Denne gangen skal jeg ta for meg et tema mange nybegynnere – og en del ikke fullt så nybegynnere – sliter med.
Synsvinkel.
Hvem skal fortelle teksten din? Eller, for å ikke blande begrepene forfatter og forteller: Gjennom hvem skal du fortelle historien din?
Her kan du velge mellom forskjellige løsninger. Skal DU som forfatter la fortelleren vite alt, føle alt, se alt? Den såkalt «allvitende forteller?»
Eller skal du presentere fortellingen gjennom hovedpersonens øyne? Skal du fortelle historien sett fra et «jeg?» Eller fra en tredjeperson, han / hun? Kanskje gjennom flere øyne, la dem få hvert sitt kapittel, eller to som veksler på gjennom boka? Det finnes ingen fasit, alt er like riktig. Men har du først valgt, så bør du være konsekvent.
Emilie ble seksuelt misbrukt fra hun var 6 til 12 år av sin stefar, som ble dømt for overgrepene. Etter fem år i barnevernet kommer Emilie hjem til sin mor og tre yngre søsken. Filmen følger henne fra hun er 18 til 20 år og viser hvor viktig det er for Emilie å stå frem med sin historie, og hvor vanskelig det er for samfunnet å ta imot henne. Greier hun å konfrontere sin mor og bryte familiens mørke hemmelighet, slik at de sammen kan fortelle hennes stesøsken hvorfor deres far er i fengsel? ALT DET JEG ER viser for første gang konsekvenser av seksuelle overgrep fra barndommen sett utelukkende gjennom øynene til et ungt menneske. Dette er historien om en usedvanlig modig ung kvinne på vei til forsoning.
Hva om du ikke fikk snakke om det vondeste i livet ditt, men allikevel fortalte alt. Emilie er 18 år og bærer på en barndom preget av overgrep, frykt og taushet. Hun ønsker å ta et oppgjør med den vonde barndommen, men møter en vegg av stillhet. Er det mulig å gå videre i livet uten å bli sett eller hørt?
Jeg får veldig ofte spørsmål om hvordan jeg skriver. Hvordan får jeg ideer, hvordan planlegger jeg, hvor mye vet jeg på forhånd? Det jeg tror de egentlig spør om er hva som er den rette måten å skrive på? Hva er riktig, lettest, hvordan bør DU gjøre det?
Vel … beklager, men det vet bare DU.
Jeg har hørt utallige forfattere svare på det spørsmålet, og hørt nesten like mange forskjellige svar. Jørn Lier Horst sverger til et Excell-ark der det meste er planlagt på forhånd, kapittel for kapittel, noen vet slutten, noen skriver seg ut fra starten, noen har bare en vag ide, noen har et tema de skriver rundt, noen har hver eneste detalj klart i hodet og kan bare skrive ned det de allerede ser for seg.
Det finnes ingen fasit, hver forfatter må finne sin egen vei.
Min vei er kanskje en av de mest kronglete, så jeg vet ikke engang om jeg burde nevne den. Men siden den tross alt har resultert i en del bøker, så er det kanskje en trøst til de av dere som er like retningsløse som meg, det KAN bli bøker også for de som skriver uten å vite hvor det går.
Jeg startet gjerne med en ide. En tanke. Et bilde, eller noen ganger, en liten filmsekvens. Når jeg skriver, er det som om jeg ser for meg en indre film, og selv om det sikkert kunne vært enklere å ha en helt klar plan – for det hender jeg må spole tilbake og skrive stykker av filmen om igjen – så tror jeg det er slik JEG må gjøre det. Og de fleste vil vel være enig med meg i at det er morsomst å se en film før man vet hvordan den ender …
Lille linerle startet med en scene der ei lita jente sto på toppen av en trapp. I bunnen av trappa lå det en kurv med kattunger. Hun gikk ned trappa, tok opp den ene kattungen. Idet hun oppdaget at kattungen var død, lukket luken seg over henne.
Punktum. Jeg hadde fått en scene i hodet, jeg hadde stengt ei lita jente inne i en mørk kjeller, hun plaget meg. Hva skjedde videre? Hvorfor var hun der? Hvem lukket luka? Hva hvis …
Det kunne gått mange veier. Hva hvis huset med denne kjelleren hadde begynt å brenne? Hva hvis det hadde dødd ei jente i denne kjelleren før henne, som nå spøkte der? Hva hvis hun blir holdt der nede i årevis? Hva hvis kjelleren allerede var full av andre jenter, ofre for menneskehandel? Hva hvis hun hadde en sykdom og var avhengig av medisiner for å overleve neste dag?
