Bøkene sortert alfabetisk etter tittel.

 

Klikk på tittelen for å gå rett til boken du vil lese om, eller scroll videre nedover for å lese om bøkene i tilfeldig rekkefølge.

• Alex – Pierre Lemaitre
• Alt er mitt – Ruth Lillegraven
• Det som er mitt – Anne Holt
• Elskede Poona – Karin Fossum
• Emma sier nei – Marie Bosson Rydell
• Enken – Fiona Barton
• En moderne familie – Helga Flatland
• Fuglekikkeren – William Shaw
• Gaven – Ellen Vahr
• Glasshjerte – Torkil Damhaug
• Gull – Bente Damhaug
• Hviskeren – Karin Fossum
• I blodet – Dennis LeHane
• Irene – Pierre Lemaitre
• Jeg finder dig altid – Elsebeth Egholm
• Jeg sluttet å telle dager – Caterina Cattaneo
• Jonas Eckel – Karin Fossum
• Kaninjegeren – Lars Kepler
• Kan jeg bli med deg hjem – Marie Aubert
• Krittmannen – C. J. Tudor
• Kvinnen i vinduet – A. J. Finn
• Lewisbrikkene – Peter May
• Lewismannen – Peter May
• Menn som ingen treng – Frode Grytten
• Myrkongens datter – Karen Dionne
• Nullpunkt – Jørn Lier Horst / Thomas Enger
• Onkel Toms hytte – Harriet Beecher Stowe
• Ord for ord – Antologi
• Pappa – en russisk flyktning – Sidsel Mørck
• Pasienten – Trude Teige
• Rett bak deg – Lisa Gardner
• Skyld – Lillian Wirak Skow
• Stalker – Lars Kepler
• Størst av alt – Malin Persson Giolita
• Svarte sekunder – Karin Fossum
• Svarthuset – Peter May

 

Stalker – Ingen krim for sarte sjeler …

Etter å ha lest og ikke helt latt meg overbevise av Kaninjegeren, tenkte jeg at jeg ville prøve en bok til av ekteparet «Kepler.» Det må jo være en grunn til at så mange elsker bøkene deres?

Og ja, etter å ha lest Stalker, skjønner jeg det bedre. Fremdeles er det mye som er usannsynlig og et godt stykke fra troverdig, men ikke verre enn at det er innenfor i denne – tross alt og heldigvis – ganske usannsynlige «seriemorder-sjangeren.» I tillegg kjøper jeg morderens motiv denne gangen, usannsynlig, selvfølgelig, men det henger likevel «på greip» og er faktisk nesten litt rørende.

Lars Kepler er psevdonymet til det svenske ekteparet Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril. Begge var anerkjente forfattere av allmenn skjønnlitteratur før begynte å skrive krim. De har solgt mer enn fem millioner krimbøker i over 40 land.

Omtale fra forlaget:

Stalker er femte bok i suksess-serien til Lars Kepler om etterforsker Joona Linna.

For ni år siden ble presten Rocky Kyrklund dømt til psykiatrisk behandling for et brutalt mord. Selv han husker ingenting av hendelsen. Etter en alvorlig bilulykke lider han av regelmessige blackouter.Sommeren han skal tilbakeføres til samfunnet mottar politiet en filmsekvens av en kvinne i et vindu. Neste dag blir kvinnen funnet død i sitt hjem. Det er ikke bare voldsnivået som får politiet til å tenke på Kyrklunds gamle mord. Så dukker en ny film opp hos politiet.

Politiet kommer ikke til å løse saken uten Joona Linna. Problemet er at Joona har vært forsvunnet i over et år. Nesten alle tror han er død. Nesten alle.

«Stalker» er først og fremst skrevet for å underholde, og det gjør den. Den er intens spennende nesten hele boka gjennom, og definitivt vanskelig å legge fra seg underveis. Boka har en rekke ulike perspektiv og fortellerstemmer, og har en rekke spennende cliffchangere som drar deg videre til neste side, neste kapittel, boka ut, over 500 sider senere …

Lewisbrikkene – Lesverdig, men ikke den beste i trilogien

 «Lewisbrikkene» er den tredje og avsluttende boken i Lewis-serien til Peter May fra de Ytre Hebridene. Også i denne boken følger vi to parallelle historier, en nåtidshistorie og en historie fra hovedpersonen, Fin McCleod, barndom og ungdomstid. 

Forfatteren, Peter May, er født i Glasgow, men i dag bosatt i Frankrike. Han har skrevet en rekke prisbelønte bøker.

