Også i år finner du en av mine noveller i årets påskekrim. Den heter Tigressen og publiseres for første gang i denne samlingen.
Novelle i Påskekrim 2020
Archive For mars, 2020
100 skrivetips for amatører #18
For at leseren skal bli skikkelig kjent med karakterene i boka di, må du kjenne dem skikkelig godt selv.
Høres det ut som en selvfølge? Da vil du bli overrasket over hvor mange forfattere som bare kjenner karakterene sine ganske overfladisk.
Bildet er tatt av Deep Khicher fra Pixabay
Brune øyne, mørkt hår, 180 cm, muskuløs. Ok, det er muligens greit nok dersom du skriver på den neste 50 shades of grey. Men ellers? Beklager, det holder ikke.
Jeg har også slurvet der. Siden jeg ikke er overvettes imponert over politi i virkeligheten, var jeg ikke veldig opptatt av politimannen i min første bok, Lille linerle. Faktisk ville jeg egentlig ikke ha med politi i boka overhodet, men det er rart med det. Når folk blir kidnappet og dør, har de uniformerte en tendens til å dukke opp …
I Lille linerle kjente jeg lille Mari ned til hennes minste tånegl. Jeg kjente moren hennes, Sissel. Jeg kjente advokatmannen hennes, Petter, så godt at slagene Sissel mottok, fikk gamle arr til å verke også hos meg. Men politimannen Håkon Haakonsen visste jeg nesten ikke noe om.
I neste bok, Stella Polaris, ble jeg litt bedre kjent med ham, men først i bok nummer tre Djevelens yngel, begynte jeg virkelig å like ham. Noe som er snodig, siden han og kollegaen hans, Anders, var de to eneste skikkelige personene i de to foregående bøkene. Alle de andre karakterene mine hadde til dels ganske stykke skyggesider, mens Håkon var en redelig fyr. Kanskje ikke verdens dyktigste politimann, men en ærlig fyr som gjorde så godt han kunne. Han burde derfor vært den jeg likte best. (Jeg innrømmer det gjerne, det er ganske sikkert egne fordommer som gjorde at det tok meg tre bøker å bli skikkelig kjent med ham. Han var tross alt politi 😉Dessuten, «alle» damer vet jo at det er drittsekkene som er mest spennende …)
Påskens beste grøss i Dagbladet
Dagbladets anmelder Cathrine Krøger anbefaler krimbøker du bør lese til påske, og på listen hennes finnes både «Djevelens yngel» og Påskekrimsamlingen jeg har en novelle i 🙂 Etter at Coronaen satte bråstopp for alle arrangementer jeg skulle hatt, er det ekstra gledelig at noen aviser allikevel har oppdaget boken 🙂
Podcast fra Krimfestivalen
Under Krimfestivalen 6. mars samlet festivalen fire krimforfattere til kriminell frokost. Hans Olav Lahlum, Jørgen Jæger, Trude Teige og jeg diskuterte nordmenns store interesse for krimlitteratur over en kopp kaffe. Hvorfor er vi så opptatt av blod og gørr?
Hvis du ikke var på Krimfestivalen, så kan du høre oss her. Blant tre «gamle travere» så kom jeg nok ikke så veldig til orde, men det var fin lærdom og en hyggelig stund.
Dere kan høre oss her: https://www.boktips.no/krimboker/boktips-podcast-krimspesial-kriminell-frokost/?fbclid=IwAR13ZoG5YW3K9cpopZW76ibzlJCOdCpM3ZS-1pjy8KKshlkGQWaonfM3NEc
Terningkast seks for tredje gang!
Alle gode ting er tre? Det føles i hvert fall godt med så hyggelige tilbakemeldinger, og denne gangen er det litteraturformidler og bokblogger Asle Lien som har latt terningen lande på en deilig sekser. Han sammenligner med meg Unni Lindell og Karin Fossum og skriver blant annet:
Man blir kastet rett inn i handlingen, på ekte Harlan Coben-vis, og forfatteren holder spenningen absolutt helt til de siste sidene. Bare det et mesterstykke i seg selv. To, mulige, forbrytelser, på et lite sted, Eivind, ni år, blir kidnappet, av en ung kvinne, midt i Sandefjord sentrum. Tobias på 17 forsvinner samme dag, etter at han bare skulle ta seg en sykkeltur. Og oppe i alt dette får førstebetjent og politietterforsker, Håkon Haakonsen og assistenten en drapssak i fanget. Boken har en nerve som du kun finner i de aller beste krimbøkene, den har et spenningsnivå som gjør at det å legge fra seg boken, annet enn når man trenger kort tids pusterom, er en krevende «jobb» i seg selv. Kidnappingen av Eivind taler mye for at det er hans halvsøster, Mari, som er hovedpersonen i den første boken, «Lille Linerle» – hun som lider kidnappingens skjebne og deler av barndommen i de mørkeste kjellerdyp. Forfatteren behersker tre viktige faktorer for å skrive en veldreid krim. Hun har et bunnsolid plot, hun skriver med sterk psykologisk innsikt og hun klarer å bevare spenningen fra side til side, fra kapittel til kapittel, i det som er en meget sterk handlingsorientert krim – hvor man ikke drar av gårde med masse digresjoner, som politifolkets liv på hjemmebane, oppvekstproblemer og alkohol. Her det spenning og rene ord for pengene. Ønsker du deg en mektig påske, fylt med spenning, ja du trenger ikke bevege det en centimeter ut av sofaen eller godstolen, tvert imot, len dag tilbake og «kos» deg med Djevelens yngel, bedre kan det ikke bli.
