15 juni blir det kriminell aften med Jørn Lier Horst, Thomas Enger, Tom Egeland og meg på Harbitz torg på Skøyen. Programmet er ikke helt klart foreløpig, men det blir bokbad med Thea Lundberg, kjent fra Wisting-serien, minikonsert og krimpro.
Hele dagen: Kriminielt gode tilbud på torget
17.00: Krimkos i Nabostuen Café 19.00: Kriminell Aften på Laboratoriet
Har du lyst til å delta, så finner du link til arrangementet her:
Da blir «Grønnøyd monster» sendt deg straks den er på lager i juni, 50 kroner rimeligere enn om du kjøper den i bokhandelen Og du trenger selvfølgelig ikke å betale noe før du får boka i posten.
(Litt usikker på hva jeg synes om at når du søker på Norli og Monster, så havner du hos meg , men det burde jeg vel tenkt på før … )
PS. Hvis du synes det er komplisert å bestille via Norli, så send meg en pm, så ordner jeg det for deg.
I påsken har jeg jobbet gjennom manus nok en gang, og nå er neste bok så godt som klar for trykk. I løpet av juni kommer den til en bokhandel nær deg! Ønsker du den personlig signert, vil det selvfølgelig også bli mulig. Jeg kommer tilbake til hvordan om en stund 🙂 Men først en liten teaser:
Litt om boken:
Vibeke og Christian har giftet seg. Alt er tilsynelatende bra, men Vibeke mottar brev der noen forsøker å advare henne. Avsenderen hevder at Christian drepte den forrige kona si og snart kommer til å drepe Vibeke også. Noen skraper også opp bilen hennes og skriver HORE!!! på den. Samtidig blir hun dårlig og kjenner seg både uvel og svimmel. Er det virkelig noen som prøver å ta livet av henne? Er Christian en skruppelløs morder?
Og hva skjer egentlig på sykehjemmet, der moren til politietterforsker Håkon Haakonsen bor?
Hvis du befinner deg i nærheten av Guardamar del Segura i Spania lørdag den 16.04, så er du hjertelig velkommen til noen spennende timer med krim og vin 🙂
Hvis du har lyst til å lese noveller jeg har skrevet, så er det publisert tre nye noveller som jeg har skrevet denne påsken. En kort, litt grøsseraktig novelle som du finner i Bonnier Forlags «Påskekrim 2022.»
Novellen heter «inntil døden skiller oss ad», og bokanmelderen #boktanker» gir den terningkast seks 🙂
Novelle nummer to finner du i magasinet «Påskens beste» et magasin fra Tara. Det er også en grøsseraktig tekst, med tittel «Den røde hårspennen.»
Novelle nummer tre finner du ikke på papir, men som ebok og som lydbok. Tittelen er «Den røde bikinien» og det er ikke noen krim, selv om det fort kan være opptakten til en …
Jeg er glad i å skrive noveller og jeg er glad i konkurranser. Dermed deltok jeg i en nylig novellekonkurranse hos det nystartede forlaget Publizm, der det kom inn over 550 noveller. Tilbakemeldingen jeg fikk var:
«Meget god beskrivelse av psykisk terror og av en mann som føler at han har skapt seg selv – et mesterverk. Og som skaper sin kone slik han vil ha henne … Du har god forståelse for novellesjangeren. Historien henger sammen fra start til slutt, og du får godt frem det psykiske overtaket Christian har. Dette er en opplagt finalekandidat.»
En fin tilbakemelding fra juryen altså, men finalekandidat er vel omtrent det samme som å bli nominert, og akkurat det har jeg etter hvert litt erfaring med. Å vinne derimot … Så vant gjorde jeg heller ikke denne gangen, men jeg er glad for hyggelige ord, uansett Nå har de laget lydbok av novellen, og hvis vil du lese eller høre «Den røde bikinien», så finner du den på www.publizm.no , under «Lyden av litteratur.» Det er ingen direkte krim, men – tror jeg – heller slett ikke uten spenning …
Å laste den ned som lyd eller ebok koster omtrent det samme som … Tja? Hva får man egentlig for 39 kroner? Et kvart glass vin? En pose Bamsemums? Eller en novelle 🙂
I går dumpet en eske med «Engelens fall»-pocketer ned i postkassen min, i god tid før påske. Full av deilige terningkast på utsiden, forhåpentlig spennende og engasjerende på innsiden. Den kan selvfølgelig kjøpes alle steder der bøker kjøpes, til hyggelig pocketpris.
