Marokko – en reise til Tusen og en natt …

Har du lest «1001natt?» Eller sett filmen «Casablanca?»  Nesten garantert har du lest Thorbjørn Egners  bok «Kardemommeby?» Fellesnevneren er at inspirasjonen er hentet fra eventyrlandet Marokko, et land som har inspirert mangfoldige kunstnere med sitt mangfold av farger, lukter og smaker.

MARRACECH

Marrakech er ikke den største byen i Marokko, men utvilsomt den mest eksotiske, sammenlignet med de andre kjente marokkanske byer som for eksempel Casablanca og Rabat. Hvis du ikke har besøkt en afrikansk storby før, risikerer du et kraftig kultursjokk. Marrakech er rop, stress, menneskemengder, og trengsel. Byen er bråkete, støvfull og hektisk, og du vil få ustoppelige henvendelser fra selgere og tiggere. Det er  «very cheap», «special offer» og «look, look, look, look!» Det er fantastiske farger, fristende og ikke fullt så fristende lukter. Det er moderne kledd ungdom og tildekkede damer. Det er biler, esler og hestekjerrer. Det er en spennende reise i tid.

Marrakech ble grunnlagt i 1062, og var landets hovedstad frem til 1600-tallet.  Marrakech har i alle år vært et viktig handelssentrum i sørlige Marokko, og kjøpmenn fra resten av Marokko har strømmet til byen i århundrer.

Marokko betyr Guds Land, og selv om landet er mer vestlig orientert og vant med turister enn andre muslimske land, er det et muslimsk land og selv om det er mye mer vestlig orientert og vant med turister enn andre muslimske land, er det mange som synes det er  upassende å gå med shorts, bare skuldre eller korte skjørt.

Det er vanligvis ikke alkoholsalg på fortausrestaurantene og homofil praksis er straffbart. Det samme gjelder seksuell omgang utenom ekteskapet.

Vår rundtur i Marokko starter i UNESCO-byen Marrakech. Som flere tradisjonelle byer i Marokko er medinaen omgitt av en festningsvoll. Marrakech er delt i to forskjellige bydeler. På den ene siden har du den arabiske gamlebyen, eller Medina. Her møter du det marokkanske dagliglivet i trange basargater bak rosa bymurer.

Hele medinaen er som en reise til fordums tider, med livlige souker, myldrende gater og basarer, fylt med folkeliv og orientalsk atmosfære.

Ny Pocket og nytt omslag på nytt forlag

Jeg har ønsket meg et forlag som var dyktig på massemarked og pocketutgivelser som ville gi ut Lille Linerle som pocket allerede i vår, og ble derfor veldig glad da Mark og Tiger i Goliat forlag tok kontakt med et hyggelig tilbud.

Praha – Byen for deg med sans for øl og kultur

Mange mener at Praha er en av de vakreste byene i Europa, og takket være daglige direkteruter fra Gardermoen, er det stadig flere nordmenn som oppdager denne spesielle og spennende byen.

Som turist kan du gjerne alliere deg med en av de mange lokale sjåførene som for billig penge gjerne kjører deg på sightseeing både i og utenfor byen. Men veldig mange av severdighetene i Praha er sentrumsnært plassert.

Du kan derfor rekke over mye av det byen har å by på ved hjelp av apostlenes hester, og når du vandrer gatelangs i Praha får du en fin blanding av historie og kultur.

Hviskeren – Denne hadde jeg gledet meg til lenge!

Karin Fossum debuterte i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som hun fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Karin Fossums kjente kriminalromaner har etterforskeren Konrad Sejer i hovedrollen.  I tillegg til de suksessfulle krimbøkene har Fossum skrevet flere novellesamlinger og romaner. og hun har vunnet en rekke priser for bøkene, deriblant Brageprisen og Rivertonprisen. ( To ganger.)

