Djevelens yngel som lydbok

Nå er Djevelens yngel endelig å finne som lydbok! Du kan kjøpe den blant annet på Bokkilden og Bokklubben, der du også kan høre et utdrag før du eventuelt kjøper den. Etter hvert vil den også være tilgjengelig for strømming på Fabel og Storytel, men på grunn av fastprisavtalen så vil den nok ikke dukke opp der før neste år.

Stine Randby har lest den inn, og jeg håper du liker både det hun leser og stemmen hennes 🙂

 

100 skrivetips for amatører #20

 Jeg får ofte spørsmål hvilket skriveprogram jeg bruker, og jeg vet at svaret skuffer noen. Der er jeg nemlig ganske så kjedelig. Jeg bruker Word. Jeg har i en periode tidligere også prøvd Scrivener og synes det var helt greit inntil det hele skulle samles i et dokument, konverteres til Word og sendes til forlag. Da ble det for tungvint, så jeg rømte tilbake til Word. Der finner jeg alt jeg trenger og det er befriende enkelt. Det eneste jeg egentlig trenger å vite er hvordan jeg åpner et dokument, og hvordan jeg lager overskrifter. Deretter kan jeg lett både finne det jeg søker etter, og flytte om på kapitler med et tastetrykk.

Slik lager du overskrifter:

1. Merk teksten du vil bruke som en overskrift.
2. Velg Hjem-fanen, og beveg pekeren over forskjellige overskrifter i Stilgalleri. Legg merke til hvordan teksten endres når du holder pekeren over en stil, slik at du ser hvordan den vil se ut i dokumentet. Klikk overskriftsstilen du vil bruke.

Jeg starter med å velge størrelsen på bokstavene (egentlig helt uviktig, det blir uansett endret når boken skal trykkes)  og Overskrift 1. Dette er et eksempel fra Djevelens yngel:

Her har jeg laget kapitteloverskrifter som sier litt hvor teksten foregår, Kodalveien, I bilen osv. Ved hjelp av kapitteloverskriftene finner jeg vanligvis ganske lett det stedet jeg har lyst til å lese om igjen eller redigere, og det er bare å trykke på overskriften til venstre for å komme dit i selve dokumentet. Hvis ikke overskriften alene får meg til å huske hvor jeg skal, kan jeg selvfølgelig også søke etter ord eller utrykk ved å bruke søkefunsjonen. Hvis jeg ønsker å bytte om rekkefølgen på kapitlene, kan de enkelt flyttes opp eller ned, det er bare å merke dem og sette dem inn på det stedet du ønsker.

Intervju i Allers

I denne ukens Allers kan du bli nærmere kjent med meg. Jeg snakker blant annet om ansiktsblindhet, bøker og forlag.

Allers april 2020

 

Terningkast 5 i Stavanger Aftenblad.

Avisanmeldelser er nesten ikke-eksisterende for tiden, men desto mer gledelig at Tarald Aano i Stavanger Aftenblad både har lest og likt Djevelens yngel.

 

Påskekrimanbefalinger

Det er mange – både aviser, magasiner og bloggere – som anbefaler krim i disse påsketider og gledelig mange har bøkene mine med på listen. Her er noen av dem:

TV 2 anbefaler både Djevelens yngel og Påskekrim 2020, der jeg har en novelle med:

Les alle anbefalingene her: https://www.tv2.no/underholdning/11340501/

Dagbladets anmelder Cathrine Krøger har både Djevelens yngel og Påskekrim 2020 med på sin liste med Påskens beste grøss:

Magasinet Tara har med Djevelens yngel som ett av ti påskekrimtips:

Se resten av Taras anbefalinger her: https://tara.no/livsstil/kultur/paskekrim-taras-10-krimfavoritter?fbclid=IwAR3tUVsut9pjnaDGGnBbSX4HRUf8YzAsqNnzZB1vZ_khDE-odECmahQR8x8

Hennings Bokhylle – en av Norges mest aktive bloggere – har også med Djevelens yngel på sin påskeliste. Tidligere har han anmeldt boken og gitt den terningkast seks.

Les resten av påskeanbefalingene hans her: https://miniblogg.no/henningbokhylle/73322/krimtips-til-paasken.html

Hege Aarhus ved Sandefjord Bibliotek har meg også på listen over forfattere du bør lese i påsken.

Simen Ingemundsen, bokanmelder hos Randaberg 24, har også Djevelens yngel med blant sine påskeanbefalinger.

