Det var så hyggelig på boksignering i Sandefjord forrige fredag, så jeg gjør et nytt forsøk allerede til fredag. Denne gangen på Ark Hvaltorvet. Jeg håper å se deg, enten du vil kjøpe bøker eller bare slå av en prat!
Browsing Category BLOGG
Egentlig skulle jeg besøkt Norli Hvaltorget allerede i mars, men som dere vet; Coronaen tok oss…
Det er desto deiligere å endelig være i gang igjen 
Fredag 10. juli kl. 12.00 er jeg på plass på Norli Hvaltorget, og jeg håper at noen av dere stikker innom for å ta en prat eller få en signert bok 
(Jeg signerer selvfølgelig gjerne også bøker som dere allerede har kjøpt.)
Velkommen til den første boksigneringen av Djevelens yngel
Lite visste jeg da jeg åpnet eskene på bildet her om at om bare få dager skulle store deler av Norge stå stille og alle planlagte boksigneringer gå i vasken.
Men nå, endelig, over tre måneder Coronaforsinket, er ting litt på vei tilbake til normalen.
Fredag 26. fra kl.12 er jeg å finne på Norli Revetal og den aller første bokhandlersigneringen av Djevelens yngel.
Første sted ut er Nori i Revetal, en bokhandel der jeg har hatt veldig hyggelige besøk tidligere, med strålende betjening og mange, blide bok-kjøpere.
Jeg gleder meg og håper å se noen av dere denne gangen også
100 skrivetips for amatører #21
Da jeg hadde markedsmøte med forlaget før Djevelens yngel kom ut, ville de at jeg skulle ta opp en video. (Jeg tror aldri den ble brukt.) For at jeg skulle ha den «rette stemningen» ba de meg tenke på det jeg var reddest for, noe som matchet det mørke innholdet i bøkene mine. Da ble jeg rådvill, for bortsett fra å miste mine nærmeste, kom jeg ikke på noe jeg egentlig frykter. Jeg har en litt brokete bakgrunn som muligens kunne gjort meg redd for det meste, men isteden har det kanskje gitt meg en visshet om at jeg greier å reise meg igjen? At angsten for angsten på mange måter er verre enn å møte frykten? Og at de tingene vi vanligvis er redd for, å mislykkes, å dumme oss ut, å gå seg vill en stund, uansett bare er en parantes for alle andre enn en selv?
Foto Ellen Jarli
Likevel, på veggen på kontoret mitt har jeg dette mottoet. «If your dreams don`t scear you, they`re not big enough.»
Det tenkte jeg på, den gangen jeg sende mitt første manus til forlag, det trøstet meg da jeg fikk min første refusjon. Da jeg sa ja til å begynne som selger, da jeg sa ja til min første lederjobb, da jeg startet mitt aller første firma og da jeg startet forlaget et par tiår senere. Mottoet følger meg fremdeles alle de gangene jeg er i ferd med å trekke meg fra noe jeg egentlig synes virker litt skummelt, noe jeg ikke har prøvd før, noe jeg ikke vet om jeg får til. Ofte får det meg til å likevel kaste meg ut i det ukjente, selv om det mest behagelige hadde vært å forbli i den langt tryggere komfortsonen. For jeg tenker at det å drømme om noe nytt og ukjent SKAL føles litt skummelt. Hvis ikke er det ingen ordentlig drøm.
I tillegg har jeg en tanke til, som ofte avgjør om jeg hopper uti ting, eller velger å takke nei. Hva er det verste som kan skje? Kan jeg dø? Kan jeg miste mennesker jeg bryr meg om, kan huset gå på tvangsauksjon? Vil et nederlag ramme noen andre enn meg selv? Ok, da bør jeg antagelig stå over. Men hvis det verste som kan skje er at jeg får nei og må leve en stund med såret stolthet? At anmelderne slakter meg, jeg blir refusert eller at noen ler av meg?
Da tenker jeg heller slik Røkke gjorde sa da han tapte avstemningen i Aker. «Dette er et midlertidig set back.» Han fikk rett, han kom sterkere tilbake og vant i neste runde. Slik jeg selv gjorde da jeg etter en rekke refusjoner og et antatt manus som likevel aldri ble gitt ut på grunn av en konkurs, til slutt sto med min første bok i hendene. Cyprianus, utgitt på Gyldendal, et av Norges største forlag.
Derfor; Gi aldri opp! Et vanlig liv består av en rekke «set back», men du kan selv gjøre mye for å bestemme om de blir midlertidige eller ikke. Gir du opp etter din første refusjon, er løpet kjørt, game over.