Forfatterens hjemmeside finner du her: http://www.petermay.co.uk

Forlagets omtale:

Fin Macleod, nå sikkerhetssjef for en privat eiendom på Isle of Lewis, får i oppdrag å etterforske en bølge av ulovlig jakt på øya. Under etterforskningen gjenforenes Fin med Whistler Macaskill, en lokal krypskytter som var hans bestevenn i tenårene. Whistler har lenge båret på en hemmelighet, og når gjenforeningen plutselig tar en mørk, voldsom vending, innser Fin at sannheten vil være ødeleggende for øya. Lewisbrikkene er den tredje, avsluttende delen i Peter Mays Lewis-trilogi etter Svarthuset og Lewismannen.

Boken starter med en storm, der en helt innsjø forsvinner i løpet av en natt. Tilbake er bare et krater og et fly som tydeligvis har ligget på bunnen av innsjøen i mange år. I førersete sitter restene av en den de antar er en keltisk rockestjerne, Roddy, som også var en av Fin McCleods tidligere venner. Da han finner flyet, er Fin McCleod sammen med en av sine andre barndomsvenner, den sosialt mistilpassede og temperamentsfulle Whistler. En mann som går sine egne veier, og som – til tross for at han er en svært intelligent fyr – nekter å innrette seg etter samfunnets normer. Men hvorfor reagerer han så sterkt på funnet av flyet med den døde i?

Enken – En absolutt godkjent debut

Liker du litt pratsomme thrillere der hovedfokuset er mer på det psykologiske spillet mellom karakterene enn ren politietterforskning, så er «Enken» absolutt verd å lese!

Britiske Fiona Barton, født i 1957, er en erfaren journalist som i en årrekke har skrevet for Daily Mail og andre store britiske aviser. Hun debuterte med Enken i 2016, en debut som et samlet britisk pressekorps ga glimrende anmeldelser. Hun er i dag bosatt i Frankrike. Mer om forfatteren på hennes hjemmeside her: http://fionabartonauthor.com/

Jean Taylor er bare sytten år, da hun gifter seg med Glen. Hun lar Glen bestemme det meste og trives tilsynelatende godt i rollen som husmor, men hun ønsker seg veldig et barn, noe Glenn ikke kan gi henne. Da en to år gammel jente, Bella, blir borte, blir Glen siktet for å ha bortført og drept henne. Han blir frikjent, og blir senere overkjørt av en buss og dør. Mistanken er likevel blitt hengende med ham, og presse og media nærmest beleirer enken hans. Nå som ektemannen er død, kan hun vel fortelle det hun vet?

Om boken:

Jean Taylor er enken etter Glen Taylor. Han ble anklaget, men aldri dømt for, kidnapping og drap av en to år gammel pike. Da Glen blir påkjørt av en buss og dør, står Jean igjen som det eneste sannhetsvitnet. Den sørgende enken blir nedringt av journalister, som vil høre historien hennes.

Var ektemannen skyldig i det grusomme han ble beskyldt for? Og hva visste hun egentlig? Nå når hun endelig er fri, hvilken historie velger hun å fortelle?

Handlingen foregår i løpet av fire år, med start den dagen lille Bella forsvant, samt hyppige tilbakeblikk. Fortellervinklingen skifter stadig, handlingen hopper fram og tilbake, men hvert kapittel starter med dato og fortellernavn, noe som gjør det enklere å holde oversikten. Både enken, journalisten, politimannen, moren og mannen får selv fortelle deler av det som skjedde. Slik får vi sakte presentert stadig nye biter av puslespillet.

Fuglekikkeren. Et godt valg for deg som ikke er så glad i krim.

Fuglekikkeren har mye av den samme oppbyggingen som Peter Mays kjente trilogi fra Hebridene, med vekselvis tilbakeblikk  på etterforskerens bakgrunn, og vekselvis løsning av et ferskt mord. Dette er bøker der etterforskernes oppveksthistorier er vel så viktige som  kriminalgåten og god lesning også for den som vanligvis ikke er så begeistret for krim.

William Shaw, født 1959, er en tidligere prisbelønt musikkjournalist og forfatter av flere sakprosabøker. Han debuterte som krimforfatter med boken A song from dead lips i 2013 og har senere gitt ut totalt fire bøker i denne serien. I 2016 kom krimromanen The Birdwatcher.