Les hele listen hans her: https://randaberg24.no/2020/03/23/kanskje-disse-bokene-kan-friste-i-koronatiden/

Biblioteksjef i Karmøy kommune, Hanne Mulelid, anbefaler boka mi som påskelesning i Kamøynytt her:
https://karmoynytt.no/bibliotekspalten-kunsten-…/02.04-10:02

Heidis boble anbefaler Lille linerle: Jeg synes Myriam Bjerkli skriver utrolig bra. Språket i boka flyter utrolig lett. Boka er lett å lese, og veldig spennende. Det er vanskelig å legge den i fra seg, når man først begynner å lese, for man blir så engasjert og vil gjerne vite hvordan dette går. Dette er ei bok som lett kunne ha havnet over mot det «groteske» (les: ekle), men den gjør merkelig nok ikke det. Språket og beskrivelsene er balanserte, og vi får (heldigvis) ikke noe mer enn hentydninger, og akkurat så mye som vi trenger for å forstå hva som egentlig foregår. Slutten er nok det aller beste med hele boka. Jeg var hele tiden nesten sikker på hvordan den ville slutte, og det var faktisk noen ganger jeg tenkte: Nei, dette stemmer ikke, for det er enda mange sider igjen. Så kom det en tvist, som bare gjorde boka enda bedre Da det bare var et femtitalls sider igjen trodde jeg også jeg visste hvordan dette ville gå, men det endret seg faktisk tre ganger på de siste tretti- førti sidene. Jeg må innrømme at slutten, den så jeg ikke komme! Den er fantastisk! Selv om boka er en kriminalroman, reiser den faktisk en rekke viktig spørsmål. Spørsmål som overgrep, manipulering, mishandling, tap, savn, arv, og mye mer. «Lille Linerle» skrevet av Myriam Bjerkli, er en fantastisk fortelling, som anbefales på det sterkest. Uten tvil terningkast: 6.

Les resten av anmeldelsen og se de andre påsketipsene hennes her: https://heidisboble.no/paskelektyre-a-a-etter-forfatter/

100 skrivetips for amatører #19

Etter mitt forrige innlegg om hvordan man kan gå fram for å skape levende karakterer, fikk jeg dette spørsmålet fra en leser:

Hvordan bygger man karakteren/karakterene for leseren? Slipper man ut litt og litt, for så å få et helt bilde av vedkommende et godt stykke ut i boka, eller «utleverer» man karakteren i full dimensjon første gangen vi som lesere blir kjent med hen?

Den første delen av svaret er at det kommer an på boka. I en barnebok vil jeg antagelig være tidlig ute, i en krimroman sier det litt seg selv at man ikke kan røpe alt om alle for tidlig. Det blir sannsynligvis en veldig kjedelig bok dersom man røper alle morderens djevelske sider for tidlig …

Men generelt vil jeg si at det er med karakterer i bøker, som det er med virkelige mennesker.

Novellebok i Se og Hør

I Se og Hør som kommer i salg tirsdag følger det med en gratis novellebok, der du finner tre noveller skrevet av Unni Lindell og en novelle jeg har skrevet. Min novelle heter Brukt, stygg og billig. Den er helt ny og aldri publisert tidligere. Jeg håper den faller i smak 🙂

 

 

TV2 anbefaler Djevelens yngel

TV2 anbefaler bøker du bør lese i påsken. Jeg må innrømme at det er nesten surrealistisk å være med på den listen 🙂
(Og jeg er faktisk den eneste norske, tror jeg 🙂 )

Fremdeles er det langt fram, men skulle jeg en dag slå skikkelig igjennom så er det takket være de leserne som har heiet på meg fra krimbok nummer en, anbefalt bøkene mine, delt gode omtaler og bidratt til at andre har fått vite om bøkene mine og samtidig gitt meg trua på at det jeg skriver holder mål. Jeg hadde ikke hatt en sjanse uten dem. Tusen takk!

Les hele saken her: https://www.tv2.no/underholdning/11340501/?fbclid=IwAR0YML17abbdLX29fb8K066jGITtMaAGZmDGaJy23Opcwn8pCEOdCMFlg_o

Novelle i Påskekrim 2020

Også i år finner du en av mine noveller i årets påskekrim. Den heter Tigressen og publiseres for første gang i denne samlingen.

100 skrivetips for amatører #18

For at leseren skal bli skikkelig kjent med karakterene i boka di, må du kjenne dem skikkelig godt selv.

Høres det ut som en selvfølge? Da vil du bli overrasket over hvor mange forfattere som bare kjenner karakterene sine ganske overfladisk.

Bildet er tatt av Deep Khicher fra Pixabay

Brune øyne, mørkt hår, 180 cm, muskuløs. Ok, det er muligens greit nok dersom du skriver på den neste 50 shades of grey. Men ellers? Beklager, det holder ikke.

