Jeg må innrømme at jeg aldri hadde trodd at Linerla mi skulle nå hovedstadspressen, bøker utgitt av ukjente forfattere på småforlag gjør sjelden det. Og siden Cathrine Krøger tidvis er kjent som en ganske så nådeløs anmelder, må jeg innrømme at jeg hadde svært så blandede følelser da jeg skjønte at «sjefslakteren» selv skulle anmelde boka mi. Jeg vet jo så inderlig godt at boka mi kan være i overkant mørk for mange, og at den ikke følger den vanlige krimoppskriften … Desto gladere ble jeg da dommen kom, og hun blant annet skriver:
«Bjerkli har et gjennomarbeidet språk med flyt og variasjon … Hun skildrer med overbevisning det gruoppvekkende forholdet som utvikler seg mellom overgriper og offer og de mest avskyelige scenene er antydet i hjerteskjærende bilder … Det kan lett bli spekulativt, spesielt fordi Maris uhyggelige tilværelse i den mørke kjelleren er sett med sjuåringens blikk og språk. En vanskelig balanse som Bjerkli faktisk klarer å holde … Plottet skal vise seg mer komplisert enn vi antar, og avslutningen er like overraskende som den er uhyggelig. Sånn sett har Bjerkli tatt et kontroversielt valg i denne lovende, men tematisk blytunge krimdebuten.»