Forlagets omtale:

Ny Sejer-roman fra Karin Fossum! Ragna Riegel jobber på Europris og bor alene i barndomshjemmet. Nå er foreldrene hennes døde og den eneste sønnen har flyttet til Berlin og de har nesten ingen kontakt. Bare ett og annet jule- og bursdagskort. Ragna lever livet sitt innen strenge rammer: hun liker jobben fordi den er full av rutine, hun liker å sitte på samme sete i bussen hver dag, hun liker å handle det samme i nabolagsbutikken hver dag. Hun må ha orden på livet. Og det har hun, inntil den dagen hun finner et brev i postkassen med hennes navn på konvolutten og en utvetydig trussel skrevet med store blokkbokstaver på arket inni. Brevet gir støtet til et mareritt der Ragna Riegel blir truet på livet av en ukjent fiende. Der hun merker at hun må ta alle midler i bruk for å forsvare seg. Romanen tar form av Konrad Sejers avhør av Ragna Riegel etter at det verste er skjedd. Etter at alt er for seint. Gjennom avhørene forsøker Sejer å lokke fram sannheten om det som er skjedd. Men er Ragna sannferdig? Eller fører hun omgivelsene grundig bak lyset. Det blir det Sejers oppgave å finne ut av.

Hviskeren av Karin Fossum. Utgitt av Cappelen Damm.

«Hviskeren» startet først etter at forbrytelsen har allerede skjedd. Vi følger med Sejer inn i avhørsrommet, der han prøver å finne ut bakgrunnen for det som har skjedd. Hva har fått bokens egentlig hovedperson, Ragna Riegel – en ganske usynlig kvinne – til å gjøre noe så forferdelig? Hva selve forbrytelsen går ut på, får vi ikke vite før i sluttscenene, de skal jeg derfor ikke røpe her. Selve forbrytelsen er heller ikke det viktigste i denne romanen, her er det forbryterens psykologi og samspillet mellom Riegel og Sejer som er det viktige.

Randa Riegel er en kvinne du neppe ville snudd deg etter på gaten, og hun framstår som en svært ensom kvinne, selv om hun faktisk har en sønn. Sønnen er bosatt i Berlin, og den eneste kontakten hun har med ham, er kortene som dukker opp i postkassen før hver jul. Hun lever et rutinepreget liv, hver dag tar hun bussen til jobb, og hun handler alltid i den samme dagligvarebutikken. Livet hennes består av faste rutiner hun er opptatt av å følge. Hun jobber på Europris, men hadde noen spurt deg ved utgangen hvordan hun så ut, er sjansene store for at du ikke ville husket det. Det at hun i tillegg har ødelagt stemmebåndene, slik at hun bare kan hviske, gjør også sitt til at hun fremstår ekstra unnseelig. I avhørsrommet fungerer det allikevel motsatt, her vet vi at kvinnen har noe spennende å fortelle, og det at hun hvisker gjør at vi – og Sejer – er nødt til å lytte desto bedre.

Myrkongens datter – Interessant oppvekstroman. Ikke fullt så god som thriller.

«Myrkongens datter» er en bok jeg startet å lese sommeren 2017. Etter at boken var halvlest ble den liggende, før den igjen ble tatt frem romjulen 2017. Romanen er skrevet av amerikanske Karen Dionne. Hun har mottatt flere priser for sitt forfatterskap og «Myrkongens datter» er hennes fjerde utgivelse.

Les mer om forfatterne på hennes hjemmeside her:http://www.karen-dionne.com/

Forlagets omtale:

Da mannen kjent som Myrkongen rømmer fra fengselet, mistenker Helena umiddelbart at hun og hennes to døtre er i fare. Ingen, ikke engang Helenas mann, kjenner fortiden hennes. De vet ikke at hun ble født i fangenskap, at hun ikke hadde kontakt med omverdenen før hun fylte 12 år. Eller at hennes far oppdro henne til å drepe. De vet ikke at Myrkongen kan jakte og overleve i villmarken bedre enn noen. Med ett unntak – hans egen datter.

