Forhåndbestill «Engelens fall» her :-)

Det nærmer seg utgivelse av «Engelens fall» og forlaget har gitt meg muligheten til å sende bøker til dere med en personlig hilsen via Norli. Så hvis du ønsker deg en bok med min dessverre ikke helt vakre håndskrift, men med en varm hilsen, kan du bestille den ved å trykke på linken under her:

https://www.norli.no/engelens-fall?utm_source=Social&utm_medium=Forfatter&utm_campaign=Myriam_Bjerkli&utm_content=Engelens_fall

Legg boken i Handlekurv og gå videre til Kassen. Velg KLARNA og FAKTURA som betalingsmetode, så betaler du ikke før boken kommer:-)

Forlaget skriver dette om boken:

Vibeke jobber i barnevernet. Det er en utsatt jobb å ha, en som kan føre til rasende og fortvilte foreldre som går langt over streken. Hun er blitt truet på jobb flere ganger, og har nå en mer tilbaketrukket rolle enn før. Likevel føler hun seg ikke trygg. Det kan virke som om noen holder øye med henne. Vibeke har dessuten mistet et barn selv. Lucie var 18 da hun forsvant. Det er blitt tomt og kaldt i den store funkisvillaen i Sandefjord. Vibeke og mannen snakker knapt nok sammen lenger. Einar er alltid på jobbreise. Og Vibeke er alene, eller er hun det? Er det noen som lurer på henne utenfor i den mørklagte hagen?

Personlig så er jeg nok kanskje enda mer opptatt av det andre «offeret» i boken, Angela, en ung stripper og prostituert. Det var med henne boken startet og hun har vært levende for meg under hele skriveprosessen. Hvorfor prostituerte hun seg? Hvorfor havnet hun der hun gjorde? Jeg kjenner at jeg håper veldig at du også vil stille deg noen av de samme spørsmålene underveis Og at du får en spennende lese-opplevelse. selvfølgelig 🙂

Salgsstart er 3. juni og jeg grugleder meg. Kommer noen til å ville ha den? Kommer noen til å like den? Jeg krysser fingrene og håper det 🙂

Her finner du mange gode lesetips!

 

Det hender jeg har lyst til å dele opplevelsen etter å ha lest en bok. Noen ganger fordi boken er oppsiktsvekkende god, andre ganger fordi den er spesiell, rar eller skiller seg ut. En sjelden gang fordi den er dårlig …

Som hovedregel vil det nok være en overvekt av gode anmeldelser, rett og slett fordi jeg kjøper og betaler alle bøkene selv. Og jeg kjøper selvfølgelig ikke bøker jeg ikke tror jeg liker … I tillegg synes jeg det er mye hyggeligere å anbefale dere noe dere kan ha glede av å lese, enn å bruke mye tid på å skrive om en bok som jeg egentlig ikke syns fortjener noe særlig oppmerksomhet.

Under ser du en oversikt over bøker jeg har anmeldt, sortert alfabetisk etter tittel. Klikk på tittelen for å gå rett til boken du vil lese om, eller scroll videre nedover for å lese om bøkene i tilfeldig rekkefølge. Jeg garanterer deg, her finner du mange spennende lese-opplevelser 🙂

