Det kan hende jeg en eller annen gang setter disse skrivetipsene i system. Da kommer dette tipset til å komme i en helt annen seksjon, siden dette ikke handler om selve håndverket, men mer om hvordan eller når man skriver. Eller hva som må til. Jeg hører nemlig veldig ofte to ting:
Jeg skal skrive en bok en gang, men jeg har ikke tid. Eller: Jeg greier ikke å skrive, hvis ikke, det og det er på plass … Vel, jeg hadde to hjemmeboende barn, mann, hus, katt og opptil flere jobber da jeg debuterte som forfatter på Gyldendal i 2007. Kunne jeg, kan du!
Artikkelen er hentet fra Nordlys
Nå går vi straks inn i et nytt år. Kanskje det er i år du faktisk skal komme i gang? Gjøre alvor av skriveprosjektet? Da har jeg noen velmente råd å komme med:
For å ta det første først. Du kommer antagelig aldri til å FÅ tid. Skal du skrive, så må du prioritere noe bort. Har du veldig små barn, så skjønner jeg deg, da bør du kanskje vente, småunger er vanskelig å prioritere vekk.
Furten og bortprioritert?
Men deretter? Du FÅR ikke tid. Du må TA den. Og da må du antagelig ofre noe annet …
MÅ du se på tv eller netflix? MÅ du være så mye på sosiale medier? MÅ du feste hver helg og være utslått hver søndag? MÅ du trene hver dag? Møte venninner, vaske kjøkkengulvet, kjøpe nye puter? Du vet selv hva du bruker tiden din på og hva som er viktigst for DEG, men hvis du VIRKELIG mener alvor med å skrive, så gjør en avtale med deg selv. Døgnet har ikke mer enn 24 timer, så bytt vekk noe av det du allerede gjør, med skrivetid. (Ikke gjør som jeg gjorde da jeg startet å skrive, IKKE bytt vekk søvn. Det fungerer noen måneder, kanskje et par år, men det straffer seg. Søvn er faktisk ikke så oppskrytt som jeg engang trodde 😉)
Og minst like viktig: Når du setter deg foran dataen for å skrive, så skriv. IKKE surr bort tiden med å surfe på sosiale medier eller sjekke mailen. SKRIV! Det er bedre å skrive noe helt elendig, enn å ikke skrive i det hele tatt. Skriving er som en muskel, den blir bedre med trening.
Og – når du skal sette deg ned for å skrive – ikke finn på en masse unødvendig dill.
Mange jeg møter – spesielt helt ferske forfattere – eller rettere sagt – oftest forfatterspirer som ikke har debutert enda – har en rekke romantiske ideer, om hva som skal til for at de skal kunne skrive.
De kan bare skrive om natten (Det trodde jeg selv også i mange år) Eller de kan bare skrive på cafe. Eller, de MÅ drikke rødvin mens de skriver. De må høre på den og den musikken. De må bruke den og den kulepennen eller den helt spesielle blyanten. (Gjerne en spesiell, jålete og dyr greie, noe Hemingway brukte natten før han tok livet av seg.)
Med all respekt, det er selvfølgelig bare tull. Det er noe man selv innbiller seg, noe som muligens gjør det lettere, fordi man setter hjernen i en tilstand, lager en ramme, en boble som gjør det enklere å sette seg ned å skrive. Men nødvendig? HEEEELT nødvendig? Selvfølgelig ikke. Se for deg Hamsun, da han gikk sulten rundt i Oslo, om han kunne bare skrive med den rette blyanten, på den rette cafeen, i det rette lyset? Det hadde ikke blitt mange bøker av det ….
Eller for å overføre det til et annet yrke. Se for deg en kirurg. Han kan BARE operere på det ENE sykehuset. Med den ENE skalpellen. Kommer han til et annet sykehus, så har han brått glemt alt han kunne fra før, han vet ikke lenger forskjell på en lunge og et hjerte! Det er krise!
Selvfølgelig er det ikke slik. Det kan hende han trenger litt ekstra tid for å finne fram i gangene, litt lenger tid for å orientere seg i det nye operasjonsrommet og til å hilse på de nye kollegaene, men når pasientene ligger der, sprettet åpen, klar til å kuttes i? Klart han vet hva han skal gjøre. Så når Wordarket ligger der foran deg, åpnet og blankt? Klart du vet hva du skal gjøre. Klart du kan skrive, uansett.