Forlagets omtale:

Politibetjent William South har én grunn til ikke å delta i en drapsetterforskning: Han har selv drept. Men offeret i denne etterforskningen var hans eneste venn; også han med en lidenskap for fuglekikking. South får den viljesterke politietterforskeren Alexandra Cupidi, som nylig har blitt rekruttert til Kent-kysten fra London, som partner. Sammen finner de et lik, mørbanket på et soverom, i en oppbevaringsboks. Kun ekstremt raseri kunne drept en mann på denne måten. Dette vet South noe om. De finner tidlig en mistenkt: Donnie Fraser, en landstryker fra Nord-Irland. Hans opphold i Kent gir William en dårlig følelse – fordi han kjente ham som gutt. Når fortiden nærmer seg ønsker William å komme den i forkjøpet. For samtidig som han desperat undersøker forbindelsene, vet han at forbrytelsen neppe kan sammenlignes med den store løgnen fra hans egen barndom. Fuglekikkeren er en historie full av spenning, intelligens og spesielle bånd mellom fedre og sønner, sorg og skyld, og å møte sitt innerste mørke. 

Vi følger politimannen Wiliam South, som svært motvillig blir involvert i mordetterforskningen på Robert Raynor, en nabo han pleide å omgås. Etterforskningen blir ledet av kriminalbetjent Alexandra Cupidi, som nylig har flyttet til kysten ved Kent, sammen med sin trassige tenåringsdatter Zöe.

Nullpunkt – En forrykende thriller!

Jørn Lier Horst og Tomas Enger er begge tidligere Gyldendal-forfattere. De har nå kommet med sitt første samarbeidsprosjekt, thrilleren Nullpunkt. Dette er den aller første utgivelsen på Capitana forlag, et forlag som Lier-Horst eier deler av.

Mer om forfatterne finner du på deres hjemmesider: www.jlhorst.com – www.thomasenger.net

Jeg har flere ganger både hørt og lest Jørn Lier Horst si at han neppe noen gang kommer til å skrive om seriemordere. Siden det er få av dem i Norge ble det for usannsynlig, han foretrakk å holde seg nærmere virkeligheten. Det var før, for den virkeligheten har han definitivt forlatt i sitt nye samarbeid med Thomas Enger og thrilleren «Nullpunkt», og hvis du ikke legger altfor stor vekt på hvor sannsynlig – eller helst usannsynlig – morderens motiv og framgangsmåte er, så er det blitt en forrykende spennende thriller utav det ferske samarbeidet.

Forlagets omtale:

Oslo 2018. Den tidligere langdistansedronningen Sonja Nordstrøm dukker aldri opp til lanseringen av sin omstridte selvbiografi EVIG ENER. Og da kjendisbloggeren Emma Ramm (24) oppsøker Nordstrøms ulåste hjem senere samme dag, finner hun spor etter basketak. Et startnummer, et 1-tall, er festet til Nordstrøms fjernsyn.

Politiførstebetjent Alexander Blix (45) sliter fortsatt med ettervirkninger av en gisselsituasjon 19 år tidligere, der han skjøt og drepte faren til en fem år gammel jente. Han får jobben med å lede etterforskningen av forsvinningsmysteriet. Spor etter Nordstrøm dukker opp på ulike steder og til tidspunkt som virker å være del av en nøye uttenkt plan.

Omstendighetene tvinger Emma og Blix til å begynne å samarbeide. På hver sine måter forsøker de å avsløre og stoppe en metodisk og nådeløs drapsmann med en åpenbar appetitt på dramatikk. Han ønsker oppmerksomhet. Og han har bare så vidt satt i gang spillet …

Nullpunkt starter nervepirrende med et tilbakeblikk på en skyte-episode, der politietterforsker Blix ender med å skyte en far som holder datteren sin som gissel. Deretter skifter vi til en like dramatisk nåtid. Den tidligere idrettsstjernen Sonja Nordstrøm forsvinner før lanseringen av sin selvbiografi og en dansk landslagspiller blir funnet drept i Nordstrøms båt på Hvaler og i en åpen grav ringer det første offerets mobil. Seriemorderens nedtelling har startet, leken er i gang, og landslagspilleren er bare den første av en rekke ofre, alle offentlige kjente personer.

Jeg finder dig altid – Spennende, men litt for mye av det gode

Jeg kjøpte denne boken fordi hovedpersonen lider av samme «sykdom» som meg, prosopagnosia / ansiktsblindhet. Forfatteren er en av Danmarks mest solgte forfattere, men helt fersk for meg, og når jeg ser utgivelseslisten hennes, så burde jeg definitivt ha oppdaget henne tidligere. Elsebeth Egholm, som er født i 1960 og bosatt i Danmark, har skrevet i hvert fall 16 bøker, hvorav flere er filmatisert.

