En undersøkelse viser at nesten 70 % av unge, norske jenter drømmer om å være hjemmeværende. Innredningsmagasiner selger som «hakka møkk», sminke-industrien ligeså. Klesprodusentene lager sexy undertøy og bikinitopper til treåringer, bursdagsselskapet for veslejenta kan nå like gjerne inneholde spabehandling som ballongleker. Vi skryter barna våre opp i skyene, så pen du er, så fin du er i den kjolen, så vakker ei prinsesse…
(c) Tegnet av Kari-Mette Astrup
Alt i beste mening, selvfølgelig, men hva slags forbilder er vi egentlig for disse små som vi vil så godt? Hva slags jenter er det egentlig vi skaper? Små englebarn som tror de vokser opp i en prinsesseverden, der de skal kunne gjøre akkurat hva de vil – eller jmf. 70 %-undersøkelsen, hva de ikke vil – bare de er vakre, rynkefri og tynne nok? Småjenter som ser at mamma bruker timevis foran speilet eller treningsstudioet, kan kaloritabellen utenat og vet det meste om Botox og andre fillere, og som kanskje ønsker seg fettsuging eller puppeløft i julepresang …
På Tv blir vi foret med ekstrem oppussing og Paradise Hotell-babes, ukebladene er fulle av sykelige tynne jenter, bladet Mann kårer endog en av dem til årets mest sexy. Og selv når Tara, bladet som liker å kalle seg litt annerledes, kårer årets modigste kvinne, så premierer de henne med sminke, klær og – hold dere fast – gavekort på kirurgisk operasjon! Så selv årets modigste kvinne er altså ikke bra nok som hun er, men trenger å pynte litt på fasaden for å bli slik en ekte kvinner skal?
Se for dere det motsatte, når man kårer årets modigste mann? Ville noen i det hele tatt tenkt tanken på å gi ham gavekort på skjønnhetsoperasjon? Jeg håper virkelig ikke det. Men når det gjelder kvinner, så virker det ikke engang som om noen synes det er merkelig …
Men, neida, jeg tror heldigvis ikke vi greier å ødelegge alle disse søte små prinsessene våre. De fleste av dem vil vokse opp og oppdage at en hverdag med kun fokus på ytre fasade blir tom og meningsløs. Og de som ikke gjør det, vil nok også møte en virkelighet der de finner ut at en tilværelse som hjemmeværende ikke nødvendigvis innebærer lykken, og at det uansett er gjennom jobb man kan få pengene til alle disse tingene vi damer må ha for å føle oss som fullverdige damer. Veltrent og hårløs kropp, lange negler, merkevesker, falske pupper, løshår, øyenvipper… Det er selvfølgelig riktignok slett ikke sikkert at alle egentlig kommer til å ønske og jobbe, men de fleste av dem vil nok allikevel oppdage en ting:. At det er ikke er mange nok rike menn i dette landet, til å kunne forsørge dem alle…
(Tidligere publisert i Bomagasinet.)
Myriam H. Bjerkli 