Så gjør deg selv en tjeneste. Ikke gjør som jeg gjorde en periode. Ikke gå deg inn i romantiske forestillinger om at du bare kan skrive mellom klokka tolv og fem om natta. Det blir vanvittig lite søvn av slikt, du blir trøtt hele døgnet, du blir ukonsentrert og feit. Ikke drikk rødvin mens du skriver, i hvert fall ikke mye. Det er mulig det er hyggelig, men teksten blir som regel ikke bedre. Du tror det kanskje der og da, et stykke ned i flaska, men du blir oftest skuffet når du leser den dagen etter. Og du blir trøtt og feit av det også …
Har du musikk du foretrekker, så for all del, putt den på øret og steng verden ute, selv lytter jeg oftest til Cohen. Ha gjerne et kontor eller en fast skriveplass hjemme, men gjør rutinene dine enklest mulig, slik at de får plass i hverdagen din. Slik at du kan ta dem med deg på ferier, på besøk til svigers, på en lang togtur, på en flyplass når flyet er forsinket. Da gir du deg selv en rekke med ekstra skrivelommer. En time her, en halvtime der … Det kan fort bli bøker av slikt 😊
Siste boksignering i desember er overstått, det er lille julaften og på tide med en oppsummering. Hva har jeg egentlig bedrevet i denne såkalte søte førjulstiden og var det verd det? Tja…
Julestemningen kan jeg kanskje ikke helt si jeg har følt så veldig på kroppen, sittende i diverse kjøpesentre, der alle er forstemmende like. Være seg om jeg har hatt utsikt mot Glassmagasinet, Cubus eller Enklere Liv, jeg kunne ikke gjettet i hvilken by jeg var, plakatene, tilbudsbordene, alt er likt. Og for meg som er ansiktsblind, de som jobber der, er ganske så like de også … 😉
Kundene derimot, de er ulike og det samme er livene deres. Jeg har fått høre historien til hun som akkurat hadde mistet både mannen sin og kollidert bilen,( det med bilen virket verst ), jeg har snakket med mannen som har skrevet tohundre julekort – ja de finnes fremdeles – jeg har latt meg sjarmere av guttungen på åtte som ville kjøpe bok til moren sin – og han pleide å kjøpe så dyr presang så jeg trengte ikke å ha dårlig samvittighet (jeg måtte jo spørre) – jeg har prøvd å kommunisere med han som var døv og ikke hørte hva jeg svarte men som likevel gjerne ville prate. Jeg har prøvd å unngå å si noe galt til jenta som tydelig var psykisk ustabil, og jeg har latt meg imponere av oldemoren på åttini som kjøpte begge bøkene mine og framsto langt sprekere enn jeg selv følte meg etter tre uker på twist og pepperkakediett…
Jeg har besøkt 26 bokhandlere, truffet nesten hundre hyggelige bokhandlerdamer og et par like hyggelige bokhandlermenn.
Jeg har kommet til bokhandlere som har gjort klar bord, diiiigre plakater og bøker, stilt med kaffe og kaker og gitt meg gave ved avreise,
og jeg har kommet til bokhandlere som har glemt at jeg skulle komme og ikke har bestilt inn en eneste bok. Jeg har signert 463 bøker direkte til kunder pluss 280 bøker til firmaer jeg ikke kan nevne ved navn, siden jeg ikke vet om de ansatte har åpnet pakken sin enda. Jeg har hørt det meste av julesangsvisker, i repeat over kjøpesentrenes høyttalere, oppatt og oppatt, inntil jeg ikke har hørt dem lenger.
Jeg har blitt forsøkt trøstet av senterlederen som mente at det å sitte slik å signere måtte være den stusseligste delen av forfatterlivet, og blitt oppløftet av forfatterspiren på seksten som så på meg med stjerner med blikket og syntes jeg var kjempeheldig som hadde gitt ut ikke bare en, men opptil flere bøker. Jeg har truffet en dame i Askim som – etter å stirret lenge og ganske mistroisk på meg – syntes at bildet av meg på plakaten var veldig, nesten utrolig pent og møtt et par menn som faktisk syntes jeg var ganske pen også i virkeligheten.
