Sammenblanding av debatter? 1)Ytringsfrihet for enhver pris? 2)Muslimers voldsomme trusler mot vesten.

Jeg ser at det forrige innlegget mitt har vakt reaksjoner. Og det er selvfølgelig bra. Men det som slår meg er at så utrolig mange av kommentarene er mest opptatt av de fundementalistiske muslimenes hissige reaksjoner. Mens innlegget mitt jo i hovedsak omhandlet at jeg synes det var unødvendig og dumt av Magazinet ( og andre aviser ) å med vilje og hensikt gå inn for å såre andres religion under dekke av ytringsfrihet.

Slik jeg ser så er dette to forskjellige debatter som her sklir over i hverandre.

Debatt 1 går på om man faktisk skal og bør skrive hva som helst under dekke av ytringsfriheten, uansett hvem og hvor dypt man måtte såre.

Min påstand her er at Magazinet slett ikke gjorde dette for ytringsfrihetens skyld, men at de ønsket å provose fram splid. De lyktes, og de bruker ytringsfriheten som en unnskyldning for å gjøre det. Og i mine øyne så er det misbruk av ytringsfriheten.

Misbruk av ytringsfriheten!

Jeg sitter og hører på diskusjonene om karikaturtegningene av Mohammed på diverse fjernsynstasjoner, og blir bare trist. Trist fordi den kristne avisen Magazinet har lykkes i å fornærme store deler av verdens muslimske befolkning, trist for at de bruker ytringsfriheten som et skjold de gjemmer seg bak for å gjøre det.

Jeg er en ivrig tilhenger av ytringsfriheten, og av at vi har lov til å trykke og skrive hva vi vil. Men jeg er også tilhenger av at man har respekt for, og tar hensyn til hverandre. Det at man har rett til å gjøre en ting, betyr faktisk ikke nødvendigvis at det er riktig å gjøre det!

Jeg hater migrene!

Jeg hater bortkastede dager hvor alternativene mine er begrenset til enten å ligge med hodet godt gjemt under dyna, mens hodet verker og kvalmen truer, eller å dope meg ned slik at jeg befinner meg i en halvsløv døs, med hodet fullt av bomull og en tunge som føles tre ganger så stor.

Jeg hater tåkedager hvor jeg ikke får gjort noefornuftig, ikke sagt noe fornuftig, hvor tungen slå krøll på seg og hodet er fullt av ingenting annet enn trekantmerkede piller.

Jeg hater dager hvor trekantpillene ikke legger seg til hvile, men kommer i retur sammen med mat jeg ikke kjenner igjen å ha spist, og ansiktet som stirrer tilbake mot meg fra baderomsspeilet er grått og uten mimikk.

Jeg hater migrene!

Bak mørke solbriller.

Stille
søker jeg gjemsel i skyggen
gnir smerten utover sofaputen

migrenen døser bak pannen
et lite søvnig stikk

– har du det trangt der inne?

Gucci og jeg
vi liker ikke lys i kveld

men
du må gjerne være hos meg

du kan få speile deg
i mine døde øynes

skjulested.

Slår du kjerringa di fremdeles? Eller har du sluttet?

Drept fordi hun ville se fjernsyn… Drept av kjæreste pga. sjalusi… Drepte kona fordi hun ville gå fra ham… Dette er bare noen av overskriftene den siste tiden. Kan vi leve med å ha det slik?

I følge en avisoverskrift tidligere i uken, så blir ett av tre mord begått av den dreptes nåværende eller tidligere partner. Og den drepte vi snakker om her er i all hovedsak en kvinne. Og den som dreper er en mann.

I tillegg til de som blir drept, så har krisesentrene landet rundt større søkning enn noensinne, og et ukjent ( men stort ) antall kvinner går rundt med voldsalarm, eller lever på ukjent adresse. På flukt fra en som de engang elsket. På flukt fra en som ofte hevder at han fremdeles elsker.