Mer om forfatteren finnes på hennes hjemmeside her: http://www.elsebethegholm.dk/

 

Forlagets omtale:

Han ved, hvor hun er. Hun er på flugt. Og det er ikke første gang …

Rina kan ikke genkende ansigter. Hun er læge, men om natten lever hun et dobbeltliv: For at kompensere for sit handicap og selvbehandle en svær barndom klatrer hun på høje bygninger og laver anonym street art under navnet Private Eye.

Men en nat går det galt. En ung mand styrter i døden tæt på Prismet i Aarhus, hvor hun netop har klatret. Og da hun kommer hjem, bliver hun overfaldet af en mand med en kniv. Ting begynder at ske, og hun ved, at nogen er efter hende. Da efterforskeren Helge Stanek konfronterer hende, har hun sine egne grunde til at lyve, og han har sine egne grunde til at acceptere løgnen. Han forsøger at beskytte hende, men da Rina bliver mistænkt for drab, må hun flygte fra både politiet og sin ansigtsløse forfølger. Og det er ikke første gang, hun er på flugt.

Bokens hovedperson kalles Rina, forkortet av Katarina. I dag jobber hun som lege, men har hatt en brokete barndom og et ungdomsliv, der hun trivdes blant byens taggere. Fremdeles har hun et behov for spenning, det får hun utløp for ved å klatre, gjerne oppover byens høyeste bygninger natterstid.  I tillegg er hun ansiktsblind, hun sliter med å gjenkjenne ansikter. Rina er en tøff dame, vant til å greie seg selv, og kan på mange måter minne om en litt mer veltilpasset Lisbeth Salander.

En natt hun er ute og klatrer, blir en annen ung klatrer sparket ned fra et tak i nærheten og drept. Samme kveld blir hun selv overfalt. Har det en sammenheng? Den litt uortodokse politimannen Helge Stanek blir satt på saken.

I blodet – En fantastisk roman du absolutt bør lese!

I blodet ble utgitt på norsk tilbake i i 2003, men siden det i disse dager stadig dukker opp det jeg kaller «hybrider», altså romaner  som både er thrillere / krim og oppvekstromaner, tenkte jeg at jeg ville lese denne på ny. Dette var nemlig en av de første «hybridene» jeg leste. Og konklusjonen er den samme i dag, som den var i 2003:

«I blodet» er en utrolig sterk bok, uansett hva slags sjanger-merkelapp man velger å bruke. Jeg velger rett og slett å kalle den for en fantastisk god roman.

***

Dennis Lehane er en amerikansk forfatter. Han har skrevet flere prisbelønte bøker, blant annet Et glass før krigen og The New York Times-bestselgeren I blodet, som senere ble adaptert til den Oscar-belønte filmen Mystic River

Forlagets omtale:

I blodet er en mørk og skjebnetung psykologisk thriller som høstet lovord fra et samlet kritikerkorps i USA. Da de var gutter var Sean Devine, Jimmy Marcus og Dave Boyle venner. Men en dag stoppet en fremmed bil i gata deres. En av dem ble med i bilen, de to andre ikke – og noe forferdelig skjedde. Noe som ikke bare gjorde slutt på vennskapet deres, men forandret dem for bestandig. Tjuefem år seinere er Sean etterforsker i politiet og Jimmy har lagt forbryterkarrieren bak seg og driver sjappa på hjørnet. Dave forsøker å holde ekteskapet sitt sammen og å holde demonene fra livet. Demonene som egger ham til å gjøre forferdelig ting. Datteren til Jimmy blir funnet drept og med ett er livet til de tre vennene på nytt bundet sammen av en forferdelig hendelse.

Fortellingen starter i Boston midt på syttitallet. Tre venner, Jimmy, Dave og Sean, krangler og sloss midt i boliggata, da en bil med to menn kommer kjørende og stopper. De elleve år gamle guttene tror det er en politibil. Mennene gir guttene beskjed om å sette seg inn, og den ene gutten, Dave, gjør som han får beskjed om. De to kameratene står tilbake og ser bilen og kameraten forsvinne.

Alex – Takler du sultne rotter og grusomme dødsscener?

Pierre Lemaitre er født 1956 i Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. Alex var hans første roman på norsk. Siden kom Irène og med Camille er Verhoeven-trilogien komplett. I 2013 vant han den prestisjetunge Goncourtprisen for sin roman «Vi ses der oppe.» Lemaitre har vunnet den store britiske CWAs International Golden Dagger tre ganger, for Alex, for Irène og for Vi sees der oppe.

Alex, er akkurat som forgjengeren Irène, spekket med detaljerte grusomheter. Som kriminalroman er den likevel hakket bedre, med en fantastisk intrige, mange spennende tvister og en slutt til ettertanke. Det er kanskje derfor Aschehoug forlag valgte å gi ut denne først?