De som har lest Lille linerle vet hvilken vei jeg valgte, men HVA HVIS? er et veldig bra spørsmål når du føler at du står fast. I nesten hvilken som helst scene i løpet av en bok er det utallige veier videre. Er du i tvil, så len deg tilbake, lukk øynene og se det for deg. HVA HVIS …
I min neste krimbok, Stella Polaris, startet det også med en scene. Det står et par utenfor et gatekjøkken. Han er litt lurvete, litt langhåret, iført skinnjakke, han lukter røyk. Hun virker litt kuet, usikker, nesten redd. Han kysser henne, litt brutalt, litt deilig, hun er motvillig, men likevel, liker hun det? Hvordan kan hun like det? Døren bak dem går opp, en fyr i rullestol triller ut, han slipper henne, brått, så brått at hun nesten faller. Hun blir stående sammen med rullestolfyren, men jeg kan nesten kjenne lengselen hennes, hvor lyst hun har til å springe etter denne lurvete typen i skinnjakke.
Hvem er hun? Hvem er han? Har de en forhistorie? Hva hadde skjedd hvis hun sprang etter ham? Hva skjer hvis han kontakter henne igjen? Hvorfor sitter tredjemann i rullestol? Hvorfor virker hun både så fristet og så redd? Hva hvis mannen i skinnjakka bestemmer seg for å drepe fyren i rullestol? Eller omvendt? Hva hvis det er et barn involvert? Hva hvis …?
De som har lest bøkene mine, vet at ingen av disse to scenene havnet først i bøkene, tvert imot så kommer de først et godt stykke uti. Men like fullt, begge scenene er med og det var slik bøkene startet for meg. To korte scener som ikke slapp tak i meg, og som jeg bygget videre på.
Om to uker kommer min tredje bok, Djevelens yngel. De startet selvfølgelig også med HVA HVIS … Hva hvis personene fra Lille linerle og Stella Polaris møtes? Hvis de personene som fremdeles er i live plutselig må forholde seg til hverandre? Sissel, Eivind og Mari. Stella, Daniel og Hannah. Håkon og Anders. Hva skjer når en mengde mer eller mindre skadede personer finner hverandre? Gjør de hverandre godt, finner de sammen? Blir de venner? Eller skader de hverandre? Hater hverandre, dreper hverandre? Hva hvis …
I tillegg starter Djevelens yngel også med et stort HVA? For hva skjedde egentlig med Mari etter at hun tok med seg lille Eivind, satte seg i bilen og kjørte av gårde? HVA HVIS …
Står du fast i skriveprosessen, skjønner du ikke hvor veien går videre, så se for deg forskjellige scenario. Skap problemer, konflikter, drama. Se for deg hva som kan skje, gjør livet vanskelig for hovedpersonene dine, eller tvert om, la det skje noe helt fantastisk. Alt annet enn kjedelige hverdager. (Greier du å gjøre det dagligdagse til spennende litteratur, så er du du ikke lenger noen amatør, da trenger du ikke tipsene mine …)
Så len deg tilbake og lukk øynene. Hva er det verste som kan skje? Hva er det beste? Hva hvis …
Skal du på Krimfestivalen i Oslo 5 – 7 mars? Da kan du få høre mer om hva som skjedde med Mari og resten av personene i Djevelens yngel.
Forrige uke hadde vi besøk av to hyggelige menn fra Morgenbladet på forlaget, en journalist og en fotograf. Resultatet kan leses i ukens avis, over hele seks sider.
Det er første gangen noen fra hovedstadspressen har funnet veien helt ut til provinsen i Larvik, men når de først gjorde det, så må man si de gjorde det skikkelig 🙂
«Engelens fall» er en frittstående krim / psykologisk thriller, der du igjen møter politietterforsker Håkon Haakonsen og kollegaen hans, Anders Gullbrandsen. Handlingen foregår i Larvik og Sandefjord.
En ung stripperske forsvinner. En barnevernsansatt føler seg overvåket og forfulgt. En mann får ikke fred for ugjerninger han har begått. Er det noen der ute som vet hva han har gjort?
Da en ung jente blir funnet død, henslengt som et stykke søppel i Hammerdalen i Larvik, er Håkon Haakonsen allerede engasjert i saken. Snart får han flere spørsmål på bordet. Men har de noen sammenheng?
