Påske er krimtid, og med krimtid følger påskekrimanbefalinger. Tom Egeland er nesten som en nestor å regne i en slik sammenheng, han har anbefalt påskekrim for aviser, tv og radio i årevis. Påsken 2017 anbefalte han Lille Linerle. I år anbefaler han Stella Polaris 🙂
Jeg pleier å hevde at Stella Polaris også er en kjærlighetsroman. En roman om en mors kamp for å få tilbake sønnen sin, og en manns kamp for å få tilbake kvinnen han elsker. Så når bokanmelder Jon Terje Grønli i Gjengangeren kaller Stella Polaris for en «Samlivsroman fra skyggenes dal», liker jeg det faktisk ganske godt. Resten av anmeldelsen er også både grundig og god, selv om jeg kanskje synes den kanskje røper litt for mye av handlingen. Men Grønli har tydelig både akseptert premissene romanen bygger på og funnet problemstillingene og personene interessante.
Han skriver blant annet: «løsningsmodellene på alle spørsmålene er kreative og direkte overraskende. Her gjøres resolutte veivalg hos Stella, veivalg vi i utgangspunktet syntes var utenkelige. Mennene i denne storyen, ja, det blir etter hvert flere interessante personer enn Daniel og Aleksander, må lide for sine «kreative» problemløsninger – løsninger som absolutt gjør Stellas livssituasjon enklere.» Til slutt konkluderer han med: » En noe dyster roman som samtidig er både enkel og kreativ – og som stiller nærgående spørsmål rundt foreldrerett og samboerproblematikk.
Så hvis du vil ha noe overraskende OG dystert, enkelt OG kreativt – samt en dose kjærlighet og drap – til påske-egget; kjøp Stella Polaris 🙂 (For ordens skyld: Den siste setningen er min, ikke anmelderens 🙂 )
Sørum bibliotek og Frauna ønsker velkommen til et spennende forfattermøte med Myriam H.Bjerkli. Hennes nyeste bok Stella Polaris har fått svært gode anmeldelser og er en av vårens bestselgere. Vår egen Karianne Dræge vil bokbade forfatteren.
Det vil bli mulighet for å kjøpe boka og få signering. Frauna har åpent kjøkken, så det er mulig å handle seg både det ene og det andre innen mat og drikke.
Gratis inngang
Forlaget skriver følgende om bokas handling:
Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne. Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt. Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake. Det ingen av dem vet, er at noen følger vaktsomt med på deres minste skritt
Før helgen kom det en hyggelig mail fra Trude Teige, nyvalgt president i Rivertonklubben, der jeg ble tilbudt medlemskap i klubben der ca. 150 av Norges dyktigste krimforfattere er medlem. Jeg takket selvfølgelig ja 🙂
Om klubben:
Rivertonklubben er et kriminallitterært selskap som ble stiftet i 1972 for å fremme den gode norske kriminallitteratur. Klubben har pr 2016 rundt 150 medlemmer – i all hovedsak norske krimforfattere, men også redaktører, dramaturger og bokanmeldere som jobber med krim.
Klubbens navn er hentet fra forfatteren Sven Elvestads psevdonym Stein Riverton.
Sven Elvestad / Stein Riverton
Bak opprettelsen i 1972 sto Bjørn Carling, André Bjerke, Sigurd B. Hennum, Gerd Nyquist, Tor Edvin Dahl og Nils Nordberg.
Siden 1973 har Rivertonklubben delt ut den kriminallitterære Rivertonprisen: Den gylne revolver. I år var vant Unni Lindell prisen for andre gang, denne gang for krimromanen Dronen.
Onsdag den 10. april kan du treffe meg i intime omgivelser i «Et eget rom» i Bakgråden i Sandefjord. Der skal jeg intervjues / bokbades av Kirsten Muhle.
Foto Studio Buck
10.04.19 kl. 18.00 – 19.30
GJENNOM ET PRISME MED MYRIAM BJERKLI
Myriam Bjerkli har et lengre forfatterskap bak seg og er forlagssjef for Liv Forlag. Lille Linerle kom ut i 2016 og fikk mye positiv oppmerksomhet og mange lesere. Hun kommer med sin andre krimbok i vår på det nyopstartede forlag Capitana forlag AS eid av bl.a Petter Stordalen og Jørn Lier Horst. Hun vil under forfattersamtalen med Kirsten Muhle fortelle om hvordan krimboken «Stella Polaris» har kommet til, og fortelle om hva som skjer i forlagsbransjen i disse dager.
