Forlaget mitt – Forlagshuset i Vestfold as – pleier gi bort en del bøker hver jul, både voksen og barne- og ungdomsbøker, til noen som ønsker seg det, og som kanskje ikke selv har økonomi til å gå ut og kjøpe det. Det å kunne bidra til å gjøre noen litt ekstra glade i jula, er noe av det hyggeligste med å drive forlag, så det kommer vi til å gjøre i år også.
Litt stotrende intervjuobjekt og litt dårlig lyd, men … Her er`n. Den grundige markedsanalysen som gjorde at jeg fant ut at jeg skulle starte forlag. De nøye planlagte budsjettene. All egenkapitalen og de risikovillige sponsorene.
Eller … Livets mange underfundige veier og tilfeldigheter. Og en og annen drøm.
I helt fersk podcast fra Trane Media:-)
Trane Media er et mediafirma som lager en ukentlig podcastserie med lokale firmaer og personer. Denne uken har de intervjuet meg, et hyggelig møte der vi var innom mange temaer, både salg, forfatterliv og forlagsvirksomhet.
I forbindelse med Litteraturuka hadde jeg gleden av å holde foredrag om bokblogging på Nestor i Melsomvik, et unikt kurssted med veldig profesjonelle og hjelpsomme ansatte og et svært lydhørt publikum, der flere knapt hadde hørt om bokblogging før.
Helgen 19. og 20. oktober var det tid for en liten miniturnè i Nord-Trøndelag. For første gang arrangertes det litteraturfestival på Levanger, med det velklingende navnet LevLitt, og jeg hadde gleden av å være invitert.
Dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg har vært veldig i tvil om hvor jeg skulle gi ut min neste kriminalroman. Jeg har vært i den heldige situasjon at jeg har hatt flere forlag å velge mellom, i tillegg til at jeg selvfølgelig kunne gitt den ut på mitt eget forlag, Forlagshuset i Vestfold / Liv forlag.
Denne uken ble valget tatt, og min neste bok, Stella Polaris, kommer på Capitana forlag. Det er et relativt nystartet forlag, eid bl.a av Petter Stordalen og Jørn Lier Horst.
Fredag den 5 10. var det live podcast på Mikrobryggeriet i Larvik. Initiativtaker og kvinnen i sjefsstolen, ivrig feminist og rappkjeftet standupkomiker, kursholder, skribent, blogger og den tøffeste dama i byen, var Loni Bjerkholt-Pedersen.
Hun hadde invitert med seg forfatter, politiker og språklærer Elin Dahling, Michael Smith som bl.a driver med transaktivisme og har sittet i styret til Skeiv Ungdom Oslo og Akershus de to siste årene. Og meg.
Stavern Litteraturfestival og Grand hotell arrangerte krimkveld med hele seks forfattere, deriblant meg. Og for en kveld det ble!
Den ærverdige Speilsalen på Grand hotell var full av forventningsfullt publikum, levende lys, grønne planter, vakre bord med hvite duker og funklende krystall. I tillegg til oss, seks spente forfattere og bøkene våre.
I dag fikk jeg en hyggelig melding i innboksen. Jeg er nominert til Maurits Hansen-prisen «nytt blod.»
Dette er artikkelen fra Kongsbergskrim nettside:
Den høythengende «Nytt blod»-prisen deles ut for 10. gang under Kongsberg Krim i slutten av oktober. Tre av fjorårets dyktigste debutanter har sluppet gjennom juryens nåløyet og er nominert til årets pris. De nominerte er Myriam H. Bjerkli (Lille linerle), Gunnar F. Klinge (Alma Mater) og Christin Rene Wold (Klovnejakten).Det står mellom en mørk og rystende psykologisk thriller, Norges første «universitetskrim» og en rendyrket gangsterroman. Det er med andre ord tre forfattere med svært ulike ståsteder og uttrykk som kjemper om den gjeve prisen.
Torsdag 4. oktober: Kriminell aften på Grand i Larvik– i regi av Stavern Litteraturfestival.
Denne kvelden møter du hele seks forfattere: Tom Egeland, Unni Lindell, Frode Eie Larsen, Hans Olav Lahlum, Thomas Enger og meg.