Bildet er tatt av Milos Duskic fra Pixabay
Jeg tror det er mye av forskjellen mellom de som lykkes i å bli forfattere, og de som aldri kommer lenger enn skrivebordsskuffen. At de ikke gir seg. Akkurat som i livet ellers må man lære seg å tåle kritikk og at noen takker nei til deg eller det du tilbyr. Sårt og leit der og da, men så bør man rette ryggen, ta det som en lærdom og prøve på ny. Hvis ikke kommer man ikke videre.
Som forlegger opplever jeg at det er mange forskjellige måter å takle refusjon på, og ikke alle er like smarte. Noen ganger får vi lange, sinte tilbakemeldinger, hvor vi blir fortalt hvor elendige forlaget og konsulentene våre er som ikke er i stand til å se hvilken diamant de har sendt. Jeg har også opplevd både direkte trusler og fortvilet gråt. Beklagelig, men det fungerer ikke. Selv om jeg kan bli skremt, sint eller trist, gjør verken sinne eller tårer manuset bedre.
Bildet er tatt av PublicDomainPictures-Pixabay
Henrik Furst har forsket på hvordan forfattere flest reagerer på å bli refusert, og han har delt dem opp i disse gruppene:
Erkjennelse: Det er min skyld at jeg ikke lyktes. Jeg får prøve å stable meg på beina igjen. Men først må jeg gjøre noen tiltak for å komme meg videre.
Unnskyldninger: Jeg innser at dette ikke gikk, men mener at det er noen andres feil. Forleggerne har ikke peiling – de tenker bare på å tjene penger eller de vil helst gi ut bøker av kjendiser. Dessuten får alle avslag på et eller annet tidspunkt, også de store forfatterne begynte slik. Jeg skal vise dem, det er mye mulig jeg bare gir ut den boka selv.
Rettferdiggjøring: Det var nok like bra at jeg fikk avslag, for dette var ikke et helhjertet forsøk fra min side. Men neste gang får jeg det til! Avslagsbrevet var konstruktivt, det var tydelig at de likte mye ved boka mi. Sånn sett er det ikke egentlig et avslag. Jeg hadde jo allerede tenkt på å gi ut boka mi på egen hånd, men sendte inn manuset mest for moro skyld. Forresten er ikke det å bli utgitt det viktigste i livet.
Fornektelse: Jeg var helt sikker på at jeg kom til å bli utgitt. Forlaget gjør en stor feil når de ikke gir ut boka mi.
Du kan lese resten av rapporten her: https://forskning.no/kunst-og-litteratur/slik-takler-forfattere-a-bli-refusert/339741
Bildet er tatt av John Hain fra Pixabay
Selv tenker jeg nok at Erkjennelse + kanskje iblandet en dose Rettferdiggjøring er de to mest konstruktive måtene å takle avslaget på. Litt ydmykhet, litt stahet. Innse at manuset kanskje ikke var fullt så godt som man selv håpet, jobbe videre med det eller en annen tekst og prøve på ny. Den definitivt verste måten, er selvfølgelig å komme med trusler. Da brenner man i verste fall alle bruer, for det å utgi en bok på et forlag er oftest en langvarig samarbeidsprosjekt. Og selv om det neste manuset den sinte refuserte sender inn skulle vise seg å være superduperfantastisk, er det ikke mange forlag som vil inngå samarbeid med en tikkende bombe som ikke tåler kritikk.
Bildet er tatt av Alexander Antropov fra Pixabay
Men for å trøste de av dere som akkurat nå har blitt refusert hos forlag. Kun 2 – 4 % kommer gjennom nåløyet og får utgitt bok. Mange av dem har blitt refusert før. Noen av dem veldig mange ganger. Blant annet de på listen under her. Heldigvis ga de likevel ikke opp 😊
Karl Ove Knausgård ble refusert i åtte år, før han ble antatt.
Doris Lessing sendte inn manus under pseudonym etter at hun allerede hadde gitt ut flere bøker. Refusert.
Harry Potter-forfatteren J. K. Rowling ble refusert på minst tolv forlag før hun omsider fikk manuset antatt.
Foto Myriam H Bjerkli
Levi Henriksen hadde utallige refusjoner bak seg, ifølge ham selv rundt 87, før han kom gjennom nåløyet.
Ari Behn fikk en sekser på terningen for sin første novellesamling. Før det sendte han inn en roman som ble refusert hos flere forlag.
Norges mestselgende forfatter, Jostein Gaarder, ble refusert at sitt eget forlag Aschehoug, da han forsøkte å skrive en roman om miljøspørsmål.