Forlagets omtale.

Hvem kjenner egentlig Alex? Hun er vakker. Sexy. Tøff. Er det derfor hun er blitt kidnappet, innesperret og utsatt for det utenkelige?

Overbetjent Camille Verhoeven og hans menn famler i blinde: ingen mistenkte, ingen ledetråd, og håpet svinner fra time til time. Det eneste de vet, er at en kvinne er blitt revet vekk fra fortauet på en gate i Paris og kastet inn i en hvit varebil. Men når politiet finner ut av hvor hun har vært innestengt, er situasjonen langt ifra den de trodde.

Det starter med en kidnapping, en ung, ukjent kvinne blir kidnappet på gaten i Paris. Alex – som er kvinnens virkelige navn – er en vakker kvinne som vekker menns begjær, men innestengt i et bur omgitt av sultne rotter har hun ingen glede av skjønnheten sin. Selvoppholdsdriften, staheten og den skarpe hjernen derimot, det får hun desto mer bruk for.

Mens hun holdes fanget under grusomme omstendigheter som vi får svært grundig beskrevet, leter politiet, den kortvokste overbetjenten Camille Verhoeven og hans menn, etter henne. De finner de opplysninger som gjør dem nysgjerrig på den bortførte kvinnen. Hvem er hun egentlig?

Menn som ingen treng – Om menn som ikke helt får det til. Og om kvinnene som ikke trenger dem …

I «Menn som ingen treng» finner vi ti noveller om menn som sliter. Menn som ikke helt får det til.  Og kvinner som ikke trenger dem …

Frode Grytten (f.1960) er opprinnelig journalist, men ble forfatter på heltid i 1999. Han har vunnet Brageprisen og blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris for boken «Bikubesesong.»  og mottatt Rivertonprisen for romanen «Flytande bjørn»  i 2005. 

Forlagets omtale:

«Menn som kjører vekk. Menn som blir igjen. Menn som krasjar nye bilar. Menn som er på veg ned. Menn med for mykje gjeld. Menn med uvanlige kjønnsorgan. Einsame menn. Fredelige menn. Valdelige menn. Ærlige menn. Kriminelle menn. Menn ein stad midt imellom. Menn frå Rjukan. Menn frå Lillestrøm. Menn frå Fyllingsdalen. Menn frå Warszawa. Menn i eit nytt og skrudd Noreg. Menn som treng kvinner. Menn som treng menn. Menn som ingen treng.»

Novellene i «menn som ingen treng» er alle velskrevne, ofte kontrastfylte og urovekkende. Et par av novellene har også ganske dramatisk ytre handling, som novellen Finnmark, men i de fleste er det allikevel ikke den ytre handlingen som gjør kvaliteten, men den indre uroen til personene og den vibrerende underteksten vi mer enn aner mellom linjene. 

Side 17. Etter at vi hadde lege saman, tenkte eg at ho var alt eg hadde ønskt meg, og no var ho tapt for meg. Ho måtte også ha visst det då ho tok meg hit. Dette var ikkje måten å gjøre det på. Dette var ein måte å gjere det slutt på.

Kan jeg bli med deg hjem – Litt monoton, men velskrevet debut.

Novellesamlingen «Kan jeg bli med deg hjem» kom ut på Oktober forlag i 2016, og er Marie Auberts debut som forfatter. Samlingen består av ni noveller, alle med den samme mørke grunntonen. Her er mange som håper på mer enn de får og som bærer på skam fordi de ikke greier å være de personene de ønsker å være. Det er ikke bare «de andre» som skuffer i disse novellene, de skuffer også seg selv.

Marie Aubert er født i 1979 og bosatt i Oslo. Vanligvis jobber hun som informasjonsrådgiver i Kagge forlag.

Forlagets omtale:

I de ni novellene i denne boka er det kort vei fra lengsel til skamløshet og videre til overtramp. En sliten pappa slår datteren sin og må hindre henne i å sladre. En seksten år gammel jente lurer seg inn i et hus som ikke er hennes. En ung kvinne får blåmerker og vet ikke om hun liker det. En mann drar til Sør-Amerika med sin kone for å adoptere en gutt, men trekkes i stedet mot en litt for stor jente. Det handler om mennesker i oppbrudd ? fra vennskap, ekteskap og kjæresteforhold. Alle gjør ting de skammer seg over, men klamrer seg til forestillingen om at det finnes noe som er større enn det de forlater.

