Som barn ble jeg, som de fleste andre nordmenn, døpt i den norske kirke. Men etter hvert fant jeg ut at jeg ikke trodde på denne Guden vi lærte om på skolen. Og at dersom det virkelig skulle finnes en slik Gud, med makt til å endre ting, og han / hun allikevel valgte å ikke gjøre noe med all urettferdigheten i verden, så var det uansett ingen Gud jeg kunne føle noen respekt eller ærbødighet for. Derfor valgte jeg å ikke konfirmere meg, og som seksten, syttenåring meldte jeg meg ut av statskirken. Jeg mener også å huske at jeg mottok en bekreftelse på at utmeldelsen var mottatt. Omtrent samtidig meldte jeg meg inn i Human Etisk Forbund. Jeg giftet meg borgerlig, men døpte senere mine to barn i kirken, fordi det var viktig for min mann og hans familie. Senere har jeg bare vært i kirken under andres bryllup og i begravelser. 
Men her om dagen fikk jeg et brev. Der sto det at jeg fremdeles var oppført som medlem av statskirken.Jeg ser på nyhetene at minst 72.000 andre er i samme situasjon. Uønsket registrert i en kirke de ikke ønsker å være medlem av. Selv har jeg levd de siste 25 årene og trodd at jeg var utmeldt av kirken. Jeg har faktisk vært medlem i Human Etisk Forbund omtrent like lenge. Et forbund man skal være utmeldt av statskirken for å kunne være medlem av…
Men noen har tydeligvis gjort en feil, og derfor har jeg levd seler av livet på en løgn. Innmeldt og passivt støttemedlem i en kirke jeg selv har meldt meg ut av, og aktivt tatt avstand fra. En kirke med meninger jeg er sterkt uenig i, og derfor absolutt ikke ønsker å støtte.
Alle kan selvfølgelig gjøre feil. Selv kirkens mektige menn og kvinner er til syvende og sist bare mennesker. Men jeg stusser allikevel på en ting. Da jeg skulle døpe min yngste sønn for ca. 13 år siden, ringte jeg den lokale presten for å finne et tidspunkt for seremonien. Siden min mann var medlem av Statskirken, så burde ikke det være noe problem. Men vår lokale prest var en prest av den riktig gamle sorten. Så han startet samtalen i et svært så nedlatende tonefall:¨
"Ja, jeg ser her at du ikke står i statskirken…?"
Jeg glemmer aldri den syrlige kommentaren, og resten av den lite hyggelige samtalen. Fakisk så gjorde dene samtalen sitt til at jeg valgte å ikke overvære min yngste sønns dåp.
Men siden jeg husker dette, så stusser jeg. For hvis denne presten kunne se at jeg ikke var medlem av kirken, hvordan havnet jeg inn igjen? Hvem sørget for at jeg på ny ble medlem? Og hvorfor?
Kriken beklager, og hevder at det hele skyldes en feil som skjedde i 1999. Vel, når jeg ser på hva kirken får overført via stats og kommunebudsjett, så ser jeg at de i 1999 fikk overført 2,3 mrd kroner. De har antagelig fått omtrent det samme hvert eneste år senere også. Dette utgjør ca. 600 kroner pr medlem, i følge deres eget medlemsregister. Det er logisk å anta at disse overføringene har en sammenheng med antall medlemmer, antall menigheter, kirkebygg etc. Kommuner med små menigheter, trenger mindre enn kommuner med store meningheter. Store menigheter trenger flere/større kirker, flere prester, holder flere seremonier ( dåp, bryllup) osv.
Dvs. at medlemstallet nødvendigvis influerer på hvor mye kirken får overført fra kommune- og stats-budsjettet. Hvis vi ser på andre kirkesamfunn, så får disse i gjennomsnitt ca 250 kroner i støtte pr. medlem. ( Dette varierer fra kommune til kommune) La oss derfor anta at Statskirken får like mye. Gang dette med minst 72.000 feil oppførte medlemmer.
Det blir ca. 18 millioner kroner. Pr år. Fra 1999. Eller kanskje enda lenger? Med andre ord, for noen har dette vært en svært lønnsom feil.
Men er det virkelig bare en beklagelig feiltagelse, slik kirken hevder? Eller er det rett og slett bevisst juks? Slik vi har sett det har skjedd i andre lag og foreninger, som med vilje har oppgitt feil medlemstall for å motta ekstra statsstøtte? I disse foreningene måtte de ansvarlige ta sin hatt og gå, ja noen ble sågar tiltalt og straffet. Hvem har skylden her? Og hva skjer med pengene som feilaktig har kommet kirken til gode? Hvem tar ansvaret i den norske kirke?
Myriam H. Bjerkli 