Jeg har nektet å signere bok til både hespetreet tante Bjørg og den onde stemoren, for i jula skal vi være hyggelig mot hverandre. (men jeg fikk solgt begge bøkene likevel 😉 ), jeg har hilst på en del jeg ikke kjenner, og oversett altfor mange jeg burde kjent igjen, og jeg har smilt så mye og bredt at jeg har fått støle og stive smilemuskler …
Jeg har oppdaget at det er noe i ordtaket om at det er vanskelig å bli profet i egen by, for jeg signerer klart bedre i nabobyene, mulig det er fordi det er her i Larvik flest har boken min fra før, eller kanskje fordi alle allerede har minst fire Jørn Lier Horstbøker liggende hjemme som de ennå ikke har rukket å lese. Jeg har også oppdaget at det er i Larvik de lager bokhandlere, enten man er i Sandefjord, Revetal, Stokke eller Porsgrunn, bokhandlerne kommer opprinnelig fra Larvik. Jeg har delt ut to bokser med pepperkaker og spist alt for mange selv, og jeg har hjulpet til med å finne et titalls bøker av både Jørn Lier Horst og Jan Mehlum, til slike som svært gjerne vil ha bok av en vestfoldforfatter, men dessverre definitivt ikke av meg.
Jeg har kjørt altfor mange mil i regnevær på altfor glatte veier, pådratt med en parkeringsbot ( takk til MyCasa som har parkeringsplasser med omtrent samme navn ) ikke fått noen fartsbøter (takk til politifolkene som antagelig var på julehandel) kjørt feil en rekke ganger ( takk gud for GPS) gitt bort bok til = Osloselgeren som ikke hadde råd til julegave til moren sin som var så glad i krim og fått en kald, men veldig varm klem tilbake. Jeg har fått skryt av sikkert hundre tidligere lesere, jeg har hørt veldig mange viktige menn snakke om seg selv, jeg har hørt en del like viktige damer fortelle meg at de ikke nedlater seg til å lese krim, og en del mye hyggeligere personer fortelle at de dessverre ikke leser i det hele tatt, med trykk på dessverre.
Jeg har hørt både kvinner, menn og ungdom fortelle meg om egne bokprosjekt, mange av dem foreløpig bare inne i hodet deres, altfor mange av dem om livet, døden, psyken, kjærligheten og en ulykkelig barndom, helst i en og samme bok. Jeg har fått en nydelig liten engel i gave, og jeg har fått kjeft av en mann på Retorget som syntes jeg parkerte som en tosk. (Retorvet er ellers et kjøpesenter med de hyggeligste kundene, en av de aller beste bokhandlerne, og den definitivt fineste Meny-butikken. I tillegg har de Vinmonopol. I lille Re, liksom???)
Nå har jeg en veldig møkkete og nedsaltet bil parkert i garasjen som ser ut som et takras, full av slitte, gule plakater, tomme plastflasker, sølete kaffebeger, kvitteringer og pappesker, så i dag starter dagen med vasking og rydding av bilen, en tur på jobben og sjekk om kontoret fremdeles er slik jeg husker det, handling av de siste julepresangene og så … så er det jul.
Men før det: Tusen takk til alle jeg har møtt disse ukene! Alle som har lest bøkene mine fra før, alle dere hyggelige bokhandleransatte, alle dere som slo av noen ord, viktigperene, enken og julekortskriveren, den lille gutten og = Oslo-selgeren, 16-åringen og oldemoren, du som kom med den nydelige, lille engelen, og alle dere 463 som kjøpte boka mi. Jeg er sliten, men det har vært noen fantastiske uker og jeg håper dere alle – til og med parkeringvakta som ga meg bot og den sinte mannen på Retorget – får en fredfull, deilig og aldeles strålende jul!
«Djevelens yngel» ble gitt ut på Capitana forlag, akkurat som «Stella Polaris.» Det er den tredje og avsluttende boken i Kodal-trilogien.
Boken ble gitt ut i begynnelsen av mars og var den sjette mest solgte skjønnlitterære boken i Norge den første uken den var i salg.
