Jeg ble invitert til å delta i Jonas A. Larsens ferske grøsserpodkast for å snakke om bøkene mine, blant annet Cyprianus – debutboka mi, som jo faktisk er en grøsser. Og litt om spøkelser, katter og Jesus og sånn …
Du kan høre podkasten her.
Archive For februar, 2022
Her kan du møte meg før påske
Selv om alt selvfølgelig blir med et ørlite koronaforbehold, er det nå heldigvis mulig å å arrangere litteraturarrangement og festivaler igjen. Under ser du hvor du kan møte meg fram mot påske. Jeg håper vi sees 🙂
23.02 – Brrr! En grøsserpodcast
som gjest hos Jonas A. Larsen
***
25 – 27 februar: Hans Olav Lahlums krimfestival i Tvedestrand.
***
06. mars kl. 13.00 Sandefjord bibliotek, som gjest hos bokinspirator Liv Gade,
sammen med Hanne Kristin Rohde og Frode Eie Larsen.
***
18 mars kl. 13.15 – Krimfestivalen i Oslo – Kunsten å drepe!
sammen med Trude Teige og Jørgen Jæger
***
23 mars kl. 19.00 – Randaberg Krimfestival
Blodig alvor i landsbyen
***
28 mars kl. 18.00 – Lørenskog bibliotek
Krimkveld med Nils Nordberg og Hans Olav Lahlum
***
20 års-jubileum – Del 3. Smil for faen!
Siden dette skal dreie seg om 20-års-jubileumet mitt som forfatter, så hopper jeg raskt over årene fra jeg var 16 til jeg var 30.
I de årene skrev jeg knapt et ord. Jeg var blitt glad i å fotografere, men forfatterdrømmen ble bare nevnt over et glass vin en og annen fuktig kveld. Det var selvfølgelig ingen som trodde meg. Jeg var bare en av de mange som «skulle skrive en bok en gang» om «ett eller annet.» Tro meg, vi er mange, som forlegger møter jeg noen av dem nesten ukentlig …
Så hvorfor skulle de tro meg?
Isteden jobbet jeg lange dager, i tillegg til å oppdra – eller prøve å oppdra – to sønner, passet katt og hus. Slukt av livet. Jobb, regninger og huslån. Men årene gikk. Barna ble større. Huslånet mindre. Og internett kom.
På nettet fant jeg sider som Poeten.no, Diktkammeret, Forfatterne.net. Sider fulle av skrivespirer som delte tekster og ga hverandre tilbakemeldinger. Et nirvana for ei som meg, som kun hadde nettene ledig, og derfor ikke hadde tid til å oppsøke slike miljøer i «real life.» Og fremdeles var så ung at jeg følte at søvn var oppskrytt, unødvendig og bortkastet tid. Når resten av familien hadde lagt seg og huset ble stille, da våknet jeg.
Jeg oppdaget fort verdien i det å ha hatt en spesiell barndom og en turbulent ungdomstid, i tillegg til jobber der jeg hadde vært hjemme i sikkert tusen hjem og møtt enda flere personer. Jeg hadde jobbet fra jeg var 13. Som morgenavisbud, vaskehjelp og hjemmehjelp mens jeg enda gikk på skolen, deretter som oppvaskhjelp, dagmamma, brødpakker og brødkjører, torgselger, bruktbilselger, støvsugerselger og safeselger. Jeg var grûnder av to firmaer, før noen hadde begynt å kalle det grûnder.
Som støvsugerselger hadde jeg drukket kaffe med både den snobbete advokatfruen og den joviale mannen hennes, sett de fulle askebegrene og tomme ølflaskene hos ekteparet som ikke skjønte hvorfor de ikke kunne handle på kreditt. Trøstet ungjenta som gråt fordi samboeren hennes var en drittsekk, og den gamle kvinnen som akkurat hadde mistet ektemannen hun hadde elsket i over førti år. Grått over den dødssyke kreftpasienten som var overbevist om at han om til å overleve bare han trodde sterkt nok, og den demente 80-åringen som trodde jeg var datteren hennes. Blitt kjeppjaget av den sjalu kvinnen som ble rasende da hun kom hjem og fant meg – helt uskyldig – i sofaen sammen med mannen hennes, og neste dag bli møtt i døra av en annen ikke fullt så uskyldig mann, nydusjet og naken, med helt andre planer for besøket enn meg.
