Kriminelt firkløver på besøk i Larvik

Brennevinsflaskene samles sammen og det siste glasset tømmes. Våpen skifter hender, de to kvinnene velger begge rifler. Den eldste av mennene retter på solbrillene og putter revolveren i innerlommen. Den yngste rydder med seg smykker og sølv. Personalet på Fannys Cafe trekker et lettelsens sukk idet døra lukker seg bak firkløveret, og stillheten igjen senker seg over cafelokalet. De fire begynner å gå innover det tidligere industriområdet, Hammerdalen i Larvik.

Det knirker i snøen under føttene deres, sola har bare så vidt begynt å varme. En av de fire er politimann, men han gjør ingenting for å stoppe det kriminelle følget. Tvert imot. Det er han som bærer safen med alle smykkene. Det snakkes lavmælt om mord, motiv, sjalusi og drapsvåpen, helt dagligdagse samtale-emner for disse fire.
Det lille følget som er på vei innover området i Hammerdalen denne morgenen, har allerede mange liv på samvittigheten. De har skutt, halshogget og brent uskyldige personer, mesket seg i blodige detaljer og frydet seg over hvert eneste drap. Og det er ikke slutt enda.

Etter kvinnedagen

Kvinnedagen, en dag stadig fler gir utrykk for at er utgått på dato, noen hevder endog at kvinnefrigjøringen har gått for langt. Andre snakker varmt om lønnskamp og styreverv, om kvinners rett til egen seksualitet og kvinners rett til å velge å kle av seg, eller til å dekke seg til.
Og ja, lik lønn for likt arbeid, kvinner inn i styrer, og like muligheter uansett kjønn er viktig og riktig. Og ja, seksuell nytelse og frihet for begge kjønn er bra. Og, i mine øyne, bør det være en selvskreven rett for enhver kvinne å velge sin egen påkledning. Enten det innebærer mer, eller mindre, klær.
Men til de som hevder at kvinnedagen er ugåttt på dato? At kvinnefrigjøringen allerede har gått for langt, eller at alt allerede er oppnådd?
For å ikke gjøre innlegget alt for langt, skal jeg ta meg skylappene og prøve å fokusere på bare Norge. «Verdens mest likestilte land», og selv her er det nok steder å begynne…