For et par uker siden ble jeg intervjuet av Vigdis Løbach, kulturjournalist i Sandefjord Blad.
Praten gikk lett og skiftende, og var innom såpass mange temaer at jeg var ganske spent på hva hun hadde fått ut av den. Men Vigdis er dyktig, og fikk samlet de fleste trådene 🙂
Mange hevder at bøker «dør» i løpet av bare noen måneder, men jeg nekter å godta at bøker trenger å være «ferskvare». Noen av mine favorittbøker, er ikke bare ett, men maaaange år gamle…
Det er derfor ekstra gøy å få tilsendt bilde fra magasinet Kamille, der de har valgt Lille Linerle som en av årets påskekrimfavoritter 🙂
I en tid der det blir stadig færre avisanmeldere, og mer ukjente forfattere derfor sjelden blir anmeldt i aviser, har bokbloggerne i stor grad overtatt rollen som litteraturformidlere. Derfor er det veldig gledelig at mange av dem både leser og liker bøkene mine. De fleste av dem gir ikke terningkast, men skriver gode og grundige omtaler. Sist ute er Siri Merethe på bloggen Hverdagsliv. Hun kaster terningkast SEKS og skriver blant annet:
Siri Merethe,, skribent og bokblogger med bloggen Hverdagsliv: Nå har hun gjort det igjen. Etter krimdebuten «Lille Linerle», tenkte jeg at «dette skulle det noe til å toppe. Men nå har hun jammen greid det! Jeg sier det med en gang: Stella Polaris er stor krim! Herfra trilles terning og den stopper på seks!
Boka er uforutsigbar og spennende helt fram til siste punktum. Om du skal lese bare en krim i år, anbefales Stella Polaris. Om du skal lese to, og ikke enda har lest Lille Linerle – da bør den være den andre!
Dette er noen av de andre anmeldelsene der bokbloggere har omtalt Stella Polaris:
Bokbloggen MyCriminalMindvar første bokblogger ute til å anmelde. Hun skriver blant annet: Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli har jeg ventet lenge på. Egentlig helt siden jeg leste hennes forrige bok. Og det var vel verdt ventingen. Igjen skriver hun så det rører seg i hjertet og i tillegg med mye spenning.
Da jeg leste siste nummer av Bok og samfunn – Bokhandlernes eget blad – oppdaget jeg at Stella Polaris jammen hadde sneket seg inn på listen over generell skjønnlitteratur også. 🙂
Når folk spør hvor krimbøkene mine foregår, pleier jeg å si at det meste skjer i Larvik, Sandefjord og Tønsberg. Og at jeg dreper folk i Kodal … Jeg håper Kodalingene tilgir meg det, for til onsdag skal jeg signere midt i «løvens hule», nemlig på Meny i Andebu. Kom gjerne en tur bortom, enten du vil kjøpe bok, eller bare slå av en prat!
I dag fikk jeg den hyggelige beskjeden om at Stella Polaris ligger på niende plass på Bokhandlerforeningens liste over bestselgende krim t.o.m. de første 11 ukene i år 🙂 Av norske forfattere ligger den faktisk på en første plass, siden alle over meg på listen er utenlandske.
Det gjør meg selvfølgelig kjempeglad, og det er DERES fortjeneste! Tusen takk til alle dere som har kjøpt boken så langt!
Krimfestivalen «Blodig alvor i landsbyen» skal for andre gang dele ut pris for beste krimbok. Prisen deles under festivalen og de tre nominerte er – Jørn Lier Horst med «Det innerste rommet» – Myriam H. Bjerkli med «Stella Polaris» – Kurt Aust og Kin Wessel med «Udyr»
Den aller første «Sølvkniven» ble delt ut i fjor, og gikk til Lars Helle med «Ingenting å skamme seg over», utgitt på Wigestrand forlag i 2017. Vinnertrofeet er smidd av T. Kristiansen, og årets jury består av Simen Ingemundsen, Anders Jaarvik, Aud Jorunn Aano, Ida Hovland Gabrielsen og Camilla Bjelland.
Uken som straks er over, har vært hektisk. Flere signeringer, ett par intervjuer, Krimfestival i Oslo, samvær med gode venner, i tillegg til min vanlige forlagsjobb, gjør at både uken og helgen har flydd av sted. Nå senker roen seg, i hvert fall for et par dager, og jeg kan tenke tilbake og glede meg over alle de nye, gode minnene. For det er selvfølgelig hyggelig å være ønsket, og jeg elsker både å snakke om boka mi, og å kanskje nå ut til nye lesere. Det er jeg takknemlig for, altfor mange forfattere får aldri den muligheten.