Tarjei Vesaas fikk sine to første manus refusert.
Krimforfatter Chris Tvedt er refusert mist tre ganger.
Ungarske Imre Kertész vant Nobelprisen i litteratur i 2002. Men også han startet med å bli refusert …
Tor Heyerdahls «Kon-Tiki» ble refusert hos det første forlaget han kontaktet.
Foto: Myriam H Bjerkli
Simen Strangers kritikerroste roman «Leksikon om tid og mørke» er i dag utgitt på Aschehoug og solgt til det anerkjente storforlaget Knopf i USA for en god årslønn. Men først ble mansuet refusert på Strangers tidligere forlag, Tiden.
Jasper Fforde er regnet som en av Storbritannias 25 mest lovende forfattere. Han mottok 76 refusjoner før et forlag så lyset.
Min favorittkrimforfatter, Karin Fossum, ble refusert i 14 år før hun ble antatt.
Knut Nærum har minst en refusjon bak seg.
Listen er selvfølgelig mye lenger.
Og jeg selv? Joda, før jeg ble utgitt i 2007 samlet jeg en hel perm med både konsulentuttalelser og standarsrefusjoner på manus som aldri har blitt bøker. Foreløpig 🙂 Men heldigvis, jeg ga meg heller ikke. Djevelens yngel er min bok nummer sju.
Djevelens yngel som lydbok
Nå er Djevelens yngel endelig å finne som lydbok! Du kan kjøpe den blant annet på Bokkilden og Bokklubben, der du også kan høre et utdrag før du eventuelt kjøper den. Etter hvert vil den også være tilgjengelig for strømming på Fabel og Storytel, men på grunn av fastprisavtalen så vil den nok ikke dukke opp der før neste år.
Stine Randby har lest den inn, og jeg håper du liker både det hun leser og stemmen hennes 🙂
Intervju i Allers
I denne ukens Allers kan du bli nærmere kjent med meg. Jeg snakker blant annet om ansiktsblindhet, bøker og forlag.
Allers april 2020
Terningkast 5 i Stavanger Aftenblad.
Avisanmeldelser er nesten ikke-eksisterende for tiden, men desto mer gledelig at Tarald Aano i Stavanger Aftenblad både har lest og likt Djevelens yngel.
Påskekrimanbefalinger
Det er mange – både aviser, magasiner og bloggere – som anbefaler krim i disse påsketider og gledelig mange har bøkene mine med på listen. Her er noen av dem:
TV 2 anbefaler både Djevelens yngel og Påskekrim 2020, der jeg har en novelle med:
Les alle anbefalingene her: https://www.tv2.no/underholdning/11340501/
Dagbladets anmelder Cathrine Krøger har både Djevelens yngel og Påskekrim 2020 med på sin liste med Påskens beste grøss:
Magasinet Tara har med Djevelens yngel som ett av ti påskekrimtips:
Se resten av Taras anbefalinger her: https://tara.no/livsstil/kultur/paskekrim-taras-10-krimfavoritter?fbclid=IwAR3tUVsut9pjnaDGGnBbSX4HRUf8YzAsqNnzZB1vZ_khDE-odECmahQR8x8
Hennings Bokhylle – en av Norges mest aktive bloggere – har også med Djevelens yngel på sin påskeliste. Tidligere har han anmeldt boken og gitt den terningkast seks.
Les resten av påskeanbefalingene hans her: https://miniblogg.no/henningbokhylle/73322/krimtips-til-paasken.html
Hege Aarhus ved Sandefjord Bibliotek har meg også på listen over forfattere du bør lese i påsken.
Simen Ingemundsen, bokanmelder hos Randaberg 24, har også Djevelens yngel med blant sine påskeanbefalinger.
