Myriam H. Bjerkli

Meny

  • BØKENE MINE
    • 2007 – Cyprianus
    • 2009 – Mickel i mål
    • 2010 – Rock`n roll baby
    • 2010 – The Gambia
    • 2017 – Lille Linerle
    • 2019 – Stella Polaris
    • 2020 – Djevelens yngel
    • 2021 – Engelens fall
    • 2022 – Grønnøyd monster
    • 2023 – Elskede Emilie
  • BIOGRAFI
  • BLOGG
  • I MEDIA
  • LESETIPS
  • PRESSE-INFO
  • REISEBREV
  • SKRIVETIPS
  • myriam_h_bjerkli

  • Skriv inn emailadressen din for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.

  • Nylige innlegg

    • Påskekrim 2023
    • «Elskede Emilie» kommer 7. mars
    • Få lese-inspirasjon i Andebu 15 februar!
    • Alle gode ting er tre? Nominert til Sølvkniven for tredje gang!
    • På drapsrunde i Sandefjord
  • Nyeste kommentarer

    • Gro Jeanette Nilsen til Påskekrim 2023
    • Velkommen til Debatt1! til Fast skribent på Debatt1
    • "Datter savnet", Cobens beste bok? Forhåpentligvis ikke ... til Harlan Cobens beste bok? Forhåpentligvis ikke …
    • Minneskogen. For en bok! Intens, troverdig og fullstendig sprø!  til Minneskogen. Intens, troverdig og fullstendig sprø!
    • Minneskogen. For en bok! Intens, troverdig og fullstendig sprø!  til Elskede barn – En god start på leseåret 2021!
  • Arkiv

  • Tags

    100 skrivetips 100 skrivetips for amatører andebu bibliotek anmeldelse ark bokhandel barn bokanbefaling Bokanmeldelse bokbad boksignering bøker djevelens yngel drap død engelens fall foredrag forfattere forfatterspire forfattertips forlag fotokonkurranse frode eie larsen goliat forlag grønnøyd monster hagefest interiør intervju jul jørn lier horst Karin Fossum kladdebok konkurranse Krim KÅSERI larvik LESETIPS Lille linerle litteratur liv gade mickel i mål misbruk mishandling myriam h. bjerkli norli novelle noveller overgrep peter may pocket påske påskekrim randaberg sandefjord sandefjord blad signering skrivbedre skrivekurs skrivelysten skriveskole SKRIVETIPS skrivetips for amatører spania stavern stella polaris sykdom Tabloiddikt terningkast seks thomas enger tom egeland trim tv vestfold vg vold østlandsposten
  • Blogroll

    • 1.) Min hjemmeside
    • 2.) Myriam på Face
    • 3.) Litteratur i Vestfold
    • 4.) LIV Forlag
    • 5.) Kari Mette Astrup
    • 6.) Ingvar Ambjørnsen
    • 7.) Jakob Arvola
    • 8.) Bokelskerinnen
    • 9.) Tom Egeland
  • Skriveverksteder

    • Diktkammeret
    • Nettpoeten
  • 2007 - Cyprianus 2009 - Mickel i mål 2010 - Rock`n roll baby 2010 - The Gambia 2017 - Lille Linerle 2019 - Stella Polaris 2020 - Djevelens yngel 2021 - Engelens fall 2022 - Grønnøyd monster 2023 - Elskede Emilie BIOGRAFI BLOGG BØKENE MINE I MEDIA LESETIPS PRESSE-INFO REISEBREV SKRIVETIPS
  • Stikkord

    100 skrivetips 100 skrivetips for amatører andebu bibliotek anmeldelse ark bokhandel barn bokanbefaling Bokanmeldelse bokbad boksignering bøker djevelens yngel drap død engelens fall foredrag forfattere forfatterspire forfattertips forlag fotokonkurranse frode eie larsen goliat forlag grønnøyd monster hagefest interiør intervju jul jørn lier horst Karin Fossum kladdebok konkurranse Krim KÅSERI larvik LESETIPS Lille linerle litteratur liv gade mickel i mål misbruk mishandling myriam h. bjerkli norli novelle noveller overgrep peter may pocket påske påskekrim randaberg sandefjord sandefjord blad signering skrivbedre skrivekurs skrivelysten skriveskole SKRIVETIPS skrivetips for amatører spania stavern stella polaris sykdom Tabloiddikt terningkast seks thomas enger tom egeland trim tv vestfold vg vold østlandsposten
  • Stikkord