Hva er det som gjør at altfor mange menn mener at de har rett til å styre kvinners liv? Både mens de er sammen, og etterpå? Og som mener at hvis kvinnen ikke lar seg styre, så har de rett til å utøve makt for å oppnå det de vil? Hva er det som gjør at menn som gjerne kan framstå som kjernekarer i nabolaget, kanskje er personlig kristne, og ser ut som deg og meg, går hjem til den de sier de elsker høyest, og voldtar, slår, mishandler, dreper?

Stakkars, syke feiginger!

Hva er det med folk i «flybransjen»? Halvparten av Sas-pilotene går og sykmelder seg, men det er selvfølgelig ingen aksjon. Ingen aksjon? En akutt flyger-influensa da kanskje?

Nå har vi i lengre tid vært plaget med at flygerlederne har så dårlig psyke at de er nødt til å sykemelde seg med tanken  på at de kanskje, om noen år, må flytte arbeidsplass eller bytte jobb. ( Hvordan er det med deg, er du garantert at arbeidsplassen din består om x antall år? )

Og nå har SAS pilotene tydeligvis funnet ut at å melde seg syke er løsningen for å unngå omorganisering…

Det er feigt!

Kristina – saken

Jeg ønsker meg noen ganger tilbake til ungdommen. Til tross for usikkerhet vedrørende egen person, så var resten av verden enkel. Sort var sort, og hvitt var hvitt, og det fantes ingen gråsoner. Jeg er ganske sikker på at jeg den gangen villle ha visst hva som var rikig i Kristina – saken også. Det ville vært å la faren få viljen sin, å holde henne i kunstig i live på ubestemt tid. Så lenge det er liv er det håp…

I dag er jeg langt mer usikker. Jeg skjønner faren, han har akkurat mistet kona si, nå ligger alt hans håp i at datteren overlever. Og han mener å se tegn på at hun reagerer, på at hun fremdeles kan ense verden rundt seg. Hvis han har rett, så er saken like enkel i dag; Kristina bør få all den tiden hun trenger…

Men hva hvis det er legene som har rett? Hva hvis jenta i virkeligheten uansett er fortapt, hva hvis bevegelsene hennes bare er spasmer, hjernen hennes er død og hun uansett aldri vil kunne våkne opp igjen? Da driver de akkurat nå å seigpiner ei lita forsvarsløs jente…

Hva mener du? Ikke nødvendigvis om denne spesielle saken, men rent generelt? Hvor lenge bør man holde folk kunstig i live? Og når bør man la dem få fred? Hva ønsker du at dine pårørende skal gjøre hvis det er du som har uflaks?

 

 

 

Nyttårsforsetter er noe herk…

Nytt år, nye løfter… eller rettere sagt: Nytt år, gamle løfter…

Etter mange julebord
med akevitt og ribbesvor
så er det tid for store ord
om slankekur og sjoko-kutt
samt daglig trim og røykekutt

– det minner faktisk om i fjor!

*****

og året før der, ogåret før der…

Hvordan går det med dine?

Sunday, bloody sunday!

På peisen brenner en kubbe, gubben er avgårde for å kjøpe søndagsaviser, og utenfor vinduene skinner sola. Det er søndag, og tid for familiehygge og kos. Eller?

Vinduene burde vært vasket, de burde ha vært vasket for lenge siden, men i snøvær kan man alltids late som man ikke ser det. Og nårman er på jobb på ukedagene, så ser man det selvfølgelig ikke. Ikke fullt så lett å overse i strålende solskinn en søndag formiddag…

I kjelleren roper klesvasken, alt tøy som kke er vasket skal vaskes, alt tøy som er vasket skal tørkes, alt tøy som er tørket skal brettes, alt tøy som er brettet skal legges på plass, men i skapene der det skal legges å plass er det ikke plass, bare rot…

I gangen roper guttungen, snart er det hådballkamp, hvor er klærna mine, vi må kjøre, nå må vi virkelig kjøre, og du husker vel at du skal stå i kiosken? Mamma? Mamma?