Og Ark har fremdeles kjempetilbud på «Lille linerle»-pocketen, dersom du ikke har lest noe av meg før og har lyst til å starte på begynnelsen 🙂
Mye av bøkene mine, spesielt førsteutkastene, er skrevet i Guardamar del Segura i Spania. Der finner jeg en helt annen skrivero enn hjemme, uten en rekke «dagligdagse» gjøremål som stjeler oppmerksomheten. Neste tur blir i påsken, men allerede nå kan dere lese litt om hverdagen min der i Det norske magasinet, som har intervjuet meg og en rekke andre forfattere som liker å «emigrere» for å skrive.
17 – 19 mars er det igjen tid for årets vakreste krimeventyr, krimfestivalen i Oslo.
Den ellevte Krimfestivalen får i år besøk av rekordmange krimforfattere. Det blir over 60 forfattere, inkludert nesten hele den norske krimeliten bl.a.: Unni Lindell, Anne Holt, Torkil Damhaug, Hans Olav Lahlum, Trude Teige, Tom Egeland og Jørn Lier Horst. 25 av forfattere kommer fra utlandet bl.a. Alex Michaelides, Romy Hausman, Clare Mackintosh, David Lagercrantz, Jens Lapidus og Kristina Ohlsson. Samt meg.
På Krimfestivalen blir det over 50 forskjellige arrangement og alle har gratis inngang. I tillegg til forfatterintervjuer og paneldebatter kan du oppleve Krimteatersport, Knut Nærum i fri dressur og festkvelder hver kveld på Centraltreatret.
Jeg skal på scenen fredag kl. 13.15 sammen med Jørgen Jæger, Tina Frennstedt, Myriam Bjerkli og Trude Teige. Programleder: Kari Birkeland.
Det er enda en stund til påske, men antologien «Påskekrim 2022» (Bonnier Forlag), der jeg bidrar med en novelle og Tom Egeland har vært redaktør for, smyger seg allerede (såvidt) inn på ukens bestselgerliste.
Her finner du mange fine (og nyskrevne!) noveller av Kurt Aust, Eystein Hanssen, Knut Nærum, Oistein Borge, Silje Osnes Ulstein, Ingebjørg Berg Holm, Marit Reiersgård, Frode Eie Larsen, Tore Aurstad & Carina Westberg, Geir Tangen & Agnes Matre, Helge Thime-Iversen, Maria Gerstad, Erik Meling Sele og Steffen Johanssen. Og altså undertegnede
Jeg ble invitert til å delta i Jonas A. Larsens ferske grøsserpodkast for å snakke om bøkene mine, blant annet Cyprianus – debutboka mi, som jo faktisk er en grøsser. Og litt om spøkelser, katter og Jesus og sånn …
Selv om alt selvfølgelig blir med et ørlite koronaforbehold, er det nå heldigvis mulig å å arrangere litteraturarrangement og festivaler igjen. Under ser du hvor du kan møte meg fram mot påske. Jeg håper vi sees 🙂
23.02 – Brrr! En grøsserpodcast
som gjest hos Jonas A. Larsen
***
25 – 27 februar: Hans Olav Lahlumskrimfestival i Tvedestrand.
***
06. mars kl. 13.00 Sandefjord bibliotek, som gjest hos bokinspirator Liv Gade,
sammen med Hanne Kristin Rohde og Frode Eie Larsen.
***
18 mars kl. 13.15 – Krimfestivalen i Oslo– Kunsten å drepe!
Siden dette skal dreie seg om 20-års-jubileumet mitt som forfatter, så hopper jeg raskt over årene fra jeg var 16 til jeg var 30.
Ca. 18 – 19 år i Paris.
I de årene skrev jeg knapt et ord. Jeg var blitt glad i å fotografere, men forfatterdrømmen ble bare nevnt over et glass vin en og annen fuktig kveld. Det var selvfølgelig ingen som trodde meg. Jeg var bare en av de mange som «skulle skrive en bok en gang» om «ett eller annet.» Tro meg, vi er mange, som forlegger møter jeg noen av dem nesten ukentlig …
Så hvorfor skulle de tro meg?
Isteden jobbet jeg lange dager, i tillegg til å oppdra – eller prøve å oppdra – to sønner, passet katt og hus. Slukt av livet. Jobb, regninger og huslån. Men årene gikk. Barna ble større. Huslånet mindre. Og internett kom.
På nettet fant jeg sider som Poeten.no, Diktkammeret, Forfatterne.net. Sider fulle av skrivespirer som delte tekster og ga hverandre tilbakemeldinger. Et nirvana for ei som meg, som kun hadde nettene ledig, og derfor ikke hadde tid til å oppsøke slike miljøer i «real life.» Og fremdeles var så ung at jeg følte at søvn var oppskrytt, unødvendig og bortkastet tid. Når resten av familien hadde lagt seg og huset ble stille, da våknet jeg.