NOEN AV TILBAKEMELDINGENE FRA
BOKBLOGGERE, ANMELDERE, BOKHANDLERE, FORFATTERE, BIBLIOTEKARER OG HELT VANLIGE LESERE :
Ellen Engen Medlie,bibliotekar på Narvik bibliotek:
Myriam, du gjør det igjen! Du er så forbaska god til å skrive, du klarer å ha en sånn nerve i det, du skildrer alt så levende. Og igjen er det litt samme tema, med fokus på de svakeste i samfunnet, og du gjør det på en usentimental og medrivende måte – jeg har ikke ord. Spenningen på topp hele veien, med overraskelser og uhygge – og jeg skjønte ikke hvor det endte før den creepy slutten. Takk for turen.
Forfatter Jørn Lier Horst:
Myriam Bjerkli har på kort tid markert seg som en raffinert spenningsforfatter. Engelens fall er en psykologisk krim der alle har noe å skjule. Den utspekulerte veven av villspor og ledetråder snurper seg etter hvert godt sammen, og som vanlig har Myriam spart en overraskelse helt til slutt.
Bokinspirator Liv Gades tilbakemelding:
Krim i særklasse! Intelligent skrudd sammen, grøssende god, og så spennende at du nesten ikke får puste! Gled deg, eller Gru deg!! Jubel fra bokinspiratoren i Sandefjord.
Bokblogger og bokbader Asle Magnus Lien har anmeldt «Engelens fall.» Her er et lite utdrag:
«Jeg tør å tillate meg å sammenligne Myriam med en av de mestselgende krimforfatterne i verden, Harlan Coben! Fordi språk, sjangervarianten, korte replikker i dialogene, med tette kapitler, spenningsdriv, ikke er helt ulikt hverandre. Når det er sagt, den norske forfatteren trumfer Coben elegant, hvis det er deres siste utgivelser som legges til grunn for sammenligning. … Nok en gang stadfester forfatteren sin posisjon som én av Norges fremste krimforfattere. En posisjon hun inntok allerede med debutboken (debutbok innenfor krimsjangeren) Lille Linerle. Problemet med krimforfattere som Harlan Coben – når Coben skriver på sitt aller beste – og Myriam H. Bjerkli, i den grad det kan defineres som et problem, er at man setter seg ned, skal kose seg med «krim og spenning» og før du vet ordet av det, har du allerede bladd om for siste side. Men, det er vel kanskje like mye et kvalitetstegn.»
Bokblogger Kjell Magne Gjøsæter gir «Engelens fall» terningkast SEKS, og har skrevet en lang og positiv anmeldelse som han avslutter med:
Unni Lindell, Anne Holt og resten av den kvinnelege krim-eliten; Dere har fått celebert besøk av ei dame fra Vestfold som heiter Myriam H. Bjerkli. Dette er krim på sitt beste!
Bokbloggeren Heidis boble gir terningkast SEKS og skriver blant annet :
«Dette er den absolutt beste av Bjerklis bøker så langt. Boka er skrevet med engasjement og innlevelse. Den er utrolig godt skrevet, er godt disponert, ryddig og har korte kapitler, noe som gjør at jeg som leser ikke mister tråden, selv om historien hopper mellom ulike personer. Som leser ble jeg sugd inn i historien og ikke minst i uhyggen som Vigdis Olden opplever. … dette er ei spennende og god bok, som nok er blant de beste i denne sjangeren, altså spenningslitteratur på sitt beste! Jeg gleder meg til neste bok, og må ærlig innrømme at jeg nok er litt mer mørkredd nå, enn det jeg var før jeg leste denne boka. Uten tvil, terningkast: 6.»
Historie som gjør inntrykk.Fjerde krim fra Bjerkli, denne gang med nytt persongalleri. Vi er i Vestfold, nærmere bestemt Sandefjord og Larvik. En fortellerstemme er politiførstebetjent Håkon Haakonsen, som må hanskes med grusomme drap på svært unge prostituerte. Hovedperson er likevel NAV-ansatt Vibeke Olden. Hun har en innpåsliten sjef, en hengiven mannlig kollega, en mann som alltid er borte, en datter som er forsvunnet, en sønn som er mye ute på byen, en katt som alltid er der – og noe ubestemmelig som gjør at hun føler seg overvåket, truet. Så forsvinner en ny ung jente. Angela, 17 år, stripper og prostituert, adoptivforeldrene synes ikke bry seg. Og hva har så Vibeke Olden med dette å gjøre? Det får vi til slutt vite i en økonomisk fortelling der alle aktører viser seg å spille en viktig rolle. Hovedskurken er så ille til person at det kanskje virker litt i overkant, men det er mange småskurker som gjør inntrykk. Historien er svær og stygg, men de underliggende strukturene skremmende realistiske.
