Jeg kommer med bok neste år. Og jeg gruer meg. Så hvorfor gidder jeg?

Jeg har en pc full av mer eller mindre ferdigskrevne manus. De lever i hodet mitt, når jeg sover, når jeg er våken, når jeg jobber, når jeg er på ferie. Mannen som knivstakk den prostituerte i København, jenta som sitter innesperret i kjelleren, Stella som ikke greier å fri seg fra den alkoholiserte eks-kjæresten, selv om hun er gift med en annen. Og dette er bare tre av bøkene, de for voksne, de som er nesten ferdig. I tillegg har vi novellesamlingen med paret som reiser på sin aller første og aller siste cruisetur, krimnovellesamlingen for ungdom. barneboken om lille Mickel på tur og jaggu har ikke Marianne fra Cyprianus, og den gale oldemoren hennes, dukket opp igjen også.