    100 skrivetips 100 skrivetips for amatører andebu bibliotek anmeldelse ark bokhandel barn bokanbefaling Bokanmeldelse bokbad boksignering bøker djevelens yngel drap død engelens fall foredrag forfattere forfatterspire forfattertips forlag fotokonkurranse frode eie larsen goliat forlag grønnøyd monster hagefest interiør intervju jul jørn lier horst Karin Fossum kladdebok konkurranse Krim KÅSERI larvik LESETIPS Lille linerle litteratur liv gade mickel i mål misbruk mishandling myriam h. bjerkli norli novelle noveller overgrep peter may pocket påske påskekrim randaberg sandefjord sandefjord blad signering skrivbedre skrivekurs skrivelysten skriveskole SKRIVETIPS skrivetips for amatører spania stavern stella polaris sykdom Tabloiddikt terningkast seks thomas enger tom egeland trim tv vestfold vg vold østlandsposten

Archive For oktober, 2008

test lille linerle

29/10/2008 · by Myriam

Litteraturkritiker Guri Fjeldberg har anmeldt Cyprianus.

Debutant Myriam H. Bjerkli klarer å sette sitt grøssende plot i en sammenheng det er lett å
kjenne seg igjen i. Marianne kommerflyttende fra Oslo til Stavern og begynner i 8. klasse.
Hun har to behov: For det første trenger hun en metode som kan forhindre gutta i 9.
fra å mobbe henne. For det andre trenger hun noe som kan gjøre henne interessant,
sånn at hun får nye venner. Hun kommer over svarteboka Cyprianus, en samling hekseoppskrifter. Sjølsagt er det litt på leik, når hun prøver et par av dem. Men når hun ønsker en klassevenninne av veien, og denne jenta plutselig dør av ecstasy….
Oj, er det virkelig Marianne som får grusomme ting til å skje rundt seg? Dette er en dristig blanding av hekseri og realisme.
Gjenferdet av oldemora er knytta til svarteboka, til slutt må Marianne til kirkegården for å grave henne opp igjen. Grøss!
På et dypere plan handler dette om at vi alle bærer evnen til ondskap i oss.

***

Cyprianus ble kåret til Randabergboka 2007
Cyprianus ble stemt fram som Randabergboka av alle 5te klassene fra Randaberg utenfor Stavanger.
Les mer om kåringen og de leselystne elevene her.

***

Sitat fra Globalskolen 03.01.08:

Cyprianus er en spennende, men ganske skummel bok som du burde lese…

Les hele anmeldelsen her.

***

Kommentar fra Ine Marit Torsvik Bertelsen, den 24.07.07.
(Hun er prosjektleder for nordisk barne og ungdomslitteraturkonferanse, og en av landets fremste eksperter på barne- og ungdomslitteratur.)

«Utrolig bra. Denne greide jeg ikke å legge i fra meg!»

Link her.

***
Sitater fra bokanmeldelse på www.barnebokkritikk.no den 03.05.07:

Det er tydelig at forfatteren har godt grep om stoffet hun presenterer. Ikke minst bidrar drivet gjennom alle de 142 sidene til å troverdiggjøre historien. Boken blir en fin blanding av et sammensatt følelsesregister, og skildrer den indre spenningen i hodet til en 8. klassing på en troverdig måte. Boken er i tillegg passe rå. Rå i betydning skummel. Leseren holdes i konstant spenning og situasjonene bygges opp til sine egne page turnere. Forfatteren skal ha ros for å bruke fantasien til det ytterste istedenfor å helle til tilbakeholdenhet.

Les resten av anmeldelsen her.