Fellestemaet for de ni novellene er forhold, forhold mellom kjærester, mellom venner, mellom foreldre og barn. Og en stor dose håp, skam og skuffelse ?

Min favoritt er novellen «Carla.» Et ektepar drar til Sør-Amerika for å hente et barn, en tre år gammel sønn.  Adoptivsønn, og mens kvinnen straks føler all den morskjærlighet man kan forvente for det foreldreløse barnet, er ektemannen heller følelsesløs. Isteden knytter han seg til seks år gamle Carla, ei jente som ifølge konen både er «for gammel» og usjarmerende. Og derfra går det bare nedover ?

Jeg likte også svært godt den novellen som kanskje skilte seg mest fra de andre i boken, både tematisk og innholdsmessig, novellen Storebror. En vemodig novelle om hvordan Henrik prøver å takle det å ha mistet en lillebror han aldri fikk bli kjent med, samt å beskytte moren mot sorgen.

Han passet på å ikke snakke om babyer hjemme, eller om folk som døde. Etter at han begynte på skolen og lærte å lese, sto han opp før mamma og pappa og tok inn avisen, og hvis det sto noe om små barn eller gravide damer der, kastet han den.

Gaven – En interessant historie som slutter litt for tidlig.

Gaven er historien om Anne Brannfjell, en «klok kone» som levde på 1800-tallet. Romanen er skrevet av hennes tipp tippoldebarn, Ellen Vahr. Gaven er Vahrs debut som skjønnlitterær forfatter, og boken ble nominert til Bokhandlerprisen.

Forlaget om boken:

Siden hun var liten, har husmannsjenta Anne visst at hun er født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. I stedet for å være stolt over denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes.

Vinteren 1841 reiser Anne fra Vardal til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone. Hun har valgt den veien hun tror er den rette. Det eneste hun har med seg er noen tørkede planter, en sort bok og en hemmelighet. Livet i Christiania er ikke som hun hadde trodd, og det er først da hun tror at hun har mistet alt, at Anne finner kraften til å stole på hvem hun er.

Gaven er en historie om dyp fattigdom, svik og krenkelser, men det er også en kjærlighetshistorie om mot, håp og om å finne veien hjem.

Omslaget kan minne om en «dameroman» og det gir ikke helt feil inntrykk. «Gaven» har også mange trekk som kunne vært hentet fra en serieroman, mange av serieromansjangerens klisjeer, gjentagelser og litt omstendelige oppbygging, finner man også i denne romanen. I tillegg kunne romanen gjerne vært bok nummer en i en lengre serie, siden vi i hovedsak følger Annes vei fram til hun tar «gaven» i bruk, og langt mindre om det lange livet hun levde som «klok kone.»

Gaven er ingen bok for den som er ute etter en korrekt historisk biografi, og heller ikke for den som er på jakt etter en roman med et språk som skiller seg positivt ut. Dersom man derimot er ute etter en lettlest underholdningsroman om et spennende kvinneliv i en vanskelig tid, så er Gaven et godt valg.

Irène – Liker du grotesk krim så er denne noe for deg.

Pierre Lemaitre er født 1956 i Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. Alex var hans første roman på norsk. Siden kom Irène og med Camille er Verhoeven-trilogien komplett. I 2013 vant han den prestisjetunge Goncourtprisen for sin roman «Vi ses der oppe.» Lemaitre har vunnet den store britiske CWAs International Golden Dagger tre ganger, for Alex, for Irène og for Vi sees der oppe.

Irène er en svært godt gjennomtenkt thriller, med et par fascinerende tvister på slutten. Selv hadde jeg en anelse om hvem morderen var relativt tidlig, men visshet fikk jeg allikevel ikke før det nærmet seg slutten. En slutt som for øvrig er en virkelig thriller, en voldsom kamp mot klokken, der leseren allerede på forhånd har fått beskrevet det grusomme utfallet, dersom politier kommer for sent.

Forlagets omtale:

Overbetjent Camille Verhoeven befinner seg i en uvanlig periode i livet. Han er lykkelig gift med den vakre Irène og skal snart bli far. Men når en ny drapssak lander på pulten hans, et dobbeltdrap som er så ekstremt at selv de mest hardbarkede blant kollegene blir forferdet, får han bange anelser. Det virker ikke som det ligger noe motiv bak skrekkscenariet, men da det dukker opp en forbindelse til minst ett tidligere uløst drap, blir det klart at de har med en seriemorder å gjøre. Pressen er raskt og skadefro på banen og setter særlig Verhoeven i et dårlig lys. Men det er Verhoeven som står bak det store gjennombruddet: Dobbeltdrapet er en nøyaktig kopi av en scene i Bret Easton Ellis – bok American Psycho, og det skal vise seg at morderen lar seg inspirere av flere kriminalforfattere.