Helena, bokens hovedperson, bor sammen med ektemannen Stephen og de to døtrene deres i Michigan. De vet ingenting om Helenas spesielle oppvekst. Da Helenas mor var 14, blir hun kidnappet og voldtatt. Resultatet er datteren Helena. Som barn aner ikke Helene at moren er kidnappet, hun vokser opp sammen med faren og moren i en enkel og avsideliggendes hytte. Den eneste virkeligheten hun kjenner er foreldrene, myrene, skogen og dyrene. Hun elsker og frykter faren, er mindre knyttet til den kuede moren, og ser ingen andre mennesker før hun er tolv år gammel. Først da unnslipper hun og moren fangenskapet, De flykter tilbake til morens familie, men som voksen flytter hun fra dem og tar seg en ny identitet. Ikke engang ektemannen, Stephen, vet at hun egentlig er den jenta som mediene har gitt navnet «Myrkongens datter.»

Lewismannen – En nesten helt perfekt kriminalroman

Etter å ha latt meg begeistre av Svarthuset, var det med spenning jeg startet på oppfølgeren, Lewismannen. Kom jeg til å like den like godt?

Forfatteren, Peter May, er født i Glasgow, men i dag bosatt i Frankrike. Han har skrevet en rekke prisbelønte bøker.

Forfatterens hjemmeside finner du her: http://www.petermay.co.uk/

Forlagets omtale:

Etterforsker Fin Macleod har sluttet i Edinburgh-politiet. Ekteskapet med kona er også over. Han returnerer til Isle of Lewis, den stormherjede øya i Ytre Hebridene hvor han vokste opp. Her begynner han å bygge opp igjen ruinene etter det som en gang var barndomshjemmet hans. Fin vil lage et nytt hjem og reparere forholdet til barndomskjæresten Marsaili og sønnen de har sammen, Fionnlagh. 

Fins planer blir satt på vent da noen torvkuttere finner et godt bevart lik av en ung mann. Faren til Marsaili, Tormod Macdonald, er på vei inn i demensens mørke – hva er forbindelsen mellom ham og liket i torvmyra? Og hvordan er det mulig å kaste lys over Tormods historie når han selv ikke kan fortelle?

Akkurat som i bok nummer en, får vi også her to fortellinger som presenteres gjennom to forskjellige synsvinkler, for deretter å veves sammen. Vi får nåtidshistorien med Fin Macleod som hovedperson. Han har sluttet i politiet, men siden DNA-et til mannen politiet graver opp fra torven viser at den avdøde er i familie med morfaren til Fins sønn, ønsker han allikevel å finne ut hvem den døde personen i torvmyra er. Og ikke minst, hvem som drepte ham. Kan morderen være morfaren, Tormod Macdonald?

Størst av alt – En bok de fleste elsker. Dessverre ikke jeg.

«Størst av alt» ble kåret til Sveriges beste kriminalroman i fjor.  Jeg har ingen mulighet til å vite om det stemmer, siden jeg har lest veldig få av fjorårets svenske kriminalromaner. Men hvis dette virkelig var den beste, så tenker jeg at det er like greit …

Malin Persson Giolito er datter av den kjente krimforfatteren Leif G.W. Persson. Selv er hun advokat, har jobbet i Europakommisjonen, og er bosatt i Brüssel. Hun har gitt ut tre romaner, og den siste, «Størst av alt» ble kåret til både Sveriges og Nordens beste kriminalroman. Les mer om forfatteren på forlagets hjemmeside her: http://ahlanderagency.com/authors/malin-persson-giolito/

Forlagets omtale:

De seks i klasserommet pleide ikke å henge sammen. Fem var elever, men denne morgenen satt de ikke ved pultene sine og lyttet konsentrert til læreren. Nei. Denne dagen, og livene deres, var i ferd med å bli ødelagt for alltid.