Jeg oppdaget fort verdien i det å ha hatt en spesiell barndom og en turbulent ungdomstid, i tillegg til jobber der jeg hadde vært hjemme i sikkert tusen hjem og møtt enda flere personer. Jeg hadde jobbet fra jeg var 13. Som morgenavisbud, vaskehjelp og hjemmehjelp mens jeg enda gikk på skolen, deretter som oppvaskhjelp, dagmamma, brødpakker og brødkjører, torgselger, bruktbilselger, støvsugerselger og safeselger. Jeg var grûnder av to firmaer, før noen hadde begynt å kalle det grûnder.
Som støvsugerselger hadde jeg drukket kaffe med både den snobbete advokatfruen og den joviale mannen hennes, sett de fulle askebegrene og tomme ølflaskene hos ekteparet som ikke skjønte hvorfor de ikke kunne handle på kreditt. Trøstet ungjenta som gråt fordi samboeren hennes var en drittsekk, og den gamle kvinnen som akkurat hadde mistet ektemannen hun hadde elsket i over førti år. Grått over den dødssyke kreftpasienten som var overbevist om at han om til å overleve bare han trodde sterkt nok, og den demente 80-åringen som trodde jeg var datteren hennes. Blitt kjeppjaget av den sjalu kvinnen som ble rasende da hun kom hjem og fant meg – helt uskyldig – i sofaen sammen med mannen hennes, og neste dag bli møtt i døra av en annen ikke fullt så uskyldig mann, nydusjet og naken, med helt andre planer for besøket enn meg.
Minnebanken min var en nærmest uuttømmelig kilde til historier. For all del: Jeg er positiv til både skriveskoler og skrivekurs – og har gått på flere kurs selv – men man skal ikke kimse av levd liv.
I tillegg var jeg et konkurransemenneske, og hadde allerede deltatt i mange fotokonkurranser med relativt gode resultater. De første tekstene jeg skrev som voksen, sendte jeg derfor til forskjellige skrivekonkurranser. Hva hadde jeg å tape? Var det noe nesten tjue år som selger hadde lært meg, så var det å takle et nei …
Jeg lette meg fram til den ene skrivekonkurransen etter den andre, de fleste var for amatører som meg selv. «Nei takk, vi beklager, nei takk …» Men så, brått: «Vi har gleden av å fortelle deg …»
Jeg skrev hver natt jeg hadde sjansen, brukte de forskjellige «skrivenettsidene» aktivt for å få og gi tilbakemeldinger, og meldte meg også på noen skrivekurs som foregikk på nett. Etter hvert kom det færre «Vi beklager» og stadig flere: «Vi har gleden av å …»
Jeg fikk tekster på trykk i blader og amatørantologier. Med premier alt fra kun «heder og ære», til kulepenner, skrivebøker, bok-gavekort, eller, i beste fall, et par tusenlapper.
I 2002 er vi framme ved den ordentlige starten. Jeg deltok i en konkurranse med 300 deltagere, der premien var å komme på trykk i antologien «Vi kommer med ordene.». Det var min første tekst som kom på trykk i en «seriøs» bok, sammen med «ordentlige» forfattere som bl.a. Frode Grytten og Truls Horvei. Novellen het «Smil, for faen» og handlet om en mann som levde på gaten i Oslo. Etter utgivelsen ble jeg også – for aller første gang – intervjuet i lokalavisen.
Det er 20 år siden i år. Jeg nærmet meg 40 år og jobbet allerede over 60 timer i uka. Som adm. leder i et importfirma med avdelinger Norge rundt, og som eier og daglig leder for mitt eget M. H. Bjerkli, et firma som hadde utsalg og nettbutikk. I tillegg sto jeg på messer og solgte safer og våpenskap direkte til bønder, forretningsfolk og private, før jeg var med og leverte de blytunge skapene til kunden i ettertid. Ryggen var begynt å protestere og døgnet hadde definitivt for få timer.
Men drømmen var tilbake. Kanskje jeg aldri kom til å kunne leve av det, men jeg hadde bestemt meg. Jeg skulle gi ut bok. Jeg måtte bare skrive den først. Og finne et forlag som ville ha den …
Det tok meg to år å fullføre et manus og i 2004 fikk jeg aksept hos et forlag. En novellesamling skulle bli bok, normalkontrakt var underskrevet og utgivelsestidspunktet bestemt. Men på ny bestemte livet seg for å straffe den som drømmer …
, men det burde jeg vel tenkt på før … )
Nå har de laget lydbok av novellen, og hvis vil du lese eller høre «Den røde bikinien», så finner du den på 
Myriam H. Bjerkli 