• Alex – Pierre Lemaitre
• Alt er mitt – Ruth Lillegraven
• Det som er mitt – Anne Holt
• Drapene på Entry Island – Peter May
• Elskede barn – Romy Hausman
• Elskede Poona – Karin Fossum
• Emma sier nei – Marie Bosson Rydell
• Enken – Fiona Barton
• En moderne familie – Helga Flatland
• Frendeløs – Herlot Malot
• Fuglekikkeren – William Shaw
• Gaven – Ellen Vahr
• Glasshjerte – Torkil Damhaug
• Gull – Bente Damhaug
• Hortefotserien – Edward S. Ellis
• Hviskeren – Karin Fossum
• I blodet – Dennis LeHane
• Irene – Pierre Lemaitre
• Jeg finder dig altid – Elsebeth Egholm
• Jeg sluttet å telle dager – Caterina Cattaneo
• Jonas Eckel – Karin Fossum
• Kaninjegeren – Lars Kepler
• Kan jeg bli med deg hjem – Marie Aubert
• Krittmannen – C. J. Tudor
• Kvinnen i vinduet – A. J. Finn
• Lewisbrikkene – Peter May
• Lewismannen – Peter May
• Menn som ingen treng – Frode Grytten
• Minneskogen – Sam Lloyd
• Myrkongens datter – Karen Dionne
• Nullpunkt – Jørn Lier Horst / Thomas Enger
• Onkel Toms hytte – Harriet Beecher Stowe
• Ord for ord – Antologi
• Pappa – en russisk flyktning – Sidsel Mørck
• Pasienten – Trude Teige
• Rett bak deg – Lisa Gardner
• Skyld – Lillian Wirak Skow
• Stalker – Lars Kepler
• Størst av alt – Malin Persson Giolita
• Svarte sekunder – Karin Fossum
• Svarthuset – Peter May

 

NB! VIKTIG!

Jeg ønsker å være helt fri fra alle koblinger når jeg leser og anmelder. Alle bøker jeg anmelder har jeg kjøpt og betalt selv. Det er derfor INGEN vits i å sende meg gratis anmeldereksemplarer. Ønsker du derimot å tipse meg om en bok du synes jeg bør kjøpe, er det selvfølgelig fritt fram. Listen over gir et ganske greit innblikk i hva slags bøker det er sjanse for at jeg liker 🙂

Og siden jeg driver eget forlag, så kan jeg selvfølgelig dessverre heller ikke anmelde noen bøker som er gitt ut av Forlagshuset i Vestfold. Selv om mange av dem absolutt hadde fortjent det 🙂

Minneskogen. Intens, troverdig og fullstendig sprø!

Jeg rakk (selvfølgelig) ikke å lese så mange bøker som planlagt i påsken, men to av de planlagte fire, kan nå arkiveres i bokhylla mi som «lest.» Påskekrim 2021, bestående av en rekke krimnoveller ble lest med fornøyelse, men siden jeg selv er en av forfatterne kommer jeg ikke til å anmelde den. Bok nummer to, derimot!

Minneskogen! For en bok!

Romanen er skrevet av debutant Sam Lloyd. Han vokste opp i Hampshire. I dag bor han i Surrey sammen med sin kone, tre sønner og en hund som liker å ule. Minneskogen er hans første bok – en kritikerrost psykologisk thriller, som har rukket å bli en internasjonal bestselger siden utgivelsen i England i 2020.

Forlaget skriver dette om boken:

Minneskogen er en leken, fantasifull og marerittaktig psykologisk thriller. Et uheldig trekk kan bety døden … Elijah har bodd i Minneskogen så lenge han kan huske. Han bruker mesteparten av tiden sin her. Og det er slik han finner Elissa. Elissa har akkurat kommet til Minneskogen. Hun har blitt kidnappet og befinner seg lenket fast i et rom under bakken. Hun innser at denne merkelige gutten er den eneste som kan redde henne.

Tematisk er dette en bok etter akkurat min smak. Mange skrudde karakterer og et tema jeg synes er interessant. De som har lest bøkene mine, vet at krimdebuten min, Lille Linerle , handler nettopp om en jente som blir innestengt i en kjeller.

Fast skribent på Debatt1

Jeg liker tanken på frie redaksjoner som slipper til nye stemmer, men som likevel er styrt etter pressens faglige og etiske prinsipper. Derfor har jeg takket ja til å delta som fast skribent på nettavisen Debatt1.no. Der finner du debatter om politikk og kommende høsts valg, om dyrs rettigheter, om miljøvern, vaksine og mye annet.

Anbefaler spennende «hytte»krim til påske!