***
Sitat fra bokanmeldelse på iStavern.no den 23.03.07:

Mange unge vil nok glede seg over fortellingens skildring av forholdet mellom barn med forskjellige sosiale, økonomiske og ytre forutsetninger. Det er det magiske og overnaturlige som gjør boka spennende, og den henvender seg mest til alle som lar seg fasinere av fortellinger og historier om det overnaturlige. Boka er spennende, med overraskende vendinger underveis, og selv om “Cyprianus” er en ungdomsroman, kan den med fordel også leses av voksne.

Les resten av anmeldelsen her.

Rattus Norvegicus – en kjærlighetshistorie.

28/10/2008 · by Myriam

Rattus Norvegicus – en kjærlighetshistorie.

En hybelboer på et rom og kjøkken har ikke all verden med plass.
Men jeg ønsket meg et kjæledyr. Noe å komme hjem til etter jobben, noen som ventet. Noen å kose med, men som ikke forsuret hybelen min med møkkete truser og fylte opp plassen på badehyllen med egne effekter. Jeg ville ha et lite kjæledyr.

Derfor kjøpte jeg meg to undulater. En blå og en gul. I et stort og rundt og alt for dyrt bur, med speil og lekekuler, vanntank og hirsekolber. Mitt stolte liv som kjæledyreier var begynt.

Dessverre så gikk det ikke helt slik det jeg hadde tenkt.
Ingen undulat plystret glade sanger når jeg kom inn døren om kvelden. Ingen leken fugl landet på skulderen min og småbet meg i øret, slik jeg tidligere hadde sett andre undulater gjøre. Mine to fjærdotter hadde mer enn nok med hverandre. Fikk de være i fred kunne de sitte å kurre og plukke fjær på hverandre i timesvis. Kom jeg inn i rommet så ble det stille. Helt stille. Fire blanke fugleøyne stirret fiendtlig på meg, to gulbrune nebb hakket rasende etter fingrene mine. Bet i stykker ledningene og tapeten, dreit på potteplantene mine og flakset slik at fjær og fuglefrø la seg som et loddent teppe over rommet. Alt de ville ha av meg, var mat og vann.

Men jeg ga ikke opp, jeg ville fremdeles ha et lite kosedyr. Valget falt på en nydelig pelskledd fyr. En trettifem kroners hann – rotte. Rattus Norvegicus, brun og hvit, med store, nydelige sorte øyne. Og laaaaang rosa hale…

Jeg døpte ham Lucifer. Lucifer og jeg ble fort gode venner. Han kom løpende når jeg smattet, og satt gjerne på skulderen min når jeg beveget meg rundt. Bestandig sulten, bestandig nysgjerrig. Dersom han ikke fikk oppmerksomhet nok småbet han meg gjerne lekent i øreflippen, og slikket ivrig i seg bloddråpene mine etterpå. Om kvelden lå han i fanget mitt mens jeg leste, og hvis jeg glemte å klø ham bak de små ørene, hevnet han seg ved å tygge i stykker boksidene. Bur kjøpte jeg selvfølgelig også til ham. Med rottehjul og sagmugg, vannkar og mat, alt hva en rotte kunne begjære. Trodde jeg.

Problemet oppsto først da han begynte å ønske mer oppmerksomhet enn jeg hadde tid til å gi ham. Jeg måtte tross alt jobbe, husstanden var jo utvidet. Jeg bar nå forsørgerbyrden for tre små liv, i tillegg til mitt eget. To fiendtlige undulater og en selskapsyk rotte.

Denne gangen hadde jeg løsningen klar. Jeg hadde jo allerede to kjærlighetssyke undulater, så det Lucifer manglet var en make. Ei han kunne  kose seg med når jeg var på jobb. Så jeg kjøpte Lucille til ham. En slank og skvetten hunrotte. Kosen jeg hadde sett for meg ble allikevel ikke helt som planlagt. Skikkelige rottemenn koser nemlig ikke med konene sine. De voldtar dem.