Boken er frittstående, men lurer du på hva som skjedde videre med Mari fra Lille linerle og Stella og Marius i Stella Polaris? I «Djevelens yngel» får du svaret 🙂
Ni år gamle Eivind blir kidnappet av en kvinne midt i Sandefjord sentrum, samme dag som 17 år gamle Tobias forsvinner under en sykkeltur i Kodal. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen fokuserer først og fremst på Eivinds forsvinning. Hvem vil kidnappe en ni år gammel gutt? Da han etter hvert får mistanke om at kidnapperen er guttens halvsøster, Mari, som forsvant for mange år siden, blir det enda mer uforståelig. Hvorfor har hun kommet tilbake og tatt med seg lillebroren sin?
Da sykkelen til Tobias blir funnet, skjønner Håkon at heller ikke Tobias har forsvunnet frivillig. Noe har skjedd ham, men det finnes ingen spor. Midt i kaoset får Håkon også en drapssak i hendene. Har de tre sakene noen sammenheng?
Dette er den siste boka i Kodal-trilogien. Hver bok kan lese frittstående, men vi møter de samme menneskene i ulike roller gjennom bøkene. Og i denne siste dras trådene tilbake til Mari, som forsvant i Lille Linerle.
OMTALER / ANMELDELSER:
BOKANMELDERE / LITTERATURARBEIDERE:
Liv Gade, bokinspirator:Forfatteren skriver med nerve og nærhet. Boka invaderer livet ditt, og er så spennende at du nesten ikke får puste. Gled deg, eller gru deg!
Ellen Medlie-Engen, bibliotekar, Nordlands fylkesbibliotek:Spenning fra første til siste side!
Hege Aarhus, Sandefjord bibliotek:
Fikk boken i posten i går og satte meg i godstolen på ettermiddagen. Der ble jeg sittende og lese resten av kvelden🤩📖 I morges leste jeg resten av boken – knallbra👍👌👏 Skulle ønske at jeg kunne «lese sakte», ønsket at denne leseopplevelsen skulle vare lenge🥰 Men det gikk ikke, klarte ikke å legge den fra meg… Kan bare si: Gled dere til en spennende 3. bok👌🤩
Simen Ingemundsen, forfatter og bokanmelder Randaberg24:
Myriam H. Bjerkli kan dette med hårreisende, stemningsfulle, underholdende og samfunnsaktuelle kriminalromaner. «Djevelens yngel» tar deg fra starten av, og holder interessen oppe til siste kapittel er fortært. Jeg har lite negativt å si om bøkene til Bjerkli, for de er så fryktelig bra skrevet. Det er en ren fornøyelse å lese, og jeg frydes over at det finnes så dyktige kvinnelige forfattere i Norge. «Djevelens yngel» er Bjerkelis beste til nå, og jeg tror neppe hun kan toppe dette. Hun klarer gang på gang å servere helstøpt historier, som får nakkehårene til å reise seg. Dette er virkelig en bok som bør leses, anbefales virkelig. Terningkast 6!
Det er en roman det var nesten umulig å ikke lese ferdig når jeg først hadde begynt å lese, til tross for alt det vonde. Jeg la alt annet til side, så vanskelig var den å legge fra seg. «Djevelens yngel» er et dypdykk i menneskesinnet og dets ondskap. Rått, brutalt og intenst fortalt. Så intenst at jeg var totalt utslitt etter lest den ferdig. Dette er en roman som sitter i lenge etter at den er ferdiglest, og man får virkelig testet følelsesregisteret mens man leser. For meg er dette årets leseopplevelse så langt i år, og skal du ha med kun ei bok på påskeferie, så bør du ta med denne. Tross bokas dystre historier: du vil ikke angre! Dette er en virkelig PAGETURNER og jeg anbefaler den sterkt videre. Her lander terningen stødig på en sekser.