Jeg har også slurvet der. Siden jeg ikke er overvettes imponert over politi i virkeligheten, var jeg ikke veldig opptatt av politimannen i min første bok, Lille linerle. Faktisk ville jeg egentlig ikke ha med politi i boka overhodet, men det er rart med det. Når folk blir kidnappet og dør, har de uniformerte en tendens til å dukke opp …

I Lille linerle kjente jeg lille Mari ned til hennes minste tånegl. Jeg kjente moren hennes, Sissel. Jeg kjente advokatmannen hennes, Petter, så godt at slagene Sissel mottok, fikk gamle arr til å verke også hos meg. Men politimannen Håkon Haakonsen visste jeg nesten ikke noe om.

I neste bok, Stella Polaris, ble jeg litt bedre kjent med ham, men først i bok nummer tre Djevelens yngel, begynte jeg virkelig å like ham. Noe som er snodig, siden han og kollegaen hans, Anders, var de to eneste skikkelige personene i de to foregående bøkene. Alle de andre karakterene mine hadde til dels ganske stykke skyggesider, mens Håkon var en redelig fyr. Kanskje ikke verdens dyktigste politimann, men en ærlig fyr som gjorde så godt han kunne. Han burde derfor vært den jeg likte best. (Jeg innrømmer det gjerne, det er ganske sikkert egne fordommer som gjorde at det tok meg tre bøker å bli skikkelig kjent med ham. Han var tross alt politi 😉Dessuten, «alle» damer vet jo at det er drittsekkene som er mest spennende …)

Påskens beste grøss i Dagbladet

Dagbladets anmelder Cathrine Krøger anbefaler krimbøker du bør lese til påske, og på listen hennes finnes både «Djevelens yngel» og Påskekrimsamlingen jeg har en novelle i 🙂 Etter at Coronaen satte bråstopp for alle arrangementer jeg skulle hatt, er det ekstra gledelig at noen aviser allikevel har oppdaget boken 🙂

Podcast fra Krimfestivalen

Under Krimfestivalen 6. mars samlet festivalen fire krimforfattere til kriminell frokost. Hans Olav Lahlum, Jørgen Jæger, Trude Teige og jeg diskuterte nordmenns store interesse for krimlitteratur over en kopp kaffe. Hvorfor er vi så opptatt av blod og gørr?

Hvis du ikke var på Krimfestivalen, så kan du høre oss her. Blant tre «gamle travere» så kom jeg nok ikke så veldig til orde, men det var fin lærdom og en hyggelig stund.

Dere kan høre oss her: https://www.boktips.no/krimboker/boktips-podcast-krimspesial-kriminell-frokost/?fbclid=IwAR13ZoG5YW3K9cpopZW76ibzlJCOdCpM3ZS-1pjy8KKshlkGQWaonfM3NEc

Kriminell frokost: Hvorfor elsker nordmenn krim?

Kriminell frokost: Hvorfor elsker nordmenn krim?

Terningkast seks for tredje gang!

Alle gode ting er tre? Det føles i hvert fall godt med så hyggelige tilbakemeldinger, og denne gangen er det litteraturformidler og bokblogger Asle Lien som har latt terningen lande på en deilig sekser. Han sammenligner med meg Unni Lindell og Karin Fossum og skriver blant annet:

Man blir kastet rett inn i handlingen, på ekte Harlan Coben-vis, og forfatteren holder spenningen absolutt helt til de siste sidene. Bare det et mesterstykke i seg selv. To, mulige, forbrytelser, på et lite sted, Eivind, ni år, blir kidnappet, av en ung kvinne, midt i Sandefjord sentrum. Tobias på 17 forsvinner samme dag, etter at han bare skulle ta seg en sykkeltur. Og oppe i alt dette får førstebetjent og politietterforsker, Håkon Haakonsen og assistenten en drapssak i fanget. Boken har en nerve som du kun finner i de aller beste krimbøkene, den har et spenningsnivå som gjør at det å legge fra seg boken, annet enn når man trenger kort tids pusterom, er en krevende «jobb» i seg selv. Kidnappingen av Eivind taler mye for at det er hans halvsøster, Mari, som er hovedpersonen i den første boken, «Lille Linerle» – hun som lider kidnappingens skjebne og deler av barndommen i de mørkeste kjellerdyp. Forfatteren behersker tre viktige faktorer for å skrive en veldreid krim. Hun har et bunnsolid plot, hun skriver med sterk psykologisk innsikt og hun klarer å bevare spenningen fra side til side, fra kapittel til kapittel, i det som er en meget sterk handlingsorientert krim – hvor man ikke drar av gårde med masse digresjoner, som politifolkets liv på hjemmebane, oppvekstproblemer og alkohol. Her det spenning og rene ord for pengene. Ønsker du deg en mektig påske, fylt med spenning, ja du trenger ikke bevege det en centimeter ut av sofaen eller godstolen, tvert imot, len dag tilbake og «kos» deg med Djevelens yngel, bedre kan det ikke bli.

100 skrivetips for amatører #17

Hva er egentlig litterær kvalitet?