Les mer →100 skrivetips for amatører #17
Hva er egentlig litterær kvalitet?
Mange av dere er antagelig blitt refusert av forlag, de fleste som tar mot til seg og sender inn, blir som regel det. Personlig har jeg både refusert og blitt refusert, ingen av delene er spesielt hyggelig. I avslagsbrevet mange får, står det ofte at manuset er blitt avslått på grunn av manglende litterær kvalitet. Skal du bli medlem av Forfatterforeningen, så har de også det som krav; Minst en utgitt bok, av litterær kvalitet. Og det samme, skal du bli innkjøpt av Kulturrådet, så fordrer det det samme. Boken må ha litterær kvalitet.
Litterær kvalitet, altså. Men hva betyr egentlig det?
Først, slik at jeg ikke blir halshugget av dere: Min personlige mening er at ALL litteratur som gir leseren noe, har verdi. Være seg «seriøse» romaner, serielitteratur, halsbrekkende krim, eller for den saks skyld, tegneserier. Bli leseren på en eller annen måte berørt, trist, lei, sint, glad, begeistret, spent – så har boken verdi. Men det betyr ikke at boken nødvendigvis blir kjøpt inn av Kulturrådet. De ser etter litterær kvalitet.
Jeg får ofte spørsmålet fra refuserte forfattere og andre. Hva betyr nå egentlig det? Betyr det at boka mi ikke har verdi, at den rett og slett er for dårlig skrevet? Det er ikke bare enkelt å svare, men jeg skal gjøre et seriøst forsøk.
Bildet er tatt av dejavupics81 fra Pixabay
Fotokonkurranse!
FOTOKONKURRANSE!
Siden mange nå har fått litt ekstra fritid, inviterer jeg til fotokonkurranse! Ta et bilde av den siste boka mi, Djevelens yngel, i en eller annen – gjerne morsom – setting. Del det deretter på Facebook og / eller Instagram og tagg meg slik at jeg oppdager det. Både foto av fysisk bok, og foto av boken som e-bok på mobil / Ipad er lov.
Jeg trekker vinneren 1.juni, og det bilde jeg liker best får et gavekort fra Ark på kr. 500,-
Terningkast seks i Randaberg24
Da har Djevelens yngel fått sin andre terningkast-seks-anmeldelse! Denne gangen i nettavisen Randaberg 24, skrevet av bokanmelder, forfatter og festivalsjef Simen Ingemundsen 
🙂 Han anbefaler Djevelens yngel og ni andre bøker som coronalesing, og skriver blant annet:
Myriam H. Bjerkli kan dette med hårreisende, stemningsfulle, underholdende og samfunnsaktuelle kriminalromaner. «Djevelens yngel» tar deg fra starten av, og holder interessen oppe til siste kapittel er fortært. Jeg har lite negativt å si om bøkene til Bjerkli, for de er så fryktelig bra skrevet. Det er en ren fornøyelse å lese, og jeg frydes over at det finnes så dyktige kvinnelige forfattere i Norge. «Djevelens yngel» er Bjerklis beste til nå, og jeg tror neppe hun kan toppe dette. Hun klarer gang på gang å servere helstøpt historier, som får nakkehårene til å reise seg. Dette er virkelig en bok som bør leses, anbefales virkelig.
Les mer →Hvorfor skriver jeg?
Siden det er poesiens dag i dag deler jeg et lite dikt som jeg skrev som et svar på det stadige tilbakevendende spørsmålet «Hvorfor skriver du?»
Videoen er laget av Vidar Andersen.
Terningkast seks hos Hennings bokhylle!
Mannen bak Hennings bokhylle, Henning Isdal, er antagelig Norges mest aktive bokblogger. Han anmelder både noveller, romaner og sakprosa, men har hovedfokus på krim. Nå har han også anmeldt «Djevelens yngel», og terningen havner på en «stødig sekser» 🙂 Han skriver blant annet:
Det er en roman det var nesten umulig å ikke lese ferdig når jeg først hadde begynt å lese, til tross for alt det vonde. Jeg la alt annet til side, så vanskelig var den å legge fra seg. «Djevelens yngel» er et dypdykk i menneskesinnet og dets ondskap. Rått, brutalt og intenst fortalt. Så intenst at jeg var totalt utslitt etter lest den ferdig. Dette er en roman som sitter i lenge etter at den er ferdiglest, og man får virkelig testet følelsesregisteret mens man leser.
