Mickel er en gutt som jeg for første gang stiftet bekjentskap med for rundt åtte år siden, den gangen var han sju år. En liten gutt, bosatt i en tietasjers blokk i Asker. Han havnet på heisatur med Kiel-ferja, mer eller mindre frivillig. I tillegg var faren syk, stemoren gravid, gutten digga røde sportsbiler og skulle bli verdens beste fotballkeeper. Han hadde en bestekompis, en død mor og en høyst levende stemor og han elsket sjokolade. Han var snill, litt rampete, litt tøff og litt redd. Jeg likte Mickel.
Dessverre var ikke forlaget helt enig. Koselig historie, bra skrevet, men det blir for mye, sto det i returbrevet. Bestem deg for hvilken bok du vil skrive. Han er for ung, skrev de også. Mickel bør være eldre, av hensyn til målgruppen…
Okei, jeg har respekt for forlag, jeg tror de vet hva de snakker om. Ergo delte jeg Mickel opp i tre manus. EN hvor faren var syk. EN hvor Mickel var på Kielferja. Og EN hvor Mickel ble storebror… Det var lett, og antagelig et tegn på at forlaget hadde helt rett. Det VAR for mye i det første utkastet.
Myriam H. Bjerkli 