desember | 2015 | Myriam H. Bjerkli

Jeg husker da jeg var liten og leste eventyret om Piken med fyrstikkene for første gang. Om den lille fattige piken som gikk gatelangs en kald nyttårsaften, lueløs og barfot. Mens folk satt inne og feiret kvelden med god mat og drikke, så satt den lille jenta i snøen utenfor og forsøkte å varme seg på fyrstikkene hun ikke hadde lykkes med å selge. Dagen etter fant de henne ihjelfrosset.

Riktignok hadde Hans Christian Andersen gjort slutten delvis vakker, den lille jenta hadde sett mormoren sin i lyset fra fyrstikkene og med et smil fulgt henne inn i døden. Men det hjalp ikke. Selv om jeg var liten, så lot jeg meg ikke lure til å tro at det å fryse i hjel, sulten og kald, var noen behagelig død. Og i likhet med andre bøker jeg slukte på den tiden, Heidi, Onkel Toms Hytte, Frendeløs, så ga eventyret meg en dyp forståelse av at verden var et svært urettferdig sted. At uansett hvor synd jeg innimellom kunne synes på meg selv, så var det andre der ute som hadde det langt, langt verre. Og at det livet man fikk, ikke nødvendigvis hadde noe med egen dyktighet og snillhet å gjøre, men vel så ofte hvilke mulighet man fikk tildelt allerede ved fødselen. Om man var født i rett land, i rett klasse, med rett hudfarge, i rett familie…

I disse dager blir jeg ofte minnet på eventyret. Når jeg går forbi den rumenske tiggeren utenfor mitt lokale kjøpesenter, der hun står og skutter seg mot kulden i et gammelt sjal mens hun prøver å finne blikket mitt. Når jeg ser bilder av flyktninger og migranter i kø utenfor Tøyen i Oslo, noen av dem barføtt i sandaler. Når jeg ser små barn krølle seg sammen for å sove på bakken i Hellas. Når jeg ser narkomane sitte og halvsove over Seven Eleven-kruset sitt på Karl Johan.

Den lille piken døde mens hun drømte om et bord med en skinnende hvit duk, fint porselen og deilig stekt gås. Hun drømte om et juletre med tusen brennende lys, grønne grener og fargerik pynt. Men mest av alt drømte hun om det eneste mennesket som noen gang hadde vært snill mot henne, mormoren. Hun døde mens hun drømte om det de fleste av oss nå gleder oss til. Jul og nyttår, god mat og drikke, varme og familiehygge.

Piken med fyrstikkene er bare et eventyr. Det ble skrevet i 1848, men fremdeles dør barn hver eneste dag fordi godene er fordelt så urettferdig skjevt. De siste månedene har vi fått nøden langt nærmere husveggen enn tidligere, strømmen av migranter og flyktninger kan virke uendelig, noen flykter fra krig, andre fra fattigdom og håpløshet. De ønsker seg alle en bit av den velstanden og tryggheten som de fleste av oss tar som en selvfølge. I en rettferdig verden ville det selvfølgelig vært likt fordelt, alle ville hatt lik mulighet til skolegang, arbeid og fred. Alle ville ha mulighet til å gå til sengs i en myk seng, varme, mette og trygge. Men verden er ikke rettferdig. Og når nøden blir så stor, er det lett å føle at det ikke nytter. Føle at det er for mange trengende, for mange tiggere, for mange som ønsker seg litt av det vi har. Så mange at det er fristende å snu hodet vekk. Å ikke møte blikket til kvinnen med kaffebegeret, ikke åpne hjertet for barnet som fryser. Det nytter jo ikke allikevel.

Men det nytter. Om vi ikke kan redde alle, så kan vi alle hjelpe noen. Det er politikernes oppgave å trekke de store linjene, lage retningslinjer for hvem som skal få dele godene med oss, og hvem som skal sendes tilbake dit de kom. Skaffe jobb, skole og bopel til de som trenger det, være seg nordmenn, syrere eller andre trengende. Så får du og jeg og egen samvittighet avgjøre hva og hvem vi velger å støtte. Syriske flyktninger, norske narkomane, rumenske tiggere, en skole i Afrika, et barnehjem på Filipinene, Frelsesarmeens suppekjøkken. Det er mange som trenger hjelp. Og vi har betydning. Du har betydning. Uansett om du er tilhengere av å hjelpe dem «der» eller «her», uansett hvilken nød som berører hjertet ditt mest. Uansett hvor mye eller lite penger du har. En dråpe for deg, monner for dem. Hvis vi kjøper en litt billigere julegave til oss selv, en litt rimeligere vin, bruker julebordkjolen fra i fjor ett år til og isteden gir pengene til noen som trenger det, så gjør det en forskjell. Den forskjellen som kanskje gjør at en liten jente ikke sitter frossen, sulten og redd, mens du og jeg går rundt juletreet og synger «Deilig er jorden.»