Foto Lene Wadeland
Samtidig, for en egentlig introvert OG ansiktsblind person, fører
det også med seg utfordringer. Mingling er vanskelig, når du ikke kjenner igjen
de samme personene som du minglet med kvelden i forveien. Desto hyggeligere er
det derfor, når jeg slik som under Krimfestivalen, også kunne benytte helgen
til samvær med gode venninner. Selvfølgelig ikke det mest taktiske å gjøre
dersom man vil opp og fram og skaffe seg nye og nyttige bekjentskaper, men desto
viktigere dersom man – i en hektisk lanseringsperiode – fremdeles ønsker å
pleie de vennskapene til folk man allerede er blitt glad i. Og som man – i
hvert fall stort sett 😉 – i det minste kjenner igjen …
Det hender jeg får tilbakemeldinger på at det virker glamorøst og kult å være forfatter, og de fleste forfattere – også jeg – har et sterkt ønske om å bli lest av flest mulig, så jeg stiller opp på det meste jeg kan. Kanskje i noen tilfeller for mye …
Krimfestivalen 2019
Jeg er likevel veldig klar over hva som er viktig for meg. Det er ikke rampelyset, salgslister, festivaler, nominasjoner. Alt det er hyggelige bivirkninger, en vei mot målet, en måte å kunne fortsette med det jeg ønsker. Å skrive. Noen forfattere ( f.eks. Unni Lindell) synes det å skrive er et mareritt, men for meg er det min aller beste tid. Og for å sitere Tom Egeland, det er i hvert fall mye bedre enn å jobbe … Når skrivingen fungerer, så finnes det rett og slett ingenting som føles bedre.
Foto: Ane Cathrine Buck / Buck Studio
Litt enig med Unni er jeg likevel. Når det ikke fungerer, så
finnes det heller ikke stort som er verre. Når ordene ikke kommer, og jeg føler
meg som verdens mest oppskrytte mislykkede forfatter, når jeg gruer for
anmeldelser og helst av alt ville gravd meg ned i et hull under asfalten for å
slippe å noen gang dukke opp igjen.
Da er det godt å ha positive lesere.
Foto: Sylvi Berg
Jeg har fortalt historien før, om da jeg nettopp hadde gitt ut Lille Linerle og var en skjelvende nervebunt av redsel for om noen i det hele tatt ville like boka mi. Da jeg handlet melk og brød på Rema og Eli fra Eikunda ringte og skrøt av Linerla mi. Hun skrøt så inderlig og vakkert og var så begeistret, at jeg sto igjen med tårespreng i kassakøen. Forferdelig flaut og forferdelig godt, så sterkt at jeg fremdeles ikke greier tenke tilbake på det uten å bli rørt. Jeg har aldri møtt denne Eli, men en gang håper jeg å gjøre det slik at jeg får takket henne personlig. Hun ga meg troen på at Linerla hadde livets rett, og minnet meg på hvorfor det å skrive faktisk har en misjon, utover den egoistiske gleden jeg selv har når jeg befinner meg i bobla mi og ting fungerer.
Jeg skriver fordi jeg har noe på hjerte, noe som vil ut. Jeg skriver for å nå fram til lesere, å underholde dem, berøre dem, kanskje til og med gi dem noe av betydning. Som brevet jeg fikk fra ei ung jente etter at jeg hadde gitt ut Cyprianus, der hun fortalte at hun hadde funnet trøst i boka, at det ikke bare var hun som hadde følt seg utenfor og overflødig i verden. Hun skulle bare ønske at også hun kunne finne en slik svartebok som kunne hjelpe henne, for hun ønsket seg å veldig en venn.
Eller som telefonen jeg fikk fra læreren som lurte på om det kom en oppfølger til Mickel i mål. Hun hadde en gutt med ADHD i klassen, som aldri hadde greid å fullføre en bok, men han hadde slukt historien min om Mickel, den korteste gutten i klassen som drømte om å bli verdens beste keeper. Hun ringte fordi hun hadde lovet ham å spørre om det ikke kom flere bøker om Mickel. Jeg kunne ikke love henne da, men jeg ser slett ikke bort fra at det kommer flere bøker for barn og unge senere. For jeg mener fremdeles at det å skrive for barn og unge er noe av det viktigste man kan gjøre. Gir man et barn gleden av å lese, så har man gitt bort en gave som ofte varer hele livet…
Magasinet Kult 2012
Jeg er heldig, for det virker som om bøkene mine berører, også utover det å underholde. Jeg har fått telefoner fra kvinner som lever i voldelige forhold, jeg har fått meldinger fra barn som er blitt misbrukt, eller voksne som ble utsatt for overgrep da de var små. Som regel kan jeg ikke gjøre annet enn å trøste, og innstendig be dem om å snakke med noen de stoler på, noen som kan hjelpe dem. Jeg får sjelden høre hvordan det går, så jeg kan bare håpe at de følger oppfordringen og at den de forhåpentligvis snakker med har vett og mot til å ta dem på alvor.