Les hele listen hans her: https://randaberg24.no/2020/03/23/kanskje-disse-bokene-kan-friste-i-koronatiden/
Biblioteksjef i Karmøy kommune, Hanne Mulelid, anbefaler boka mi som påskelesning i Kamøynytt her:
https://karmoynytt.no/bibliotekspalten-kunsten-…/02.04-10:02
Heidis boble anbefaler Lille linerle: Jeg synes Myriam Bjerkli skriver utrolig bra. Språket i boka flyter utrolig lett. Boka er lett å lese, og veldig spennende. Det er vanskelig å legge den i fra seg, når man først begynner å lese, for man blir så engasjert og vil gjerne vite hvordan dette går. Dette er ei bok som lett kunne ha havnet over mot det «groteske» (les: ekle), men den gjør merkelig nok ikke det. Språket og beskrivelsene er 
balanserte, og vi får (heldigvis) ikke noe mer enn hentydninger, og akkurat så mye som vi trenger for å forstå hva som egentlig foregår. Slutten er nok det aller beste med hele boka. Jeg var hele tiden nesten sikker på hvordan den ville slutte, og det var faktisk noen ganger jeg tenkte: Nei, dette stemmer ikke, for det er enda mange sider igjen. Så kom det en tvist, som bare gjorde boka enda bedre Da det bare var et femtitalls sider igjen trodde jeg også jeg visste hvordan dette ville gå, men det endret seg faktisk tre ganger på de siste tretti- førti sidene. Jeg må innrømme at slutten, den så jeg ikke komme! Den er fantastisk! Selv om boka er en kriminalroman, reiser den faktisk en rekke viktig spørsmål. Spørsmål som overgrep, manipulering, mishandling, tap, savn, arv, og mye mer. «Lille Linerle» skrevet av Myriam Bjerkli, er en fantastisk fortelling, som anbefales på det sterkest. Uten tvil terningkast: 6.
Les resten av anmeldelsen og se de andre påsketipsene hennes her: https://heidisboble.no/paskelektyre-a-a-etter-forfatter/
Novellebok i Se og Hør
I Se og Hør som kommer i salg tirsdag følger det med en gratis novellebok, der du finner tre noveller skrevet av Unni Lindell og en novelle jeg har skrevet. Min novelle heter Brukt, stygg og billig. Den er helt ny og aldri publisert tidligere. Jeg håper den faller i smak 🙂
TV2 anbefaler Djevelens yngel
TV2 anbefaler bøker du bør lese i påsken. Jeg må innrømme at det er nesten surrealistisk å være med på den listen 🙂
(Og jeg er faktisk den eneste norske, tror jeg 🙂 )
Fremdeles er det langt fram, men skulle jeg en dag slå skikkelig igjennom så er det takket være de leserne som har heiet på meg fra krimbok nummer en, anbefalt bøkene mine, delt gode omtaler og bidratt til at andre har fått vite om bøkene mine og samtidig gitt meg trua på at det jeg skriver holder mål. Jeg hadde ikke hatt en sjanse uten dem. Tusen takk!
Les hele saken her: https://www.tv2.no/underholdning/11340501/?fbclid=IwAR0YML17abbdLX29fb8K066jGITtMaAGZmDGaJy23Opcwn8pCEOdCMFlg_o
Novelle i Påskekrim 2020
Også i år finner du en av mine noveller i årets påskekrim. Den heter Tigressen og publiseres for første gang i denne samlingen.
Påskens beste grøss i Dagbladet
Dagbladets anmelder Cathrine Krøger anbefaler krimbøker du bør lese til påske, og på listen hennes finnes både «Djevelens yngel» og Påskekrimsamlingen jeg har en novelle i 🙂 Etter at Coronaen satte bråstopp for alle arrangementer jeg skulle hatt, er det ekstra gledelig at noen aviser allikevel har oppdaget boken 🙂
Podcast fra Krimfestivalen
Under Krimfestivalen 6. mars samlet festivalen fire krimforfattere til kriminell frokost. Hans Olav Lahlum, Jørgen Jæger, Trude Teige og jeg diskuterte nordmenns store interesse for krimlitteratur over en kopp kaffe. Hvorfor er vi så opptatt av blod og gørr?
Hvis du ikke var på Krimfestivalen, så kan du høre oss her. Blant tre «gamle travere» så kom jeg nok ikke så veldig til orde, men det var fin lærdom og en hyggelig stund.
Dere kan høre oss her: https://www.boktips.no/krimboker/boktips-podcast-krimspesial-kriminell-frokost/?fbclid=IwAR13ZoG5YW3K9cpopZW76ibzlJCOdCpM3ZS-1pjy8KKshlkGQWaonfM3NEc
Terningkast seks for tredje gang!