Ikke engang verdens rikeste land kan hjelpe alle som trenger det. Men alle kan tenne en fyrstikk.

***

Første gang publisert i desembernummeret av Bomagasinet (2015)

Uansett, hvis du ønsker å komme i julestemning litt på forhånd og kanskje også handle inn de siste julegavene, kan et julemarked være en hyggelig opplevelse.

Det arrangeres tusenvis av julemarkeder i Europa den siste måneden før jul, og noen av de absolutte fineste finner du i Tyskland. Markedet i Kiel er kanskje det som nordmenn flest har besøkt, enkelt tilgjengelig som det er, kun en Colorline-overfart fra Oslo. Men vil du oppleve mange markeder på bare en helg, da bør du reise til en annen av nordmenns tyske favoritter, nemlig Berlin. Spredt utover og rundt byen finner du cirka seksti julemarkeder. Og bare et par timers busstur utenfor Berlin, finner du det antagelig flotteste julemarkedet av dem alle. Dresden Striezelmarkt, et av Tysklands eldste og største.

Opprinnelig var det et kjøttmarked

Navnet «Striezelmarkt» kommer fra rullekaken Dresdner Christstollen som ble kalt Strutzel eller Striezel, og markedet ble opprinnelig startet som et kjøttmarked på 1400-tallet. Det varte den gangen kun i en eneste dag, men på 1600-tallet tiltrakk markedet seg stadig flere håndverkere og handelsfolk fra områdene omkring og på1700-tallet ble derfor markedstiden forlenget. Snart var Striezelmarkt et av de mest populære tyske julemarkedene.

Fra 2004 har åpningen av Striezelmarkt skjedd under en økumenisk gudstjeneste i Dresdner Kreuzkirche. Når du går inn porten til Dresdner Striezelmarkt, går du også inn under verdens største erzgebirgiske lysestake, som er hele 13,5 meter bred og mer enn fem meter høy.

Innenfor finner du julepyntede boder, der selgere og kunstnere tilbyr blant annet håndverk, kaker og annet som hører julen til. Det dufter av julebakst, gløgg og regionale godsaker, det stråler fra lys og barneøyne, og det bys på både julesang, blåseorkestre, gluhwein og kulinariske lekkerbiskener. Markedet er i det hele tatt en opplevelse for alle sanser.

3000 kilo med kake

Julenissen er selvfølgelig fast gjest på markedet, hver kveld åpner han en dør i adventskalenderen for barna, og bak hver dør finnes et bilde. Men markedets høydepunkt er utvilsomt Dresdner Stollenfest, som feires andre søndag i advent. Da blir en kjempekake på rundt 3000 kilo bakt, skåret opp og solgt på markedet, og salgsinntektene går til et godt formål.

Et annet av julemarkedets høydepunkter er også konsertene i Frauenkirche, der man kan oppleve juleoratoriet oppført som orgelkonsert. (Det er nesten alltid mulig at få kjøpt billetter ved å henvende seg på turistbyrået i Dresden sentrum.)

Markedet har i år åpent hver dag fra 26. november til 24. desember, og det blir besøkt av rundt 2,5 millioner mennesker hvert år. Ønsker man å unngå det verste folkehavet, så bør man nok derfor legge besøket utenom helgene, men for den som liker liv og røre, så er folkehavet absolutt en opplevelse i seg selv.

Populære julegaver og suvenirer er treskjærerprodukter fra Erzgebirge, Pflaumentoffel (små mannsfigurer av sviske), Pulsnitzer pepperkaker med sjokoladeovertrekk, og selvfølgelig kaken Dresdner Stollen. (Varemerket Dresdner Stollen kan bare benyttes om kaker laget i Dresdenområdet og etter en helt bestemt oppskrift, fastsatt av Stollenschutzverband, Forbundet til beskyttelse av Dresdner Stollen). ‘

Og blir man sliten av å handle julegaver, er det aldri langt til et sted man kan slå seg ned, varme seg på litt gluwein og få seg en liten matbit, enten i eller rett utenfor julemarkedet.

I ferd med å reise seg til gammel prakt

For blir man lei av nisser og julemusikk, har også Dresden mye annet å by på. Den tyske perlen var tidligere kjent som en av Europas aller vakreste byer, men den ble brutalt nedbombet under krigen. I februar 1945, mot slutten av andre verdenskrig, ble mellom 20 000 og 25 000 mennesker drept i byen og store deler av sentrum ble ødelagt. I dag er Dresden igjen på vei til å bli en fantastisk vakker by, der flere av byens flotte bygninger er blitt reist på ny som tro kopier av slik de var før bombingen. Byen kan derfor også i dag skilte med en fantastisk arkitektur.

I gamlebyen – der også julemarkedet ligger – finner du blant annet det imponerende Zwinger-komplekset, Dresden Residensslott, Frauenkirche og Semperoper, som sammen med elven Elben dominerer bybildet i den tyske storbyen.