Man blir kastet rett inn ihandlingen, på ekte Harlan Coben-vis, og forfatteren holder spenningen absolutt helt til de siste sidene. Bare det et mesterstykke i seg selv. To, mulige, forbrytelser, på et lite sted, Eivind, ni år, blir kidnappet, av en ung kvinne, midt i Sandefjord sentrum. Tobias på 17 forsvinner samme dag, etter at han bare skulle ta seg en sykkeltur. Og oppe i alt dette får førstebetjent og politietterforsker, Håkon Haakonsen og assistenten en drapssak i fanget. Boken har en nerve som du kun finner i de aller beste krimbøkene, den har et spenningsnivå som gjør at det å legge fra seg boken, annet enn når man trenger kort tids pusterom, er en krevende «jobb» i seg selv. Forfatteren behersker tre viktige faktorer for å skrive en veldreid krim. Hun har et bunnsolid plot, hun skriver med sterk psykologisk innsikt og hun klarer å bevare spenningen fra side til side, fra kapittel til kapittel, i det som er en meget sterk handlingsorientert krim – hvor man ikke drar av gårde med masse digresjoner, som politifolkets liv på hjemmebane, oppvekstproblemer og alkohol. Her det spenning og rene ord for pengene. Ønsker du deg en mektig påske, fylt med spenning, ja du trenger ikke bevege det en centimeter ut av sofaen eller godstolen, tvert imot, len dag tilbake og «kos» deg med Djevelens yngel, bedre kan det ikke bli. Terningkast seks!
Forfatter Jørn Lier Horst:DJEVELENS YNGEL er en elegant psykologisk krim der spenningen ligger vel så mye i menneskesinnet som i selve handlingen. Hendelser og skjebner veves inn i hverandre og underliggende hemmeligheter presses sakte, men sikkert, til overflaten. Bjerkli er en forfatter som fortjener flere lesere.
Dagbladets anmelder Cathrine Krøger tipser om «Påskens beste grøss» i dagens avis, og der er både «Djevelens yngel» og Påskekrimsamlingen jeg har en novelle i med 🙂
Bokbloggeren Heidis boble: Jeg synes Myriam Bjerkli skriver utrolig bra. Språket i boka flyter godt. Boka er lettlest, noe som blir forsterket av stor skrift og korte kapitler. Det er vanskelig å legge boka i fra seg, når man først begynner å lese, for man blir så engasjert og vil gjerne vite hvordan dette går. Selv om det er mange historier som foregår samtidig, er det verken vanskelig å følge med på historiene eller skille dem fra hverandre. Selv om boka er en kriminalroman, reiser den faktisk en rekke viktig spørsmål, slik som; Hva gjør seksuelle overgrep, manipulering, konemishandling mm., med en person. Blir vi slik vi blir, på grunn av arv eller miljø, og hvor lett er det å bryte et mønster? Ei spennende og absoulutt leseverdig bok, som jeg gir et velfortjent terningkast: 5.
Bokbloggeren Lillasjel har lest Djevelens yngel, og skriver blant annet:
Bjerkli skriver uten mye utenomsnakk, ikke side på side med detaljer som ikke er nødvendig for historien. Det liker jeg. Den er lettlest og den har et fint driv i seg, spenning gjennom hele boken. … De som ikke kan fordra makabre detaljer, kan slappe av, men spenning må dere tåle, for det er høyt tempo gjennom hele boken og den er vanskelig å legge fra seg, når du først har kommet i gang. … Djevelens yngel anbefales alle krimelskere.
Bokbloggen Bjørnebok:Jeg gleder meg over elegansen i oppbyggingen, hvordan tilsynelatende tilfeldigheter vokser til en innviklet historie, og hvor jeg tror på tilfeldighetene, selv om det er mange av dem på kort tid. Jeg trives med språket og med tempoet. Korte, effektive kapitler, hyppige skift av fokus. Men aldri masete. Mer fokus på politiarbeid enn i de første bøkene, og jeg synes de klarer seg godt,Håkon og Anders. Når det gjelder spenning var den fordelt på flere sekvenser, og ble en av disse oppklart lå det straks et par nye og ventet. Gjennom tre bøker bygger man sympatier og antipatier. Og man håper. På at ting skal ordne seg. Men det er ikke alltid det går slik, hverken i det virkelig liv eller i bøkenes verden. Denne gang ble det nesten for mange triste skjebner å ta inn over seg for en sentimental, aldrende gubbe. Hvor det ene var så aldeles hjerteskjærende …
Bokbloggen Hverdagsnett: Myriam skriver bra. Selv om historien er litt mørk, så blir man dratt inn i den spennende handlingen fra første side. Dette er bok tre i en trilogi, og den kan absolutt anbefales uansett om du har lest de to første eller ikke.
Krummeskrummelurer: Plottet er velgennemtænkt, og ikke noget jeg har læst før. Man tror man ved hvad der sker, men så skifter plottet lige pludseligt, og intet er som det så ud.
