Noen ting er heldigvis (nesten) som normalt. Lørdag deltok jeg på Hagefesten i Tønsberg, både som forfatter, forlegger og bokbader. Første seanse var kl. 13.00, der jeg skal på scenen sammen med to andre dyktige krimforfattere, Merete Junker og Frode Eie Larsen.
Litt senere, kl. 15.00, bokbadet jeg Kurt Aust og Jørgen Brekke som begge er aktuelle med bøker i høst.
Deretter bivånet jeg fire av «mine egne» forfattere bli bokbadet av Frode Eie Larsen.
Noen forfattere later som om anmeldelser og tilbakemeldinger ikke betyr noe for dem. Jeg er ikke akkurat der … Tvert imot, jeg kan knapt få sagt hvor glad jeg blir når jeg får hyggelige tilbakemeldinger. I disse dager er bokhøsten er over oss og alle de store navnene stormer fram, mens jeg fryktet at min Djevelens yngel fremdeles hang igjen i coronasørpa fra mars. Usynlig, ferdig og tapt, druknet i haugen av alle de store forfatterne jeg deler forlag med. Horst, Egeland, Fjell, Jæger, Lindell, for å bare nevne noen av de største. Djevelens yngel blir ikke mer enn en liten parantes i denne sammenhengen.
Men små mirakler kan likevel skje! For jammen er det ikke noen bokanmeldere som fremdeles leser den der ute, blant annet Bokblogger.com – Og han gir den terningkast SEKS!
Du kan lese hele anmeldelsen på bloggen hans her, den er kjempefin 🙂 Men jeg MÅ få dele et sitat! Mulig det sier noe om kostholdet mitt, men det tror jeg er den mest sjarmerende beskrivelsen jeg noen gang har lest om bøkene mine:
«Å lese denne boka er som å ete favorittchipsen. Ein jafser i seg og når ein oppdag at det nærmar seg slutten, forsøker ein å holde litt igjen, men det ender med at ein gafler i seg resten før ein får sukk for seg. Slik er det også med denne boka. Tid og sted forsvinn som dugg for solen.»
«Djevelens yngel» skulle lanseres 12 mars. De fleste vet hvordan det gikk, det var dagen Norge ble stengt ned. Lanseringen gikk dunken. Folk våget seg sjelden i bokhandelen, og de som dro dit kjøpte oftest spill eller puslespill… Boksalget stupte, og forlaget jeg driver hadde grundig nedgang i både mars, april, mai og juni. Selv mistet jeg fullstendig konsentrasjonen. Istedenfor å skrive satt jeg å googlet antall smittede og døde i Kina og Italia… I tillegg fant jeg trøst i stadig flere grønne planter … 😉
Heldigvis har ting endret seg. Selv om smitten er på vei oppover igjen i Norge, har skrivelysten kommet tilbake, blomstene trives og i juli omsatte forlaget mitt faktisk for mer enn juli i fjor. I tillegg har jeg fått en rekke hyggelige tilbakemeldinger, både på bok og forlag, som har gledet meg stort. Jeg krysser fingrene for at fortsettelsen blir like hyggelig. )
(Og full så dystert som overskriften i avisene her kan tyde på, var det dog ikke. Jeg var aldri inne på tanken å gi opp, verken forlagsdrift eller egen skriving. )
