100 skrivetips for amatører – #2

For noen dager siden språkvasket jeg et manus som forfatteren egentlig mente var klar til å gå til trykk. Det var slett ikke noe dårlig manus og det var tydelig at forfatteren hadde fått hjelp av en redaktør underveis. Men som jeg skrev i forrige kursdel, det er lett å bli blind for egen tekst, og det gjelder også redaktører som jobber tett med et manus. Her hadde både redaktør og forfatter oversett noe vesentlig. Manuset flommet over av unødvendige ADVERB.

Adverb er ord som forteller noe om verbet, og de kommer i mange varianter: stedsadverb, tidsadverb, måtesadverb, gradsadverb, nektingsadverb, sammenbindingsadverb og modale adverb.

I dette tipset skriver jeg om måtesadverb. I tillegg til at de kan være overflødige, har vi også ofte dårlig fantasi når vi bruker dem. Det er stort sett de samme som går igjen. Det vitner både om dårlig ordforråd og en smule latskap.

Kattunger er søte når de er late. Forfattere er bare irriterende ...

Det som er bra er at hvis forfatteren først blir oppmerksomme på adverbene, er de lette å bli kvitt. Ta en titt på teksten din. Er det noen som går igjen? Søk og erstatt. Eller ofte det beste: Søk og slett 😊

La oss ta ett eksempel:

Webinar for Forfatterskolen

Forfatterskolen er en nettbasert skriveskole  som startet for ca. fem år siden, med kurs innenfor flere sjangre. I tillegg arrangerer de jevnlige webinarer, der de inviterer forfattere til å snakke om bøkene sine.

Grunnlegger og rektor for skolen er Kristine Storli Henningsen, som selv har gitt ut flere titalls bøker, samt jobbet som journalist i 15 år, og som redaktør i fem av dem. Skolen har hatt flere hundre elever, og mange av dem er blitt utgitt.

Mandag 16.09 inviterte de meg for å snakke om bøkene mine og dele noen tips til vordende forfattere, både som forfatter og forlegger.

100 skrivetips for amatører – # 1.

Her starter min nye serie, der jeg vil dele 100 skrivetips med dere. Som forlegger mottar jeg nesten 500 manus i året, og det er veldig ofte mange av de samme, ofte ganske banale feilene som går igjen, også blant forfattere som har gitt ut flere bøker tidligere. Og selv om jeg kaller denne serien «100 skrivetips for amatører», så kan det godt hende du har glede av flere av dem selv om du allerede er utgitt. En amatør er en som elsker det han/hun gjør, men som ikke er profesjonell / ikke lever av det, og i den gruppen passer vel de fleste skrivende inn. 😉 Selv har jeg utgitt seks bøker, men regner meg – heldigvis – fremdeles som en amatør i faget. Jeg har mye igjen å lære, og selv ting man har hørt mange ganger før, er det lett å glemme. Vi blir alle blinde for vår egen tekst. Derfor pleier jeg å gå igjennom manuset med nettopp slike feil for øye før jeg sender det fra meg. Det bør du også gjøre 🙂

Her kommer jeg til å dele 100 konkrete råd som jeg tenker alle forfatterspirer burde tenke over. Jeg begynner med de enkleste tipsene, de som er enklest å rette, og i mange tilfeller vil de alene heve manuset vesentlig. Etter hvert vil jeg dele mer dyptgående tips, samt si litt om prosessen rundt eventuell utgivelse, enten det er via et forlag eller som indieforfatter. Det vil antagelig også bli litt om motivasjon, skrivesperre, inspirasjon og skriveglede. Veien – dette kurset – blir til mens dere leser 🙂

Men la oss begynne med å plukke vekk de vanligste feilene først. Det enkle er ofte det beste 🙂 (Også er det selvfølgelig lov å være uenig, men da kan du i hvert fall ikke si at du ikke ble advart 😉 )

Tips 1 . Færrest mulig adjektiv.

Jeg er ikke overlegen. Jeg er ansiktblind.

Jeg er litt usikker på hvor gøy det er å stå fram i Norges største avis som «overlegen», men siden jeg tror åpenhet om ansiktsblindhet kan hjelpe flere enn meg, så sa jeg ja da hyggelige journalist Irene Ø. Ølstørn ville intervjue meg for VG. Intervjuet kan du lese på nettet i dag:

https://www.vg.no/forbruker/helse/i/0nkw0B/myriam-56-er-ansiktsblind?utm_source=vgfront&utm_content=row-2&fbclid=IwAR0mWVeRvu94ejTM1BjHLaJh8uEDjy6RjfC4Pi5ttwSaJs78D0sLB5IhfbM

Artikkelen er bak betalingsmur, men intervjuet kan også leses i papiravisen 18 09 19. Og ansiktsblindhet skaper nok en del historier som er morsomme i ettertid og egner seg som «avisstoff», men dessverre aller mest vanskelige utfordringer i hverdagen.

Foto Irene Ø. Ølstørn.

Når folk jeg kjenner ringer på døra mi hjemme, og jeg tror det er fremmede som skal selge meg noe, når forfattere stikker innom kontoret og jeg ser på dem som om jeg aldri har møtt dem før, når tidligere klassekamerater vil kjøpe en signert bok og jeg kunne stått i retten og sverget på at jeg aldri hadde møtt dem før …

Stella Polaris, nå også som Pocket!

Mange har etterlyst Stella Polaris som Pocket, og i midten av oktober kommer både den og Lille Linerle med flunkende nytt cover, laget av dyktige Henrik Koitzsch i Koitz animation & Graphics 🙂

Jeg synes de er blitt kjempefine, både delikate og skumle, slik at de skiller seg litt ut i mengden 🙂 Og når Capitana forlag først ønsket at navnet mitt skulle være såpass stort, så er jeg veldig glad for at de valgte å fokusere på den delen av navnet som jeg selv identifiserer meg mest med. I løpet av livet har jeg nemlig hatt fem etternavn, men fornavnet har fulgt meg bestandig 🙂