiftene, slik at de kan slippe unna i hvert fall noen av disse mennene som ser på kvinnekropp som handelsvare?
Men så begynner tankene virkelig å spinne vilt. Jeg betaler jo et rimelig høyt antall kroner med avgifter selv også, det gjør jo de fleste. Og de færreste av oss gjør det vel med udelt glede, for enten vi sitter i kassa på Rimi, jobber som leder i offentlig sektor eller reier opp senger på hotell Bristol, så må vi jo jobbe ekstra for at staten skal få sitt. Faktisk så jobber de fleste av oss godt over halve året til inntekt for staten, først når sommeren er overstått kan vi begynne å beholde noen av pengene selv. ( Når skatt, mva og alle andre avgifter er inkludert.)
Men hvis de prostituerte altså slipper? Slipper å jobbe mesteparten av året for å fylle opp stattskassen, men isteden kan fylle sin egen lomme fra første nyttårsdag? Riktignok med en jobb som i utgangspunktet virker lite fristende, men jeg må innrømme at det faktisk er ganske mange jobber som ikke frister meg stort. Og vi snakker om virkelig MANGE penger her…
Så da, Kristin Halvorsen, er det jeg lurer på:
Hvor prostituert må jeg egentlig være for å slippe unna skatt og avgifter?Heltids? Deltids? Et betalt nyp i ny og ne? Eller er jeg hore nok hvis jeg tar begynner å ta betalt, sånn innad i vennekretsen? Eller hvis jeg, istedenfor å gifte meg, selger meg til en og samme mann på livstid? ( Vil du love å elske og suge denne mann som hos deg står…? I do, I do…)
Og hva er egentlig prostitusjon? Er det bare salg av kroppen som gjelder? Hva hvis jeg for å overleve som skribent må skrive ting jeg slett ikke ønsker å skrive? Ukebladnoveller? Sexhistorier? Dekke kommunestyremøter for lokalavisa? Selge stoff litt hit og dit? Når det jeg egentlig ønsker meg er et monogamt og livslangt forhold til et eneste forlag?
Er ikke det også en form for prostitusjon som kan gi meg skade, om ikke på kropp, så kanskje på sinn?
Myriam H. Bjerkli 