Hvem var de? Hvorfor var de der? I akkurat det rommet, på akkurat det tidspunktet. Og hvorfor sitter Maja Nordberg ni måneder senere i retten mellom advokatene sine,  mens hun gjentar disse ordene for seg selv, Uskyldig til retten har sagt at man er skyldig.

Boken er oppdelt i kapitler, der vi følger en dag i rettsalen i hvert kapittel, og deretter får Maria Nordbergs – hovedperson og fortellerstemme –  tilbakeblikk på hva som har skjedd tidligere.

Boken starter i et klasserom der 18 år gamle Maria sitter med sin døde kjæreste, Sebastian, i fanget. Rundt dem ligger en rekke døde eller hardt skadede ungdommer. I neste kapittel har vi forflyttet oss til rettsalen. Det er gått ni måneder siden massakren, og Maria er tiltalt for ugjerningen. «Folkedomstolen» har allerede talt og funnet henne skyldig, men hun har en av Sveriges dyktigste advokater som forsvarer. Vil han greie å få henne frikjent? Spørsmålene retten må finne ut av , er hvem som skjøt hvem, og om det var nødverge eller drap.

Kvinnen i vinduet – For deg som liker mørke, karakterdrevne thrillere.

Det er lenge siden jeg har lest en roman som har forundret meg mer enn Kvinnen i vinduet.  I det siste har det riktignok vært utgitt flere såkalte krimromaner som ikke er sjangertro, slike som blant annet Myrkongens datter, Størst av alt, Svarthuset, Lewismannen og for den saks skyld min egen Lille Linerle, men Kvinnen i vinduet er enda fjernere fra sjangeren. Så selv om Gyldendal har valgt å kalle den det; Kvinnen i vinduet er definitivt ingen krim. Det er en psykologisk thriller. (Jeg har ikke sjekket, men det vil forundre meg stort hvis denne ikke blir katalogisert som thriller i de fleste andre land.)

Dermed er du advart. Ønsker du deg en tradisjonell krimroman der boka først og fremst dreier seg om oppklaringen av en eller flere mordgåter, bør du skygge unna Kvinnen i vinduet. Hvis du derimot – som undertegnede – har sansen for mørke, karakterdrevne thrillere, så er den absolutt verd å lese.

A.J. Finn er født i New York i 1979. Han har skrevet for diverse publikasjoner. Debutromanen Kvinnen i vinduet Finns debutroman er solgt til 35 forlag over hele verden og er under utvikling som storfilm fra Fox. Finn er fra New York, men bodde i England i ti år, før han vendte tilbake til New York City.  A. J. Finn er et pseudonym for den amerikanske forlagsredaktøren Daniel Mallory.

Forlagets omtale:

Det er ikke paranoia hvis det virkelig skjer. Anna Fox har ikke forlatt huset sitt på lang tid. I ti måneder har hun gått fra rom til rom i det gamle huset i New York, fortapt i minner, for redd til å gå ut.

Annas eneste forbindelse med omverdenen er gjennom vinduet. Der sitter hun dag etter dag og følger med på naboene. Da familien Russell flytter inn i huset over gaten, blir Anna veldig nysgjerrig. De virker som den perfekte familie på tre, de ser ut til å leve et liv likt det Anna selv hadde en gang. En kveld hører hun et skrik, og hun tror hun ser en kvinne bli drept i nabohuset. Men vil noen tro på henne? Kan hun stole på sin egen hukommelse?

Historien er fortalt oss i jeg-form, utelukkende sett gjennom den upålitelige fortelleren, psykologens Anna Foxs øyne.

Rett bak deg – For mye av det gode er ikke bestandig det beste

© Philbrick Photography

Amerikanske Lisa Gardner er utgitt  i over 30 land, og har solgt over 22 millioner bøker på verdensbasis. Hun har vunnet en rekke priser, og flere av thrillerne hennes er filmatisert.