Både Aftenposten og Hyttemagasinet har i dag tatt for seg krimromaner de anbefaler som «hyttelesning.» Deriblant Kodaltrilogien med Lille linerle, Stella Polaris og Djevelens yngel 🙂

Fellesnevneren for dem alle er at de foregår på hytter, ofte langt inne i de mørke skoger. Deriblant Kodaltrilogien og Lille linerle 🙂

Påskekrim 2021 på pallen!

Litt morsomt å våkne til at påskekrimmen jeg er med i, har sneket seg opp på tredjeplass over norges mest solgte bok siste uke:-) De er selvfølgelig ikke navnet mitt som selger, men likevel 🙂 Det er blitt en veldig god krimnovellesamling, så jeg er kry over å delta i den og anbefaler den absolutt videre!

Give away på Instagram

Jeg ønsker meg nye følgere og lesere på Instagram! Og for å takke de som følger meg, kommer jeg hver måned framover til å gi bort en gave:-)

Denne gangen gir jeg bort en gave til deg som er glad i bøker Debutkrimmen min, Lille linerle + et bokelskerkrus + et nydelig, lite boksmykke. Frister det?

Det eneste du må gjøre for å delta i trekningen er å følge meg på instagram + skrive en kommentar + tagge en annen som også er glad i bøker Du finner meg på @myriambjerkli / #myriambjerkli

Et nytt justismord?

Har du fulgt med på Baneheiasaken?

Det har jeg. Jeg husker den helt fra de to jentene forsvant til de ble funnet drept. Vi var ikke «vant til» slik den gangen, hele Norge fulgte med.

Da de to guttene ble arrestert fire måneder senere, var jeg overbevist om at de var skyldige. Politiet virket skråsikre, det var ikke rom for tvil. Viggo Kristiansen ble framstilt som et monster, Jan Helge Andersen som en litt stakkarslig pusling som hadde blitt lurt og truet med av kameraten sin. Jeg tror de aller, aller fleste oppfattet det som en udiskutabel sannhet den gangen.

Hvis det nå virkelig viser seg at Viggo blir frikjent, så ser vi et av norgeshistoriens verste justismord. Viggo Kristiansen hadde en forhistorie som overgriper, det gjorde det lett for alle oss andre å tro på monsterframstillingen. Det gjør ham likevel ikke automatisk skyldig i mord.

Politiet burde ha gjort en langt grundigere jobb med å sjekke de uklare punktene, DNA-«beviset» og mobildekningen, allerede den gangen. Det skal ikke være slik at alle indiser som styrker saken deres tas med, og de som peker på det motsatte, blir underkommunisert. Det bør heller ikke være slik at forklaringen til en som kan oppnå kortere straff ved å lyve, skal være nok til å få noen dømt. Spesielt ikke når forklaringen har vært så «vinglete» som i Andersens tilfellet. Enda mer suspekt blir det, når det kan virke som om det var politiet selv som satte Andersen på ideen om å servere dem Viggo Kristiansen som en dominerende medskyldig.

Påskekrim 2021

Det er enda en stund til påske, men påskekrimmen til Strawberry forlag er allerede i salg. Der er jeg så heldig å være med, med en helt nyskrevet novelle. Den foregår, av alle steder, på min lokale Rusta-butikk…

Det hender ofte jeg får spørsmål om hvordan jeg blir inspirert, hvor jeg får ideene mine ifra. Svaret på det er «overalt.»

I fantasien min lurer det en morder rundt ett hvert hjørne, det skjules en skarpslipt kniv under enhver damekåpe… Mannen som sitter bak deg på bussen fantaserer om voldtekt og drap, den unge jenta foran deg har akkurat drept moren sin fordi hun ikke fikk lov til å gå på kino …

Eller, som i novellen i denne påskekrimsamlingen, der døden lurer mellom reolene på Rusta … (Men ikke føl deg trygg andre steder, det kunne like gjerne vært på Kid, Nille eller Plantasjen …)

Bøker som har berørt meg #5

Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, kanskje ni, ti år, da Roald Dahl åpnet en ny verden for meg.