Mange av dere er antagelig blitt refusert av forlag, de fleste som tar mot til seg og sender inn, blir som regel det. Personlig har jeg både refusert og blitt refusert, ingen av delene er spesielt hyggelig. I avslagsbrevet mange får, står det ofte at manuset er blitt avslått på grunn av manglende litterær kvalitet. Skal du bli medlem av Forfatterforeningen, så har de også det som krav; Minst en utgitt bok, av litterær kvalitet. Og det samme, skal du bli innkjøpt av Kulturrådet, så fordrer det det samme. Boken må ha litterær kvalitet.

Litterær kvalitet, altså. Men hva betyr egentlig det?

Først, slik at jeg ikke blir halshugget av dere: Min personlige mening er at ALL litteratur som gir leseren noe, har verdi. Være seg «seriøse» romaner, serielitteratur, halsbrekkende krim, eller for den saks skyld, tegneserier. Bli leseren på en eller annen måte berørt, trist, lei, sint, glad, begeistret, spent – så har boken verdi. Men det betyr ikke at boken nødvendigvis blir kjøpt inn av Kulturrådet. De ser etter litterær kvalitet.

Jeg får ofte spørsmålet fra refuserte forfattere og andre. Hva betyr nå egentlig det? Betyr det at boka mi ikke har verdi, at den rett og slett er for dårlig skrevet? Det er ikke bare enkelt å svare, men jeg skal gjøre et seriøst forsøk.

Bildet er tatt av dejavupics81 fra Pixabay

Fotokonkurranse!

FOTOKONKURRANSE!

Siden mange nå har fått litt ekstra fritid, inviterer jeg til fotokonkurranse! Ta et bilde av den siste boka mi, Djevelens yngel, i en eller annen – gjerne morsom – setting. Del det deretter på Facebook og / eller Instagram og tagg meg slik at jeg oppdager det. Både foto av fysisk bok, og foto av boken som e-bok på mobil / Ipad er lov.

Jeg trekker vinneren 1.juni, og det bilde jeg liker best får et gavekort fra Ark på kr. 500,-

Bilde her er tatt i «permanent-perioden» på 80-tallet, den gangen jeg var lidenskapelig opptatt av foto.

Terningkast seks i Randaberg24

Da har Djevelens yngel fått sin andre terningkast-seks-anmeldelse! Denne gangen i nettavisen Randaberg 24, skrevet av bokanmelder, forfatter og festivalsjef Simen Ingemundsen 🙂 Han anbefaler Djevelens yngel og ni andre bøker som coronalesing, og skriver blant annet:

Myriam H. Bjerkli kan dette med hårreisende, stemningsfulle, underholdende og samfunnsaktuelle kriminalromaner. «Djevelens yngel» tar deg fra starten av, og holder interessen oppe til siste kapittel er fortært. Jeg har lite negativt å si om bøkene til Bjerkli, for de er så fryktelig bra skrevet. Det er en ren fornøyelse å lese, og jeg frydes over at det finnes så dyktige kvinnelige forfattere i Norge. «Djevelens yngel» er Bjerklis beste til nå, og jeg tror neppe hun kan toppe dette. Hun klarer gang på gang å servere helstøpt historier, som får nakkehårene til å reise seg. Dette er virkelig en bok som bør leses, anbefales virkelig.

Hvorfor skriver jeg?

Siden det er poesiens dag i dag deler jeg et lite dikt som jeg skrev som et svar på det stadige tilbakevendende spørsmålet «Hvorfor skriver du?»

Videoen er laget av Vidar Andersen.

Terningkast seks hos Hennings bokhylle!

Mannen bak Hennings bokhylle, Henning Isdal, er antagelig Norges mest aktive bokblogger. Han anmelder både noveller, romaner og sakprosa, men har hovedfokus på krim. Nå har han også anmeldt «Djevelens yngel», og terningen havner på en «stødig sekser» 🙂 Han skriver blant annet:

Det er en roman det var nesten umulig å ikke lese ferdig når jeg først hadde begynt å lese, til tross for alt det vonde. Jeg la alt annet til side, så vanskelig var den å legge fra seg. «Djevelens yngel» er et dypdykk i menneskesinnet og dets ondskap. Rått, brutalt og intenst fortalt. Så intenst at jeg var totalt utslitt etter lest den ferdig. Dette er en roman som sitter i lenge etter at den er ferdiglest, og man får virkelig testet følelsesregisteret mens man leser.
For meg er dette årets leseopplevelse så langt i år, og skal du ha med kun ei bok på påskeferie, så bør du ta med denne. Tross bokas dystre historier: du vil ikke angre! Dette er en virkelig PAGETURNER og jeg anbefaler den sterkt videre. Her lander terningen stødig på en sekser.