Forrige lørdag var jeg på hagefest på Løkken i Tønsberg, og jeg er storlig imponert. De satset stort, initiativtakerne til den nystartede Hagefesten i Tønsberg. Dagen kunne tilby over 50 arrangement med over 40 forfattere.
Alt foregikk fordelt på fire forskjellige scener, med blant annet diskusjoner, debatter, opplesninger, bokbad. Og det var ikke bare jeg som var imponert. I naturskjønne omgivelser og med værgudene på riktig side, så ble storsatsingen belønnet med både godt besøk og utallige positive tilbakemeldinger. Når man ruslet rundt på de grønne plenene utenfor det historiske Løkken-huset, så var det ikke tvil om at dette var en satsing det ble satt pris på, både av publikum, forfattere og forlagsfolk.
Selv deltok jeg på tre av arrangementene.
Man kan nesten få det inntrykket, når man ser antallet krimforfattere som holder til i fylket. Jørn Lier Horst, Jan Mehlum, Kurt Aust, Ingar Johnsrud, Lene Lauritsen Kjølner, Jørgen Brekke, Frode Eie Larsen, Jan-Robert Henriksen, Stig Smedsrud, Anita Berglund, Ingebjørg Berg Holm, Tom Kristensen, meg selv og sikkert mange flere.
Etter topplisten fra Bokhandlerforeningen, har også de lokale avisene tatt fatt i fenomenet, og spurt meg hva jeg tror, men jeg er redd min teori nok ikke er fullt så spennende, som det hadde vært hvis det hadde lurt mordere rundt hver lukkede dør. For kanskje det er tvert om? At siden vi bor i et så idyllisk og fredelig fylke, så er det rett og slett litt kjedelig? Så trygt og fredelig at både vi som skriver – og de som leser – søker litt ekstra spenning i en krim?
Jeg må innrømme at jeg ikke så det komme, der jeg satt og drakk Pepsi Max og leste dagens aviser. Litt forundret ble jeg riktignok da mitt frokostselskap begynte å liste opp boktitler, han er normalt ikke veldig opptatt av bøker. Men jeg hang meg på, han leste titlene fra topplisten over mestselgende norsk krim hittil i år, og jeg gjettet på forfatterne, med – om jeg må si det selv – ganske bra resultat. Helt til han leste tittel nummer ti. Lille linerle.
Da begynte jeg bare å le, det falt meg overhode ikke inn at det var sant. Men det var det 🙂
Mange av dere har kanskje allerede fått med dere at jeg er ansiktsblind. Det betyr at jeg bare i begrenset grad evner «å lagre» ansikter. Det skaper selvfølgelig en del flaue og pinlige situasjoner, men siden jeg uansett ikke kan «late som», har jeg valgt å være åpen om lidelsen, og også fortalt om den til flere forskjellige media. Ifølge sønnene mine har jeg dermed blitt – ikke så rent lite ironisk – «de ansiktsløses ansikt utad …»
De sier det er sunt å sykle. Vel … Kanskje ikke alltid? (Fotoet er sendt inn til fotokonkurransen av Ritva Fyhn-Pettersen.)
Fra jeg var fem år så fant du meg oftest med nesa i en bok. Bobseybarna, Hjortefot, Hardyguttene eller menighetsbladet. Jeg leste alt jeg kom over. Min hardt arbeidende journalistmor var storfornøyd. Takket være lesingen var jeg et fredelig barn. Plasser meg i en krok, gi meg en bok, og jeg var lykkelig. Trøbbelet oppsto når det var leggetid. Midt i jakten på mannen som hadde stjålet sykkelen til frøken Detektiv. Og så skulle jeg sove? I mange netter leste jeg i lyset fra dørsprekken. Når jeg lå på gulvet med boken helt inntil sprekken var det akkurat lys nok. Det gikk bra helt inntil mor en natt brått åpnet døra. Hun ble sint, jeg fikk rød rumpe og kul i hodet.
I dag er jeg både lettet, og litt lei meg. Lettet på egne vegne over endelig å ha tatt en avgjørelse, litt lei meg på grunn av alle dere som allerede har forhåndbestilt eller sagt dere venter på den neste boka mi. Stella Polaris.
Jeg hadde jo forespeilet dere at den skulle komme til høsten, og jeg liker å stå for det jeg sier. Men nå blir det ikke slik.