Roald Dahl var en britisk forfatter med norske aner, som levde fra 1916 til 1990. Forfatterskapet hans er delt i to deler: Fra 1946 til 1980 utga han romaner og novellesamlinger for voksne. Fra 1961 skrev han mest barnebøker, tjueto stykker totalt.  Mange av dem er blitt klassikere, så du har garantert hørt om noen av dem. Charlie og sjokoladefabrikken, Matilda, Heksene, Georges magiske medisin …

Så spennende, så morsomme, og så … frekke … 

Coveret til «Engelens fall» er ferdig :-)

Forsiden på min neste bok, «Engelens fall» som kommer i juni, er klar. Jeg er strålende fornøyd! Grafiker Henrik Koitzch sendte hele åtte forslag på omslag til min kommende bok, men jeg var aldri i tvil om hvilket jeg hadde som favoritt. Heldigvis var markedsavdelingen i Strawberry enig med meg 🙂

Slik blir det seende ut. Det er både vakkert og trist og passer eksakt til handlingen i romanen. Er det ikke vakkert?

Drapene på Entry Island – Årets første skuffelse

Jeg har vært virkelig imponert over Peter Mays tre tidligere krimromaner fra Hebridene. Jeg ga «Svarthuset» en sterk femmer, trillet en sekser for oppfølgeren «Lewismannen», og avsluttet med fire + for «Lewisbrikkene». Nå var det tid for å lese «Drapene på Entry Island», en bok som har fått mange fine anmeldelser både hos avisanmeldere og bloggere. Derfor hadde jeg store forventninger da jeg startet lesingen, men de viste seg dessverre å være i største laget.

100 skrivetips for amatører #22

Noen forfattere synes researchen er det morsomste med skrivingen. Jeg er dessverre ikke en av dem, og det er kanskje en av grunnene til at jeg har lagt handlingen, i både krimbøkene og ungdomsbøkene mine, på steder jeg tror jeg kjenner. Jeg utsetter i tillegg gjerne researchen litt for lenge, og da kan man fort få seg en overraskelse.  

I min kommende bok – Engelens fall – var det for eksempel meningen at politiet skulle finne et lik nedenfor en rasteplass i en skråning ved den elven nedenfor motorveien som fører inn til Larvik.

Elskede barn – En god start på leseåret 2021!

Dette er året jeg virkelig har tenkt å sette av tid til å lese. Dermed vil det også fra tid til annen dukke opp bokanmeldelser av bøker jeg har likt og har lyst til å tipse andre om. Nå kan neppe den første boken lest i år, sies å være av den ukjente sorten. Forfatter Romy Hausmann har allerede gjort en brakdebut med romanen Elskede barn i mange land, og Norge ser ikke ut til å være noe unntak. Jeg skjønner hvorfor!

Bøker som har berørt meg #4

Da jeg startet å skrive denne serien, hadde jeg tenkt å ta med et par barndomsbøker, før jeg fokuserte på voksenbøkene. slik blir det ikke. Når jeg tenker tilbake, er det bøkene jeg leste som barn, som har satt de dypeste sporene, kanskje fordi jeg leste mer med hjertet enn med hjernen, den gangen? Eller bare fordi jeg var lettere påvirkelig? Jeg mener uansett at barnebøker er den absolutt viktigste litteraturen. Greier du få barnet ditt til å bli glad i bøker, så har du gitt det en gave det kan få glede av hele livet. Det er ikke så mange andre gaver som varer så lenge …

Barndomsminnene mine er sterkt knyttet til bøker. Jeg kunne allerede lese da jeg begynte på Blommenholm skole som seksåring. Moren min jobbet mye og vi flyttet ofte, men bøkene fulgte trofast med uansett hvor vi var.