Minnebanken min var en nærmest uuttømmelig kilde til historier. For all del: Jeg er positiv til både skriveskoler og skrivekurs – og har gått på flere kurs selv – men man skal ikke kimse av levd liv.
I tillegg var jeg et konkurransemenneske, og hadde allerede deltatt i mange fotokonkurranser med relativt gode resultater. De første tekstene jeg skrev som voksen, sendte jeg derfor til forskjellige skrivekonkurranser. Hva hadde jeg å tape? Var det noe nesten tjue år som selger hadde lært meg, så var det å takle et nei …
Jeg lette meg fram til den ene skrivekonkurransen etter den andre, de fleste var for amatører som meg selv. «Nei takk, vi beklager, nei takk …» Men så, brått: «Vi har gleden av å fortelle deg …»
Jeg skrev hver natt jeg hadde sjansen, brukte de forskjellige «skrivenettsidene» aktivt for å få og gi tilbakemeldinger, og meldte meg også på noen skrivekurs som foregikk på nett. Etter hvert kom det færre «Vi beklager» og stadig flere: «Vi har gleden av å …»
Jeg fikk tekster på trykk i blader og amatørantologier. Med premier alt fra kun «heder og ære», til kulepenner, skrivebøker, bok-gavekort, eller, i beste fall, et par tusenlapper.
I 2002 er vi framme ved den ordentlige starten. Jeg deltok i en konkurranse med 300 deltagere, der premien var å komme på trykk i antologien «Vi kommer med ordene.». Det var min første tekst som kom på trykk i en «seriøs» bok, sammen med «ordentlige» forfattere som bl.a. Frode Grytten og Truls Horvei. Novellen het «Smil, for faen» og handlet om en mann som levde på gaten i Oslo. Etter utgivelsen ble jeg også – for aller første gang – intervjuet i lokalavisen.
Det er 20 år siden i år. Jeg nærmet meg 40 år og jobbet allerede over 60 timer i uka. Som adm. leder i et importfirma med avdelinger Norge rundt, og som eier og daglig leder for mitt eget M. H. Bjerkli, et firma som hadde utsalg og nettbutikk. I tillegg sto jeg på messer og solgte safer og våpenskap direkte til bønder, forretningsfolk og private, før jeg var med og leverte de blytunge skapene til kunden i ettertid. Ryggen var begynt å protestere og døgnet hadde definitivt for få timer.
Men drømmen var tilbake. Kanskje jeg aldri kom til å kunne leve av det, men jeg hadde bestemt meg. Jeg skulle gi ut bok. Jeg måtte bare skrive den først. Og finne et forlag som ville ha den …
Det tok meg to år å fullføre et manus og i 2004 fikk jeg aksept hos et forlag. En novellesamling skulle bli bok, normalkontrakt var underskrevet og utgivelsestidspunktet bestemt. Men på ny bestemte livet seg for å straffe den som drømmer …
Fortsettelse følger …
Engelens fall, nå også som pocket
Er du en av dem som foretrekker bøker i mykt omslag? Nå kan du bestille Engelens fall også som pocket!
Link hos Ark her. Link hos Norli her.
Kampanje på Lille linerle
Hvis du ikke har lest noe av meg før og har lyst til å bli kjent med forfatterskapet mitt, så kan du nå få kjøpt den første boken rimelig. Pocketen er på kampanjetilbud til kun 79 kroner på Ark akkurat nå! 
Kan kjøpes i din lokale Ark-bokhandel, eller på nett her: https://www.ark.no/boker/Myriam-H-Bjerkli-Lille-linerle-9788293671848
Myriam H. Bjerkli 