Grusom er på mange måter et dekkende ord for romanen. Selv om den absolutt er velskrevet spennende og intrikat, så er den først og fremst grusom. Så detaljert er de voldelige detaljene, at jeg undrer meg om det er nødvendig. Gjør det virkelig boken bedre? Trenger vi å få virkelige groteske mord og tortur så detaljert og grundig beskrevet, ikke bare en gang, men både i politiets rekonstruksjoner og morderens egne ord? Jeg er i tvil. Når man får så grusomme handlinger detaljert beskrevet så mange ganger, mister det – i hvert fall på denne leseren – effekten. Og det var vel neppe forfatterens hensikt?

Brystene er overstrødd av brennmerker fra sigaretter. Høyre bryst er skåret av. Det henger fast i resten kroppen etter noen strimler av kjøtt og hud. Venstre bryst er flenget opp ved brystvorten. Sårene er dype og går helt inn til beinet. Det er tydelig at den unge kvinnen ble bundet fast. De dype merkene syntes godt, lik brannsår, og er antagelig forårsaket av et tykt tau. Det tredje fotografiet er et nærbilde av hodet. Noe så grusomt. Ansiktet er et eneste stort sår. Nesen er slått inn. Munnen er skåret opp fra øre til øre. Det er som om offeret stirrer tilbake fra papiret med et grufullt smil. Alle tennene er knust. Det er ingenting igjen, annet enn denne parodien på et smil.

Et sikkert vårtegn: Vårkatalogen til Liv forlag.

 

 

Halvannen meter med snø og fjorten kalde minusgrader gir riktignok ikke den helt store vårfølelsen, men heldigvis så vet jeg allikevel at den nærmer seg. Og like sikkert som at snøen vil tine og forsvinne, så vil jeg også i år kunne glede meg over en rekke nyutgivelser på forlaget jeg driver.

Vårkatalogen er nå nærmest klar, og den inneholder en rekke spennende titler. Bøker for både voksne, ungdom og barn, krim og romaner, poesi, noveller og sakprosa.

Glasshjerte – Annerledes og godt skrudd sammen.

Torkil Damhaug har så langt skrevet ni romaner, hvorav seks er krim. For to av kriminalromanene har han mottatt Rivertonprisen.

Les mer om forfatteren på Wikipedia her: https://no.wikipedia.org/wiki/Torkil_Damhaug

 Forlagets omtale av boken:

Robin og Mikkel er brødre. Robin blir vitne til det grusomme som skjer med kusinen deres, Amina. Han kan ikke hjelpe henne, og heller ikke hente hjelp.Robin er ute av stand til å uttrykke hva han har sett. Mens Mikkel vet noe han ikke vil fortelle. Ikke til noen.

Glasshjerte er en fortelling om å kjenne igjen ondskapen når du møter den. Og om å streve med å forstå hvem du selv er. Men den handler også om hvor langt et menneske våger å gå for å holde fast ved kjærligheten.

I motsetning til de fleste norske krimforfattere har Torkil Damhaug ingen fast hovedperson. Derfor møter vi nye miljøer og karakterer i hver nye roman. I Glasshjerte møter vi brødrene Mikkel og Robin. Yngstemann Robin har en hjerneskade, eldstebroren Mikkel på 19 er hans trofaste hjelper og beskytter. Foreldrene er skilt, og de to guttene bor sammen sin mor, som er kunstmaler. Faren er en kjent skuespiller. En dag blir en 16 år gammel jente, Amina, borte.

Svarthuset – Mørk, dyster og ganske så fantastisk!

«Svarthuset» kom først ut i Frankrike, og har siden gått sin seiersgang verden rundt. Kriminalromanen er hyllet av både lesere og kritikere og tildelt en rekke priser. Den vant blant annet «The Barry Award», som årets beste krim i USA i 2013.
Forfatteren, Peter May, er født i Glasgow, men i dag bosatt i Frankrike. Han har skrevet en rekke prisbelønte bøker.
Forfatterens hjemmeside finner du her: http://www.petermay.co.uk/

Forlagets omtale:
Et bestialsk mord på Isle of Lewis ligner et annet mord begått på fastlandet noen måneder tidligere, og etterforsker Fin Macleod blir sendt fra Edinburgh for å bistå i saken. Fin er selv oppvokst på denne øya i Ytre Hebridene, og mordutredningen blir samtidig en reise tilbake til hans egen vanskelige oppvekst.
Fin møter personer og steder som han tidligere har flyktet fra. Det vakre, men ødslige landskapet fører ham tilbake i tiden. Klippeøya An Sgeir, fuglefjellet ute i Atlanterhavet der øyas unggutter har sin manndomsprøve på den årlige gugajakten, bærer en hemmelighet som Fin helst ikke vil vite om. Jo nærmere saken kommer en oppklaring, jo nærmere kommer han selv en farlig konfrontasjon med fortiden.
Svarthuset er første bok i Peter Mays Lewis-trilogi om etterforsker Fin Macleod.