Forlagets omtale:

Hvor langt ville du gått for å beskytte dine nærmeste?

Første gang broren til Sharlah drepte, gjorde han det trolig for å redde livet hennes. For åtte år siden slo Telly faren deres ihjel med et balltre. Nå er Sharlah tretten år og i ferd med å bli adoptert av FBI-agent Pierce Quincy. Da en ung mann går berserk med skytevåpen på en bensinstasjon og tar livet av to personer, dukker storebroren Telly opp i søkelyset igjen.

Hva har skjedd med broren til Sharlah? For å beskytte adoptivdatteren starter Pierce en intens jakt på den desperate gjerningsmannen. Og Sharlah må selv velge: om hun skal flykte for livet, eller møte ham som følger rett bak henne.

Tidlig mistenkes storebroren Telly for de fire brutale drapene, det virker ikke engang som om han prøver å skjule seg, heller tvert imot. Han stiller seg opp foran overvåkningskameraet på bensinstasjonen og stirrer rett inn i det, som om han vil at politiet skal vite at han står bak. Og dermed er jakten på gang. Men er saken så opplagt som den først virker?

Selvfølgelig ikke.

En oppsummering av året som gikk og: Godt nytt år!

På slutten av ett år og ved starten av et nytt, er det fristende å både mimre og å se framover. Hva er de sterkeste minnene fra 2017? Hva bør jeg gjøre annerledes i 2018?

ITromsø april 2017

2017 var året da jeg endelig fikk fullført og gitt ut Lille Linerle, historien som hadde levd inne i hodet mitt i tretten år. Det var både veldig godt og forferdelig skremmende, noe du kan lese om i blogginnlegget her. Mottagelsen gikk allikevel uventet bra, og den fikk langt mer oppmerksomhet enn jeg hadde ventet.

Kaninjegeren – For mange rare påfunn ødelegger spenningen

Lars Kepler er psevdonymet til det svenske ekteparet Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril. Begge var anerkjente forfattere av allmenn skjønnlitteratur før begynte å skrive krim. De har solgt mer enn fem millioner krimbøker i over 40 land.

Romanen starter med prostituerte Sofie som befinner seg i en herskapelig villa, sammen med en kunde hun ikke helt stoler på. Det har hun heller ingen grunn til. Han mishandler henne grovt og forsøker å drepe henne, men idet han holder på å lykkes, dukker det enda en person opp. Kaninjegeren. Han dreper kunden, men lar Sofie leve.

Forlagets omtale:

Lars Kepler og Joona Linna er tilbake! Joona Linna har sittet to år i Kumla fengsel da han blir ført til et hemmelig møte. Politiet trenger hans hjelp for å stoppe den gåtefulle morderen Kaninjegeren. Den eneste koblingen mellom ofrene er at de alle hører et barn lese opp en regle om kaniner før de dør. TV-kokken Rex Müller havner midt begivenhetenes sentrum. For første gang skal han ha ansvar for tenåringsønnen, Sammy. Men i stedet for tre rolige uker blir det en forferdelig kamp på liv og død. Joona Linna og Saga Bauer er tvunget til å samarbeide i all hemmelighet for å stoppe Kaninjegeren før det er for sent.

Denne anmeldelsen har jeg startet på flere ganger, før jeg har lagt den vekk igjen for å la tankene modne. Jeg synes det har vært vanskelig å bli enig med meg selv, både om hva jeg skal skrive og hva jeg skal synes om boken. Kaninjegeren er så absolutt spennende, tidvis nesten heseblesende.  I tillegg er den veldig brutal, Så hvis kriteriet for en god krimbok er spenning, og man takler å lese om vold og tortur – hvilket jeg gjør – så er dette en bok jeg absolutt kunne hatt glede av å lese.  Dessverre så er det så mange merkverdigheter og usannsynligheter underveis – selv til en seriemorder-thriller å være –  at jeg likevel ikke lar meg rive helt med.

