Bokryggpoesi har lenge vært en hit på Facebook, og det er vel også gitt ut en bok hvor en del av gullkornene er samlet. Dette er mitt første forsøk, det kommer nok til å bli flere etter hvert. Men jeg har allerede ved første forsøk valgt å øke vanskelighetsgraden ved å prøve å holde meg til dikt hvor alle titlene / linjene er skrevet av samme forfatter. Og jeg kan ikke tenke meg en mer fortjent førstemann ut enn Jens Bjørneboe:-)
stillheten
før hanen galer
frihetens øyeblikk
Fine, Bjørneboe, godt valg for fin bokryggpoesi 🙂
Takk:-)
Rart å tenke på … Dette var nok bøkene som gjorde størst inntrykk på en unggutt, og som gjorde at lesegleden fikk et spark. Det var den sommeren jeg hadde bestemt meg for å lese alle bøkene på «biblo» – Jeg startet trøstet på A – men kom nok ikke lenger enn til B – det året.
Det artige var også at jeg samme sommer – det må ha vært på slutten av – 60 tallet – var en tur i Tønsberg. Da ble jeg vár noen menn som satt borte i en krok på et konditori jeg var innom. Det var en del latter og ståk, og mye røyk. I det jeg går forbi, hilser han ene. Sekundene etter forstår jeg at det er Jens Bjørneboe som nikket til meg den ettermiddagen. Årsaken? Jo – jeg hadde boka hans under armen. Trur det må ha vært det vaffal …!
Senere dro jeg til Veierland for å se om jeg kunne treffe han igjen. Det klarte jeg aldri. Men jeg var flere ganger på utsiden av huset hans, også samme sommer han døde.
Å, det er slike historier som gjør at jeg skulle ønske jeg var ti år eldre. Ikke det at jeg hadde våget meg bort til noen av «heltene» dersom jeg møtte dem, men det er allikevel mye med den tidsepoken som jeg gjerne skulle vært en del av. Det virker som om det var da ungdomstiden ble «oppfunnet», og det meste var nytt og ferskt. Spennende, morsomt og opprørsk. Mens da jeg var ung litt over ti år senere, var den allerede i ferd med å bli kynisk og slitt… ( Eller kanskje det bare var jeg… )