Jeg er vild med Myriam’s skrivestil. Hun skriver mørkt, men letlæseligt. Personkarakteristikkerne er godt beskrevet, og ligeledes er omgivelserne, så man føler man er der selv. Det er let at følge med i handlingen, og der sker ikke for mange ting på én gang. Dejligt og overskueligt. Jeg så gerne Myriam H. Bjerkli sine bøger filmatiseret.Man når at være virkelig sure på nogle af personerne. Man bliver glad i andre, og man hepper og glædes når noget går godt. Jeg tror ligefrem der er et par personer jeg hader… Men det betyder jo bare, at karakterene i bøgerne betyder noget for én. At hun har ramt et ømt punkt, og lige midt i hjertet. Jeg håber der er et dansk forlag, der får øjnene op for Myriam Bjerkli, da jeg synes alle skal have fornøjelsen af hendes historier.
Der er 5 hjerter ud af 5 ♥♥♥♥♥ til Djevelens Yngel. Jeg glæder mig til at se, hvad hun kommer til at skrive næste gang.
TARAS TI PÅSKETIPS: KRIMINELT BRA LESNING: Ingen påske uten en god krimbok – her tipser vi deg om 10 krimbøker verdt å lese.
Bokbloggeren Astrid Therese: Denne anbefales som tredje bok i en trilogi. Fordi den rydder så nydelig opp i alt. Jeg elsker det. Det er så ofte at det ikke skjer, eller at forfatteren glemmer noe han eller hun burde tatt med. Dette er en ryddig og spennende kriminalroman, og anbefales.
The Feather Library skriver blant annet: Boken er spennende og tar stadig nye vendinger, samtidig som den er lett å lese. Myriam gjør en flott jobb med å bygge opp karakterer. Absolutt en bok jeg hadde problemer med å legge fra meg og en bok jeganbefaler!
Julia Johnsen, Instagrambokbloggen #bookishlyfalling:
Myriam H. Bjerkli är väldigt bra på att hålla flera karaktärer intressanta och spännande. Hon är också otroligt duktig på att förmedla känslor genom karaktärerna, jag känner verkligen ångesten och oron som Mari känner. Jag känner hur Håkon sliter med att de ouppklarade fallen och hur mycket han vill hjälpa till. Djevelens yngel är otroligt svår att sluta läsa eftersom jag hela tiden vill veta mer och förstå hur allt samman hänger ihop! Myriam H. Bjerkli är en författare att hålla utkik efter. Jag rekommenderar verkligen hennes böcker!
Djevelens yngel får 5/5 stjärnor från mig! ✨
Bokblogger Ingen Henriksen skriver blant annet: Det er spenning fra første til siste side med godt driv i språket. En spennende bok med dynamikk og en overraskende vri på slutten. Godt skrevet av Bjerkli, på slutten glemte jeg å puste!
Bokbloggeren Åslaug Rise Holberg: Dette ble en skikkelig thrillerdag, for jeg klarte ikke å legge fra meg boka før siste side var lest. … en spenningsroman med dystert innhold, der forfatteren gir oss innsyn i ondskapen og råskapen i mennesket. Og dette er fortalt på en intens og direkte brutal måte, slik at en blir helt bergtatt. Denne boka er den tredje i en trilogi. De to første er Lille Linerle og Stella Polaris. Bøkene kan leses uavhengig av hverandre, men denne siste oppsummerer egentlig de to andre veldig godt, så jeg anbefaler å lese alle tre. Bøkene til Myriam Bjerkli er kvalitetskrim som jeg har hatt stor glede av å lese, så nå håper jeg på mer fra hennes side, snart!
Vigdis Wang, bokanmelder i «Partners in Crime» :Etter å ha lest Lille Linerle grugledet jeg meg til å begynne med Stella Polaris. Myriam Bjerkli kan dette med å treffe oss så uroen i bøkene klorer i hjertet. Djevelens Yngel er ikke noe unntak. Dette fordi vi virkelig bryr oss om hvordan det går med karakterene. I tillegg er handlingen så troverdig at det kunne ha skjedd med hvem som helst av oss. Hun berører nemlig det som står oss nærmest – familielivet og barna våre. Språket er lettlest, har intensitet og variasjon. Dette kombinert med at hun plasserer, plukker opp og knytter sammen alle utplasserte detaljer gjør at hun også knytter leserne til seg. Myriam Bjerkli har kommet for å bli.