«Svarthuset» utspiller seg i landsbyen Cobost, på øya Isle of Lewis, helt nord på Ytre Hebridene.
Et kjærestepar har planer om å få seg en hyrdestund i et gammelt båthus. Isteden finner de en naken mann hengende fra en bjelke. Magen er kuttet åpen, tarmene henger ut av buken. Det minner om et annet mord som skjedde noen uker tidligere, i Edinburgh.

Lesetips: «Alt er mitt» av Ruth Lillegraven

Hvis du trenger noe spennende å lese i disse coronatider, så anbefaler jeg gjerne denne:

Hviskeren – Denne hadde jeg gledet meg til lenge!

Karin Fossum debuterte i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som hun fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Karin Fossums kjente kriminalromaner har etterforskeren Konrad Sejer i hovedrollen.  I tillegg til de suksessfulle krimbøkene har Fossum skrevet flere novellesamlinger og romaner. og hun har vunnet en rekke priser for bøkene, deriblant Brageprisen og Rivertonprisen. ( To ganger.)

Forlagets omtale:

Ny Sejer-roman fra Karin Fossum! Ragna Riegel jobber på Europris og bor alene i barndomshjemmet. Nå er foreldrene hennes døde og den eneste sønnen har flyttet til Berlin og de har nesten ingen kontakt. Bare ett og annet jule- og bursdagskort. Ragna lever livet sitt innen strenge rammer: hun liker jobben fordi den er full av rutine, hun liker å sitte på samme sete i bussen hver dag, hun liker å handle det samme i nabolagsbutikken hver dag. Hun må ha orden på livet. Og det har hun, inntil den dagen hun finner et brev i postkassen med hennes navn på konvolutten og en utvetydig trussel skrevet med store blokkbokstaver på arket inni. Brevet gir støtet til et mareritt der Ragna Riegel blir truet på livet av en ukjent fiende. Der hun merker at hun må ta alle midler i bruk for å forsvare seg. Romanen tar form av Konrad Sejers avhør av Ragna Riegel etter at det verste er skjedd. Etter at alt er for seint. Gjennom avhørene forsøker Sejer å lokke fram sannheten om det som er skjedd. Men er Ragna sannferdig? Eller fører hun omgivelsene grundig bak lyset. Det blir det Sejers oppgave å finne ut av.

Hviskeren av Karin Fossum. Utgitt av Cappelen Damm.

«Hviskeren» startet først etter at forbrytelsen har allerede skjedd. Vi følger med Sejer inn i avhørsrommet, der han prøver å finne ut bakgrunnen for det som har skjedd. Hva har fått bokens egentlig hovedperson, Ragna Riegel – en ganske usynlig kvinne – til å gjøre noe så forferdelig? Hva selve forbrytelsen går ut på, får vi ikke vite før i sluttscenene, de skal jeg derfor ikke røpe her. Selve forbrytelsen er heller ikke det viktigste i denne romanen, her er det forbryterens psykologi og samspillet mellom Riegel og Sejer som er det viktige.

Randa Riegel er en kvinne du neppe ville snudd deg etter på gaten, og hun framstår som en svært ensom kvinne, selv om hun faktisk har en sønn. Sønnen er bosatt i Berlin, og den eneste kontakten hun har med ham, er kortene som dukker opp i postkassen før hver jul. Hun lever et rutinepreget liv, hver dag tar hun bussen til jobb, og hun handler alltid i den samme dagligvarebutikken. Livet hennes består av faste rutiner hun er opptatt av å følge. Hun jobber på Europris, men hadde noen spurt deg ved utgangen hvordan hun så ut, er sjansene store for at du ikke ville husket det. Det at hun i tillegg har ødelagt stemmebåndene, slik at hun bare kan hviske, gjør også sitt til at hun fremstår ekstra unnseelig. I avhørsrommet fungerer det allikevel motsatt, her vet vi at kvinnen har noe spennende å fortelle, og det at hun hvisker gjør at vi – og Sejer – er nødt til å lytte desto bedre.