Bokblogger Inger Henriksen / Skattekammeret skriver blant annet
Dette er en historie du bare blir dratt inn i – og den holder på oppmerksomheten din til siste side er lest!
Boka starter ganske fredelig, men det bygger seg opp en spenning som etter hvert blir veldig nervepirrende! Jeg ble dratt inn i historien og der ble jeg til boka var ferdig lest.
Boka er
spennende
lestlest
godt skrevet
og underholdende!
Dette er en side-vender av en bok og jeg hadde vanskelig for å legge boka fra meg! Håper du vil like den like godt som meg. Og legg merke til omslaget på boka. Det syns jeg er sterkt!
Myriam H. Bjerkli er ute med sin fjerde krimbok, Engelens fall, og befester sin posisjon som en av våre viktige krimforfattere. Hun skriver i tradisjonen fra Karin Fossum, men allikevel litt annerledes i karakterer og miljø. Her dras du inn i spenning fra første til siste side. Hovedofferet er ei ung misbrukt jente, langsomt avdekkes en intrikat handling der mennesker vi er vant til å ha tillitt til absolutt ikke er tillitten verdig. Boka er velskrevet og du flyter inn i handlingen så det er vanskelig å legge den fra seg. Myriam H. Bjerkli har stor sympati for ofrene, og viser og forståelse for den barnevernsansatte som får sin verden snudd på hodet. Noe av det jeg liker best ved Bjerkli`s bøker er at hun bygger på reelle hendelser (ikke direkte autentiske) i vår tid. Hun viser atferd og reaksjoner og konsekvenser grenseoverskridende handlinger kan få for barn og unge mennesker med stor innsikt og forståelse. Hun har et stort engasjement for det og de hun skriver om og det synes, uten å være påtrengende i teksten. Det er ikke utmaling av vold som skjemmer en del krimlitteratur etter min oppfatning. Politiførstebetjenten er en sympatisk mann som ikke helt kommer igang med sitt eget liv, men han prøver så godt han kan å forstå, avsløre og avverge. Boka anbefales på det varmeste!
Kirstibok kaster terningkast SEKS og skriver:
Henning Sviland, bokbloggeren bakHennings Bokhylle gir «Engelens fall» en sterk femmer og konkluderer med:
Jeg er vanligvis ikke er noen stor fan av denne sjangeren, men likevel, dette var som å sitte i en stor berg og dalbane følelsesmessig. Jeg var rett og slett fillerista og tom etter lest den. Dette er ei bok som kommer til å sitte i lenge, og den ble rett og slett slukt, samtidig som jeg ikke ønsket at den skulle ta slutt. Litt som når du skulle ønske at chipsposen varte lenger … Jeg sier bare: Løp og kjøp, denne anbefaler jeg sterkt videre!
Bokbloggen My Criminal Mind gir «Engelens fall» terningkast fem, og skriver:
Det er sjelden jeg leser en bok som går så unna som «Engelens fall». Sidene har flydd forbi i en rasende fart, og jeg harblitt underholdt og holdt på pinebenken gjennom nesten hele boken. Igjen skriver Bjerkli om folk på skyggesiden i samfunnet vårt. Denne gangen, om Angela som er både stripper og prostituert. Det er både vondt og sårt å lese om mennesker som blir utnyttet på det groveste. En spennende og velskrevet krim jeg kommer til å anbefale alle jeg kjenner.
Forfatter og journalist Inger Lise Sæter Kontochristos:
Boka ble slukt i et jafs – du skal være en veldig dyktig forfatter for å levere innertier hver eneste gang. Fy fader, for en bok! Gled dere
Bloggen Hverdagsnett.no, drevet av driftige Anne Lise Johannessen har også lest og likt. Hun gir terningkast SEKS og skriver blant annet:
Myriam H. Bjerkli har ofte litt dystre temaer i bøkene sine, og det ikke noen unntak denne gangen. Her er det både prostituerte og menn som som begår overgrep. Når det er sagt, så er dette nok en kjempegod bok! Jeg har likt alle bøkene hennes, og hver gang hun gir ut en ny bok tenker jeg at den umulig kan toppe den forrige – men det er akkurat det som skjer hver eneste gang.