Bøker som har berørt meg #3

Denne gangen skal jeg ikke nevne en bok, men en hel serie. Eller, mange serier, faktisk.

I denne «episoden» har jeg blitt sju, åtte år. Jeg hadde nylig flyttet til Asker, gikk i annen klasse på Drengsrud skole. Der hadde jeg foreløpig ikke fått noen venner og en frøken som slett ikke var glad for å ha fått en slik gjøkunge ( eller lausunge, som hun yndet å kalle meg ) inn blant alle de langt mer tilpassede Askerbarna. Hjemme hadde jeg en sliten, utearbeidende mamma, en i beste fall fraværende musikantstefar med mer enn et svin på skogen. På skolen var frøken sarkastisk og negativ til alt jeg gjorde, og når frøken mislikte noen i den alderen, fulgte klassen etter.

Året 2020 – Annus horribiles …

Dette merkelige året har på mange måter føltes temmelig dødt og bortkastet, i hvert fall når det kommer til forfatterdelen av livet mitt. Lanseringen av Djevelens yngel ble avlyst, de fleste foredrag og boksigneringer forsvant ut i det blå, eller rettere sagt: ut i det grå. Slukt av coronanyheter, virusfrykt og Trump.

Likevel, helt på latsiden har jeg ikke ligget. I tillegg til vanlig forlagsjobbing og delvis journalistvirke, har jeg fire håndfaste bevis på at 2020 tross alt finnes. En krimbok, tre nyskrevne noveller. I tillegg er jeg godt i gang med neste krimbok som er planlagt utgitt juni 2021, jeg har noen flere noveller i støpeskjeen, pluss et par spennende småprosjekter jeg bedriver i foreløpig hemmelighet.

Jeg har derfor lite å klage på, jeg er blant de heldige. Fremdeles frisk og usmittet, med mat i kjøleskapet og en jobb å gå til. Mange er dessverre langt verre rammet av pandemien, syke eller ensomme, arbeidsledige og blakke. Noen er døde, noen har mistet noen. Være seg smått eller stort, dette har vært et «annus horribiles» for de fleste av oss.

Jeg krysser derfor fingrene for et helt annerledes og langt bedre 2021 for oss alle, uten nyhetenes daglige smitteoppdateringer og triste sykdomshistorier. Og ikke minst: At jeg igjen kan reise rundt og møte leserne mine!

Bøker som har berørt meg #2

Jeg fortsetter med nok en barnebok. Frendeløs, skrevet av den franske forfatteren Hector Malot. Jeg leste den da jeg var rundt sju år, og det var første gang jeg forsto at barn kunne selges …

Boken handler om den foreldreløse Remi som da han var bare åtte år ble solgt til gatemusikanten Vitalis fordi pleiefaren hans ikke ville fø på ham lenger. Bort, ut, vekk med ham. Tjue franc var prisen for et hittebarn den gangen. Remis var likevel heldig, Vitalis var ingen slem mann. Tvert imot, etter hvert blir han som en far for Remis. Sammen med tre hunder og en ape vandrer de gjennom både Frankrike, Italia og Sveits mens de opptrer for publikum i håp om å få noen slanter til mat.

Handlingen foregår på slutten av 1880-tallet, men den føltes likevel ikke fremmed for sju år gamle meg. Remi var bare ørlite eldre enn jeg var, og jeg levde meg totalt inn i slitet hans. Ønsket om frihet, å finne moren sin, kunne leke istedenfor å arbeide. Behovet og drømmen om en kjærlig familie, noen som var bare hans, noen som elsket ham. Jeg lot mer opprøre av ondskapen og urettferdigheten han møtte underveis, og fascinere over hvor dyktig han etter hvert ble i løpet av de to årene han reiste rundt med Vitalis. Han ble smart og slu, og lærte seg både å lese, skrive, synge og danse, streetsmart ville vi antagelig kalt ham i dag.