Alle gode ting er tre? Det føles i hvert fall godt med så hyggelige tilbakemeldinger, og denne gangen er det litteraturformidler og bokblogger Asle Lien som har latt terningen lande på en deilig sekser. Han sammenligner med meg Unni Lindell og Karin Fossum og skriver blant annet:
Man blir kastet rett inn i handlingen, på ekte Harlan Coben-vis, og forfatteren holder spenningen absolutt helt til de siste sidene. Bare det et mesterstykke i seg selv. To, mulige, forbrytelser, på et lite sted, Eivind, ni år, blir kidnappet, av en ung kvinne, midt i Sandefjord sentrum. Tobias på 17 forsvinner samme dag, etter at han bare skulle ta seg en sykkeltur. Og oppe i alt dette får førstebetjent og politietterforsker, Håkon Haakonsen og assistenten en drapssak i fanget. Boken har en nerve som du kun finner i de aller beste krimbøkene, den har et spenningsnivå som gjør at det å legge fra seg boken, annet enn når man trenger kort tids pusterom, er en krevende «jobb» i seg selv. Kidnappingen av Eivind taler mye for at det er hans halvsøster, Mari, som er hovedpersonen i den første boken, «Lille Linerle» – hun som lider kidnappingens skjebne og deler av barndommen i de mørkeste kjellerdyp. Forfatteren behersker tre viktige faktorer for å skrive en veldreid krim. Hun har et bunnsolid plot, hun skriver med sterk psykologisk innsikt og hun klarer å bevare spenningen fra side til side, fra kapittel til kapittel, i det som er en meget sterk handlingsorientert krim – hvor man ikke drar av gårde med masse digresjoner, som politifolkets liv på hjemmebane, oppvekstproblemer og alkohol. Her det spenning og rene ord for pengene. Ønsker du deg en mektig påske, fylt med spenning, ja du trenger ikke bevege det en centimeter ut av sofaen eller godstolen, tvert imot, len dag tilbake og «kos» deg med Djevelens yngel, bedre kan det ikke bli.
Les mer →Fotokonkurranse!
FOTOKONKURRANSE!
Siden mange nå har fått litt ekstra fritid, inviterer jeg til fotokonkurranse! Ta et bilde av den siste boka mi, Djevelens yngel, i en eller annen – gjerne morsom – setting. Del det deretter på Facebook og / eller Instagram og tagg meg slik at jeg oppdager det. Både foto av fysisk bok, og foto av boken som e-bok på mobil / Ipad er lov.
Jeg trekker vinneren 1.juni, og det bilde jeg liker best får et gavekort fra Ark på kr. 500,-
Terningkast seks i Randaberg24
Da har Djevelens yngel fått sin andre terningkast-seks-anmeldelse! Denne gangen i nettavisen Randaberg 24, skrevet av bokanmelder, forfatter og festivalsjef Simen Ingemundsen 🙂 Han anbefaler Djevelens yngel og ni andre bøker som coronalesing, og skriver blant annet:
Myriam H. Bjerkli kan dette med hårreisende, stemningsfulle, underholdende og samfunnsaktuelle kriminalromaner. «Djevelens yngel» tar deg fra starten av, og holder interessen oppe til siste kapittel er fortært. Jeg har lite negativt å si om bøkene til Bjerkli, for de er så fryktelig bra skrevet. Det er en ren fornøyelse å lese, og jeg frydes over at det finnes så dyktige kvinnelige forfattere i Norge. «Djevelens yngel» er Bjerklis beste til nå, og jeg tror neppe hun kan toppe dette. Hun klarer gang på gang å servere helstøpt historier, som får nakkehårene til å reise seg. Dette er virkelig en bok som bør leses, anbefales virkelig.
Les mer →Hvorfor skriver jeg?
Siden det er poesiens dag i dag deler jeg et lite dikt som jeg skrev som et svar på det stadige tilbakevendende spørsmålet «Hvorfor skriver du?»
Videoen er laget av Vidar Andersen.
Terningkast seks hos Hennings bokhylle!
Mannen bak Hennings bokhylle, Henning Isdal, er antagelig Norges mest aktive bokblogger. Han anmelder både noveller, romaner og sakprosa, men har hovedfokus på krim. Nå har han også anmeldt «Djevelens yngel», og terningen havner på en «stødig sekser» 🙂 Han skriver blant annet:
Det er en roman det var nesten umulig å ikke lese ferdig når jeg først hadde begynt å lese, til tross for alt det vonde. Jeg la alt annet til side, så vanskelig var den å legge fra seg. «Djevelens yngel» er et dypdykk i menneskesinnet og dets ondskap. Rått, brutalt og intenst fortalt. Så intenst at jeg var totalt utslitt etter lest den ferdig. Dette er en roman som sitter i lenge etter at den er ferdiglest, og man får virkelig testet følelsesregisteret mens man leser.
For meg er dette årets leseopplevelse så langt i år, og skal du ha med kun ei bok på påskeferie, så bør du ta med denne. Tross bokas dystre historier: du vil ikke angre! Dette er en virkelig PAGETURNER og jeg anbefaler den sterkt videre. Her lander terningen stødig på en sekser.