Hver kveld var jeg vantro tilskuer til den store rottejakten. Rotte etter rotte, Lucille først og Lucifer bak. Og når Lucille omsider var utslitt, så orket Lucifer ennå litt til. Hver gang. Hver kveld. Dette pågikk noen uker, men en dag kom jeg hjem til et fryktelig syn. Det var blodflekker overalt. Jeg fant Lucifer gjemt under sofaen. Oppå sofaen lå Lucille. Og seks blinde, lyserøde rottebarn…

Mesteparten av blodet var min kjære Lucifers, makten hadde tydeligvis skiftet eier i løpet av fødselen. Nå satt jeg der med en mannevond hunnrotte, en såret hann, og seks søte små. Lucille tålte verken Lucifer eller meg, hun forsvarte barna sine med en løvinnes mot. Og rottetenner er riktignok små, men svært, svært skarpe.

Så Lucifer og jeg trakk oss forsiktig tilbake og prøvde å lappe på det engang så gode forholdet vårt. Og i en periode hadde vi det riktig så bra, nesten som tiden før han forgapte seg i Lucille. Jeg lot meg riktignok såre av hans stadige forsøk på å gjenopprette kontakten med den svikefulle rottemoren, men prøvde allikevel å overse de patetiske framstøtene hans. Hva var det hun hadde, og ikke jeg?

Lucille viste faktisk store kvaliteter som mor. De seks rottebarna trivdes og grodde til. Fikk pels og åpnet øynene. Og kikket ut på verden. Og på hverandre. Og når rottebarn ser andre små rottebarn sier de ikke;
– Hei bror eller Hei søster. Skal vi leke?
De sier istedet;
– Hei sexy.Nå kommer jeg og tar deg!
Og det gjorde de.

Selv jeg skjønte jo at dette ikke nyttet. Uansett hvor nydelig jeg syntes disse småkrypene var, og det gjorde jeg, så ble de for mange, for fort. Rottene måtte dø, men jeg greide ikke å drepe dem. Altså måtte noen andre gjøre jobben. Jeg valgte ligningskontoret. De hadde tross alt lang erfaring både i å forfølge og å slakte både kryp og andre. Hva ligningsfunsjonærene sa når de fant mine søte små i postkassen en mandag morgen, det vet jeg dessverre ikke. Men jeg håper de sa det høyt.

Siden Lucille nå ikke lenger hadde sine kjære små å forsvare, var igjen maktbalansen i rotteverdenen gjenopprettet. Lucifer fikk Lucille, Lucille fikk nok, og jeg fikk et nytt kull med rotteunger. Denne gangen var de åtte. Men nå hadde jeg lært. Straks de skjønne små åpnet øynene sine og fikk øye på hverandre var tiden inne. Jeg puttet krypene i en veske, og tok dem med meg for å vise dem verden. Og siden rotter og kloakk har naturlige forbindelser, så begynte vi med et toalettbesøk. På en damedo. På en av byens bedre restauranter. Etter at jeg hadde sett til at de fant seg godt til rette, sa jeg farvel. Så gikk jeg inn og bestilte meg et karbonadsmørbrød og en halvliter med skummende øl. Bladde opp Dagbladet og lot som jeg leste. Mens jeg ventet …

Jeg trengte ikke å vente lenge. Før den første damen kom hylende ut. Med trusen rundt leggene. Snart var de flere. Alle hylte, noen hentet sopekoster, noen klatret opp på stoler og bord. Mens de hylte. Det var et lurveleven uten like, og bedre underholdning kunne man neppe få for åttitifemkroner. Det var til og med inkludert halvliteren! Jeg foretrakk dog å gå før selve massakren begynte.

Men samvittigheten hadde våknet, for selv om jeg ikke selv tok livet av rottebarna, så var skjebnen deres like fullt å bli født til døden. Jeg bestemte meg derfor med tungt hjerte å kvitte meg med Lucille. En fin høstdag ble hun satt fri i skogen, og jeg håper hun fant livet som løsrotte forlokkende. Hvor kort det enn varte.

Undulatene ga jeg bort til en god venninne, som i tillegg til være fuglekjær har langt større plass. Og bedre støvsuger …

Så nå er bare meg og Lucifer. Men en sjelden gang, når han sover, låner jeg et litt større kjæledyr med meg hjem. På prøve. En som kan fylle behov en kilotung rotte ikke kan. Og som – i hvert fall noen ganger – vet litt mer om forspill…

Bøker. Søppel.