Handlingen er lagt til Sandefjord og Larvik. Det er alltid stor stas når man kjenner stedene, slik at man lett kan se de for seg. Jeg mener også å kjenne noen episoder som kan ha gitt inspirasjon til noen av hendelsene. I tillegg skriver forfatteren med et fint og levende språk som gjør at man føler at man er «i historien». Da kan det vel ikke bli bedre? Få med deg denne!
Line Møller, bokansvarlig på Meny FritzøeBrygge i Larvik skriver:
Myriam har en evne til å rive deg med fra første til siste side. Hun skriver gjerne om mørket, om mørket i et menneske og hvor lite som skal til før lys blir svart. Hun klarer også å skrive på en måte, som gjør at leseren orker å lese, fordi hun klarer å si ting uten å si det i klartekst. Vi vet, men allikevel er det opptil hver og en hvor mye vi orker å vite. «Engelens Fall» griper leseren fra første til siste side.
ForfatterCaterina Cattaneo skriver:
«Engelens fall» er første krim jeg leser på femten år. Myriam Bjerkli har skrevet en spennende krim fra my hood,Sandefjord, med nerve, cliffhangers og spenning. Politibetjent Haakonsen kunne vært litt mindre hellig, men så er han heldigvis ikke hovedperson. Styrken i boken er nettopp fokus på menneskene. Myriam H. Bjerkli altså. Ny krimstjerne.
Forfatter Jan Erik Vik:
Akkurat lest siste side nå. Ei råbra bok, med en genial avsluttende siste setning i epilogen.
BokanmelderErnst Stenberg, gir terningkast fem og skriver blant annet:
Myriam H. Bjerkli leverer nok en gang spenningslitteratur på høyt nivå. Hun behersker virkelig den vanskelige sjangeren psykologisk thriller. Hennes evne til å fremstille hovedkarakterenes indre tanker, beskrive deres traumer og innsikten til å beskrive deres personlige tragedier, er hennes styrke som forfatter. Jeg har i en tidligere anmeldelse av hennes bøker trukket sammenligninger med Karin Fossum. Det gjør jeg fortsatt, for både Kodaltrilogien og nå sist «Engelens fall» er spenningslitteratur hentet fra aller øverste hylle. Myriam H. Bjerkli er utvilsomt blant de dyktigste krimforfatterne i Norge.
Bokstagrammeren @boktanker gir «engelen» terningkast SEKS og skriver blant annet:
Men uansett hvor mye pent anmeldere og bokbloggere sier, det aller viktigst er at «vanlige» lesere liker boka.
Dette er tilbakemeldinger fra noen av dem:
Heidi Schøyen, en av mine første, trofaste lesere, skriver:
Altså… Myriam For en bok!!!!! Den er nå ferdig lest, jeg elsker den!. Elsker måten du skriver på, plottet, slutten(!)….. ALT! Tusen takk for en fantastisk leseopplevelse, du er rå Gratulerer med nok en terningkast 6 bok!! Klem fra din største fan
Kristin Saga,:
SÅ bra og spennende bok! Klarte ikke legge den fra meg – yuhuu!
Inger Karlsen:
Leste den ut på ett par kveldstimer, såå spennende
Mirjam Elisabeth Lerengen:
For den som liker krim. Veldig spennende, som vanlig av Myriam H. Bjerkli. «Englenes fall». Klarte nesten ikke legge den fra meg
Cathrin Lindstrøm:
Boka svarte til forventningene. Likte den veldig godt. Flere stjerner fra meg… Løp og kjøp!
Laila Brandsdal Johnsen:
Dagens boktips til dere som liker gørrspennende krim. Nesten umulig å legge fra seg. Så løp og kjøp boka!
Ønsker du deg noen av bøkene mine signert og fraktfritt tilsendt, så kan du bestille dem her:
Har du lyst til å treffe meg, eller er du en bokhandel, bibliotek eller forening som har lyst på besøk? Her kan du se hva som allerede er planlagt. Noen av arrangementene er for foreninger og lukkede grupper, andre er åpne for alle. Her er det foreløpige programmet for mars og april 2020:
Gled deg, eller Gru deg!! Jubel fra bokinspiratoren i Sandefjord.
Terningkast SEKS!
. Elsker måten du skriver på, plottet, slutten(!)….. ALT! Tusen takk for en fantastisk leseopplevelse, du er rå
Myriam H. Bjerkli 