For meg er dette årets leseopplevelse så langt i år, og skal du ha med kun ei bok på påskeferie, så bør du ta med denne. Tross bokas dystre historier: du vil ikke angre! Dette er en virkelig PAGETURNER og jeg anbefaler den sterkt videre. Her lander terningen stødig på en sekser.
100 skrivetips for amatører #16
Her kommer et litt annerledes skrivetips, men som kanskje likevel er et av de viktigste jeg kan gi.
LES – LES – LES!
Og nå, i disse corona og karantenetider, har du kanskje litt ekstra tid til akkurat det?
Det hender jeg treffer skrivende som forteller at de ikke leser andres bøker i redsel for å bli påvirket. Eller av redsel for å «miste sin egen stemme.» Eller av redsel for å ubevisst stjele fra andres tekster.
Jeg er HELT uenig i den tankegangen, og vil faktisk si det så sterkt som at det er omtrent umulig å bli en dyktig forfatter, uten selv å lese.
Intervju i Østlandsposten
Når Coronaen gjør det vanskelig å vise fram boken «in person», er jeg veldig glad for at vi fremdeles har lokalavisen 
Her intervjuer det meg om «Djevelens yngel» i lørdagens Østlandsposten.
(Men jeg vil helst ikke ha skylda for krisa, da 
Alt er avlyst!
Det burde vel nesten være unødvendig å si, men siden jeg fremdeles får spørsmål: Alt av litterære arrangement som jeg skulle hatt deltatt på er avlyst. Det gjelder alt fra mindre, private arrangement, til større samlinger. Jeg takker også nei til å holde foredrag for mindre grupper, småselskaper osv. Foreløpig ut april, men mest sannsynligvis – dessverre – lenger. Jeg beklager selvfølgelig, men i disse dager føler jeg for å være mest mulig hjemme, og det burde jo egentlig alle gjøre! Inntil ting er tilbake til normalen: Take Care!
Forfatterportrett i Tara
For noen uker siden møtte jeg Taras hyggelige journalist, Lisbeth Skøelv, til et intervju i hovedstaden,
og i denne utgaven av Tara kom det på trykk.
Vi snakket om ansiktsblindhet, om stadige flyttinger og glede over biblioteker, og selvfølgelig om bøkene mine.
100 skrivetips for amatører #15
Trenger du alle personene?
Som forlegger hender det jeg får inn veldig innviklede manus, med til dels voldsomme persongallerier. Hvis vi ellers føler at boken ellers er god, så hender det også at vi gir dem ut. For ja, det finnes gode bøker med veldig stort persongalleri, i for eksempel mye gammel russisk litteratur florerer det med både hovedkarakterer, litt viktige personer, mindre viktige bipersoner og helt tilfeldige forbipasserende … Men det kreves mye av forfatteren. Og ikke minst: av leseren.
Bildet er tatt av Eak K. fra Pixabay
Intervju i Krim-magasinet
I forbindelse med krimfestivalen ble jeg intervjuet i magasinet deres.
Det kan leses her:
https://www.boktips.no/krimboker/myriam-bjerkli-skriver-krim-etter-innfallsmetoden/
AVLYST boklansering!
BOKLANSERINGEN ER AVLYST!
På grunn av Coronavirusfare er lanseringen dessverre avlyst. Jeg synes det er veldig trist, men slik situasjonen er nå, tør jeg ikke ta sjansen på å samle såpass mange folk og risikere at noen av dere blir smittet. Jeg beklager!
BOKLANSERINGEN ER AVLYST!
Hei alle!
Nå er det bare noen få dager igjen til den offisielle boklanseringen av Djevelens yngel og jeg må innrømme at jeg er spent. Både på hvor mange som kommer, om jeg kommer til å bli altfor nervøs, og ikke minst om hva slags spørsmål Jørn Lier Horst har tenkt ut … Og hva søren skal jeg ha på meg?
Men jeg gleder meg til å møte dere, gleder meg til konserten til Roy Einar Dreng og musikerne hans, kanskje ta et glass eller to med noe sprudlende, hygge meg sammen med dere …
Jeg tror det blir fint 🙂
Lanseringen foregår på Sanden scene i Bølgen Kulturhus torsdag den 12.03. Arrangementet er gratis og åpent for alle.
(Lokalet tar 150 personer, og jeg kan aldri tenke meg at det blir fullt, men først til mølla, osv. … 😉 )
Intervju i Klassekampen
Det er vanskelig å drive et lite forlag, prøve å følge spillereglene og gjøre så godt man kan for å få til et lite overskudd, når Kulturrådet på to måneders varsel forandrer reglene og gjør at risikoen ved hver «oppmeldte» og allerede avtalte bokutgivelse i år øker med minst 100 000 kroner. Det er mye penger for et lite forlag, og det bidrar også til at vi må bli mye forsiktigere med å satse på debutanter, smale utgivelser og nye stemmer. Dette sa jeg noe om i Klassekampen, da de ringte og ville ha en kommentar.
Klassekampen februar 2020