20/10/2008 · by Myriam

***

Påvirket av et annet innlegg i en annen blogg vedr. brenning av bøker, kom jeg til å tenke på den siste gangen Jeg var på biblioteksalg. Dette var tur nummer to den dagen, jeg hadde allerede hamstret en diger kartong med diverse godbitet, som var trygt plassert i “skal lese-haugen” hjemme.

Men på tampen av dagen, fant jeg altså ut at jeg ville ta en tur til, i håp om at det var litt mindre mennesker der da, og dermed litt lettere å kikke. Og det stemte, vi var vel bare en ti, tolv mennesker som ruslet rundt blant de mange hundre, kanskje flere tusen, gjenværende bøkene. Prisen var satt ned til femti kroner posen, og det var ca. ti minutter til de skulle stenge. Jeg satt oppslukt foran dikthylla og prøvde å finne ut hvilke bøker jeg MÅTTE ha med i posen, og hvilke jeg kunne leve uten. Noen av diktbøkene er knapt åpnet før, Gro Dahle eller Helge Torvund? Torvund eller Øgland? Bak meg var det en gutt som lurte på hva bøkene kostet, den han ville ha kostet femten kroner, han hadde bare fem, så han satt den pent tilbake på plass og tuslet vekk. Jeg ser opp og skal til å si at han kan få en tier av meg, så roper en kvinne bak meg:

– Nå må dere bestemme dere, om fem minutter kommer søppelbilen!

Søppelbilen? Jeg snur meg, og ganske riktig, containerbilen er allerede i ferd med å rygge nedover mot plassen. Jeg stresser, Øgland? Dahle? Torvund? Blindt velger jeg den ene, det ble Helge Torvund, plasthankene holder på å ryke,  og posen har topp.

Den lille gutten, fremdeles uten bok, stopper og går til side slik at  containerbilen får rygget forbi ham, så blir den blå olakledde ryggen borte imellom bøketrærne.

Selv får jeg betalt posen min, og står og ser på synet jeg helst vil glemme. Hylle på hylle med bøker, mange av dem nesten som nye, blir tømt opp i søppelbilen. De ansatte på biblioteket ler og snakker sammen, for dem er dette slutten på en lang arbeidsdag. Jeg står med klumpen i halsen og har mest lyst til å grine. Alle de bøkene jeg ville ha hatt, men som ikke fikk plass i posen.  Gro Dahle. Finn Øgland. Barneboka den lille gutten ønsket seg, men som han ikke hadde råd til. Degradert til søppel.

Og det er mulig det er jeg som er for følelsesmessig engasjert i bøker, resten av familien lo i hvert fall av meg, da jeg nærmest på gråten kom hjem og fortalte om de uønskede bøkenes triste skjebne.

Men allikevel. kunne ikke resten av bøkene bli levert til noen som hadde hatt glede av dem, aldershjem, asylmottak, barnehager, skoler, fengsler? Kunne ikke damen ropt ut at alle kunne ta det de ville, gratis,  de siste minuttene? Og i det minste, kunne ikke den lille gutten fått kjøpt boken han ønsket seg for den ene femmeren han hadde…

  • Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

    Bli med blant 1 432 andre abonnenter
    • RSS - Innlegg
    • RSS - Kommentarer

    Info

    • Registrer
    • Logg inn
    • Innleggsstrøm
    • Kommentar-feed
    • WordPress.com

    Blog Stats

    • 219 123 hits
  • Følg meg på Facebook

    Følg meg på Facebook
  • Twitter-oppdateringer

    Feil: Vennligst sørg for at Twitter-kontoen er offentlig.

  • Website Powered by WordPress.com.
  • Følg meg Følger
    • Myriam H. Bjerkli
    • Bli med 140 andre følgere
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Myriam H. Bjerkli
    • Tilpass
    • Følg meg Følger
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Rapporter dette innholdet
    • Se nettstedet i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen
 

Laster kommentarer...