Norli Bokhandler Bente Danielsberg:Jeg er en stor fan av Bjerklis bøker! Jeg liker og anbefaler bøkene og har solgt mange av dem!
NOEN AV DE MANGE PÅ INSTAGRAM
DETTE SIER NOEN AV MINE MANGE «VANLIGE» LESERE:
Line Møller: Myriam H. Bjerkli skuffer ikke 😱👏🏼 Etter halve boka, tenkte jeg at nå var alt oppklart og alle svar funnet 🤔 Hva handlet resten om?!? Det var ikke noen dødpunkt i den siste delen heller. Hun holder oss på pinebenken, får oss til å forstå at alle egentlig har noen mørke sider om man bare er presset nok 😏
Maj Kristin Danielsen Saksvik: Selv hvor sakte jeg leste, og hvor mange pauser jeg tok, til slutt tok boken Djevelens yngel av Myriam H. Bjerkli slutt😟 Håper virkelig det blir en bok fire🙏 Terningkast 6 på hele trilogien🌟 Kodal- trilogien👍
Kari Helene Kirkaune:Skikkelig spennende! Denne må dere lese!
Svein Erik Szucs Nordeng: Akkurat ferdig med Myriam H. Bjerklis «Djevelens yngel» (etter å ha lest de to første i trilogien tidligere denne uken). Liker du krimbøker med intens spenning fra perm til perm, les disse. Jeg er fremdeles andpusten, så hvis noen har et tips om en diksamling med dikt om stillhet, duvende enger og ukomplisert kjærlighet, gi meg et hint!
Grete Kirsti Kristiansen:Fantastisk bok, akkurat som de to foregående 😊👍
Unn Susnic: Boka kom med flere overraskelser 😀 Kan anbefales 🤩 Håper Myriam kommer med enda en Kodal roman. Jeg lover å kjøpe den 😂
Toril Borstad:Sier bare WOW! Godt det var fint vær i går, satt ute og leste ut hele boka, klarte ikke å legge den fra meg. Tredje og siste boka i Kodaltrilogien, utrolig spennende og veldig godt skrevet alle tre bøkene. Anbefales!
Sylvi Berg:You did it again, Myriam – utrolig spennende og velskrevet bok 👏🥁❣️
Mona Liberg Stensby:Nettopp ferdig med Djevelens yngel – helt fantastisk. Boka tok tak i meg fra første side. Kjempespennende. Og for en fortelling. Ble helt trollbundet.
Bente Øyastaul:Spennende og velskreven krim👍 kan anbefales, så løp og kjøp😊
Hege Gloppe: Er du glad i krim, er Kodal-trilogien til Myriam H. Bjerkli å anbefale på det sterkeste!!! Blir bare bedre og bedre. Fenger, skremmende, spennende, lettlest, gripende …….
Laila Brandsdal Johnson:Både denne boka og de to første er så godt skrevet og så spennende, at de er nesten umulig å legge fra seg. Venter i spenning på neste bok, og håper vi fortsatt får følge de to politifolka, Håkon og Anders. Og kanskje at Håkon finner seg en kjæreste. 😊
Ann Elisabeth Varheim:Djevelens yngel, av Myriam H. Bjerkli👍👏. For ei bok sier jeg bare👏📕. Den tredje boka i Kodal serien, håper det kommer flere📚👏. Krim på sitt beste👌
Torunn Svenkerud:Kan virkelig anbefale boka, og mens dere er i bokhandelen, kjøp m dere Lille linerle og Stella Polaris også. Spennende og fine bøker alle 3!
Bokbloggen Bjørnebok: Jeg gleder meg over elegansen i oppbyggingen, hvordan tilsynelatende tilfeldigheter vokser til en innviklet historie, og hvor jeg tror på tilfeldighetene, selv om det er mange av dem på kort tid. Jeg trives med språket og med tempoet. Korte, effektive kapitler, hyppige skift av fokus. Men aldri masete.
TARAS TI PÅSKETIPS: KRIMINELT BRA LESNING: Ingen påske uten en god krimbok – her tipser vi deg om 10 krimbøker verdt å lese.
Myriam H. Bjerkli 