En av de siste tilbakemeldingene jeg har fått som har satt spor hos meg, er av en litt annen variant. Den er både veldig hyggelig og ganske trist. Det er en tilbakemelding som har fulgt meg hele helgen, men som jeg har trengt noen dager på å la modne. Den kommer fra Greta, en kvinne som er syk av kreft, fremtiden hennes er usikker. Jeg kjente henne ikke, men allerede i fjor høst sendte hun meg den første beskjeden. Hun hadde lest Lille Linerle, nå ville hun bestille Stella Polaris slik at hun fikk den straks den kom. Hun ville bruke den tiden hun hadde igjen på å lese gode bøker, bøker som fikk henne til å tenke på noe annet enn hennes egen situasjon, lesestoff som ga henne et pusterom i den tøffe hverdagen. Jeg må innrømme at jeg forslo at hun skulle velge noen bøker litt muntrere enn mine, men det ville hun absolutt ikke. Hun ville ha bøker som var så spennende at hun glemte sykdommen.
Det er kanskje unødvendig å si, men den aller første boken jeg sendte da bøkene kom nå i mars, den sendte jeg til Greta. Og den aller mest rørende tilbakemeldingen jeg har fått på Stella, den fikk jeg av henne. For hun likte heldigvis denne boken også:
Myriam H Bjerkli har klart det igjen , nå med STELLA POLARIS . Boken er like spennende som LILLE LINERLE som jeg leste da den kom ut og som jeg ikke glemmer , den slutten……Jeg fikk lyst til å lese den om igjen. Det høres vel underlig ut å lese en krimbok to ganger , men dette er mer enn en krim , dette er sosialrealisme , noe forfatteren behersker og noe vi lesere kanskje kan dra nytte av i møte med mennesker som sliter. Bøkene minner meg litt om Karin Fossum , ikke noe dårlig skussmål , spennende , men også tankevekkende . Anbefales .
Tilbakemeldingen over delte hun på Facebookgruppen «Hva leser du akkurat nå.» Under ser dere den siste statusen hun har delt, denne gangen på sin egen vegg. (Jeg har fått lov til å dele den)
Er det noe rart jeg blir rørt?
Etter at hun hadde lest Stella, var jeg så heldig at jeg fikk møte både henne og «Lissen», hennes snille sykepleiervenninne som leser for henne på bildet over. Og Greta er akkurat så snill, tøff og hyggelig i virkeligheten, som hun er på sosiale medier.
Så nå må jeg bare skrive på, slik at hun kan få muligheten til å lese den neste boken min også …
Mange av dere har lurt på når Stella Polaris kommer som lydbok, og nå er den endelig klar:-) Romanen er lest inn av dyktige Silje Storstein.
Det tar enda en tur før den kan publiserer på strømmetjenester, men for deg som ikke vil vente, så kan den blant annet bestilles på ebok.no og hos de fleste nettbokhandlere.
Til helgen arrangeres Norges største krimfestival, med over 50 arrangementer. Jeg er en av de heldige som skal i ilden, og du treffer meg i Teaterkjeller`n under fredagspilsen med Tom Egeland fredag kl. 15.45
På årets festival møter du rekordmange forfattere fra inn- og utland, blant dem nesten en samlet norsk krimelite i tillegg internasjonale stjerner som Camilla Läckberg og Lisa Gardner. Årets festivalforfatter er Torkil Damhaug.
Det blir spennende forfatterintervjuer og paneldebatter, og du kan oppleve en kriminalkomedie spesialskrevet for festivalen av Knut Nærum. Du kan også være blant de aller første til å se første episode av Wisting – en av tidenes dyreste tv-serier som bygger på to av Jørn Lier Horsts romaner. Og du kan altså møte meg …
På www.krimfestivalen.no finner du oppdatert oversikt over årets forfattere, program og arrangører.