Her har du en seriemorder som er riv ruskende gal, som ikler seg en merkelig hodepynt av kaninører, ramser opp barneregler og tar seg kunstig god tid til å utføre diverse bestialske drap. Gjerne med vitner eller rikelig med folk i umiddelbar nærhet, uten at det virker som om det affiserer morderen stort, og uten at noen, til tross for den overdrevne tidsbruken, er i nærheten av å få stoppet han. Samtidig fungerer morderen i andre settinger som en helt oppegående person, galskapen blir slått av og på, omtrent på sekundet. Nå er jeg ingen ekspert på psykiske lidelser og traumer, men for meg virker det likevel for lettvint.

Jeg sluttet å telle dager – en historie om livet, havet, døden og kjærligheten.

Denne romanen leste jeg første gang rett etter at den kom ut i 2014, og den har i flere måneder ligget i stabelen med bøker jeg gjerne vil lese om igjen. Nå har jeg gjort det, og jeg angrer ikke.

Denne romanen leste jeg første gang rett etter at den kom ut i 2014, og den har i flere måneder ligget i haugen med bøker jeg gjerne vil lese om igjen. Nå har jeg omsider gjort det, og jeg angrer ikke.

Caterina Cattaneo er født 1967 i Bergen. Hun er en norskitaliensk forfatter som debuterte i 2002. Jeg sluttet å telle dager er hennes femte bok og fjerde voksenroman.

Dette er slik forfatteren selv har valgt å presentere boken på sin hjemmeside:

Ombord i jekten på vei til Bergen sitter Berly Marie Olsdatter. Året er 1879. Berly er angrepet av den spedalske syke, og er en av de som må forlate alt og leve sammen med de andre ulykksalige sjelene innenfor veggene til St. Jørgens hospital i Bergen.

Hun er ikke alene. På denne tiden har Bergen den største konsentrasjonen leprasyke i Europa. Hun har med seg lite; reisekofferten og en kiste. Hun skal jo ikke bli så lenge. Så fort hun blir frisk skal hun reise hjem igjen til Peder, barna og gården.

St. Jørgens hospital er et eget samfunn hvor kampen for lindring, bot og verdighet kjempes på ulikt vis. I dette skjebnefellesskapet søker mennesker, som ellers ikke kan vises frem for verden, hverandre. Her lever de. Her dør de. Her faller maskene, og bak alle knutene, de forvitrende kroppene og makabre ansiktene, trer menneskene frem. På godt og på ondt. Dag etter dag. Til det ikke er flere dager igjen å telle.

Blant disse menneskene virker Dr. Gerhard Armauer Hansen. Mannen som oppdaget leprabasillen og beviste at lepra er smittsomt, som gjennom sin forskning blir verdensberømt og setter Bergen i sentrum for lepraforskningen. Dr. Armauer Hansen blir også en del av norsk rettshistorie idet han fradømmes retten til å behandle pasienter etter å ha begått et overgrep mot Kari Spidsøen.

Kari Spidsøen, som aksepterer Berly, blir hennes venn og lar henne komme helt inn.

Historien om Berly Marie Olsdatter er en diktet virkelighet. Den handler om personer som har levd, og om personer som kunne ha levd. Den er så sann som en roman om virkeligheten kan bli, og den handler om en del av vår historie som fortsatt lever bak veggene i St. Jørgens hospital i Bergen.

Det er en historie om livet, havet, døden og kjærligheten.

Livet, havet, døden og kjærligheten. Intet mindre. Normalt ville en slik beskrivelse gjort meg skeptisk, jeg har vanligvis ikke tillit til bøker som inneholder «alt.» Ofte betyr det at de bare berører overflaten, det er vanskelig å greie å gå i dybden på alle livets store spørsmål på 470 sider. Jeg vil likevel si at Caterina Cattaneo langt på vei lykkes med akkurat det.