Nå har det skjedd igjen. En mann har drept partneren sin. Denne gangen i Oslo. To nederlandske barn er funnet døde. Antagelig druknet av faren. To franske smågutter har fått strupen skåret over. Faren er den skyldige. Det har vært alt for mange slike drap i år, drap hvor menn tar med seg partneren og / eller barna sine inn i døden. Mange av dem skjer i Norge. Av 13 drap som blir etterforsket så langt i år, tror politiet at det i ni tilfeller er partneren som står bak. I all hovedsak kvinner som er drept av menn. Av sine ektemenn, kjærester, eksmenn. I perioden 1991 – 2010 ble det begått 166 partnerdrap i Norge. 144 av ofrene var kvinner. Partnerdrap skjer så ofte at jeg har inntrykk av at dersom man ikke kjenner offeret, trekker man litt på skuldrene. Ser for seg nok en skuffet kjæreste, kanskje en mann hvis kone har tenkt å gå fra ham. Tenker at «han var sikkert fortvilet, stakkar…»
Men hvorfor skjer det? Det vet vi altfor lite om. Allerede i 2008 ble det vedtatt at det skulle forskes på problemet. Først nå, fem års etter at det ble vedtatt, blir forskningen startet. Det er gått mange liv tapt siden 2008, det kommer garantert til å gå mange fler før vi finner løsningen For tallet er dessverre økende, og vi trenger derfor kunnskap om hvorfor. Men mye vet vi allerede. Vi vet at gjennom de siste årene er ett av tre mord begått av den dreptes nåværende eller tidligere partner. Vi har alle lest om det. En mann dreper nesten hele sin familie. Dette skjedde i Vestfold. Før det i Sandvika: En mann dreper kone og barn. I disse tilfellene drepte gjerningsmannen seg selv etterpå. Det vekker medlidenheten vår, en familietragedie, han hadde det nok vondt, hun drev ham kanskje til det?
Drept fordi hun ville se fjernsyn… Drepte kona mens barna så på… Drept av kjæreste pga. sjalusi… Drepte kona fordi hun ville gå fra ham… En av mennene sier det rett ut. Hun ville gå fra ham. Han hadde ikke annet valg enn å drepe henne… Hadde ikke noe annet valg???
Er det en mørkhudet utlending som begår ugjerningen, kaller vi det gjerne æresdrap. På den måten greier vi å skape en illusjon om at det er et kulturelt fenomen. Noe som ikke angår oss, noe som er oss fremmed. Men de fleste slike drap blir begått av nordmenn. Ofte etniske nordmenn med høy status og god utdannelse. Ofte er drapet utløst av at kvinnen vil gå, av at mennene mister jobben, av at de har økonomiske problemer. De orker ikke leve videre med følelsen av mislykkethet, det er deres personlige valg. Men hvorfor tar de med seg familien sin inn i døden?
Og i tillegg til de som blir drept, så har krisesentrene landet rundt større søkning enn noensinne, og et for meg ukjent ( men stort ) antall kvinner går rundt med voldsalarm, eller lever på ukjent adresse. På flukt fra en som de engang elsket. På flukt fra en som ofte hevder at han fremdeles elsker.
Hva er det som gjør at altfor mange menn mener at de har rett til å styre kvinners liv? Både mens de er sammen, og etterpå? Og som mener at hvis kvinnen ikke lar seg styre, så har de rett til å utøve makt for å oppnå det de vil? Hva er det som gjør at menn som gjerne kan framstå som kjernekarer i nabolaget, kanskje er personlig kristne, og ser ut som deg og meg, går hjem til den de sier de elsker høyest, og voldtar, slår, mishandler, dreper?
Selvfølgelig gjelder det ikke alle menn. Jeg VET at de fleste menn er skikkelige mannfolk, som aldri vil finne på å legge hånd på verken kone eller barn. Og, ja jeg vet at noen kvinner kan være utrolig provoserende, og jeg har allerede nevnt at det også finnes kvinner som dreper. Men jeg kan ikke la være å la meg engasjere, selv om jeg dermed kan riskere å støte noen som føler seg urettmessig uthengt bare i kraft av sitt kjønn. Så hvis du er en som aldri ville finne på å slå en kvinne, og jeg akkurat nå har fornærmet deg, så beklager jeg det. Det er ikke deg jeg snakker om. Og blir du provosert, så la det ikke gå utover meg. La det heller gå utover de som faktisk er problemet. De som gjør at kvinner oftere er utsatt for vold hjemme hos seg selv, enn utenfor «hjemmets trygge arne». De som gjør at du, og andre uskyldige menn, også blir sett på som potensiellt voldelige. Si ifra til dem det faktisk gjelder!
For i de aller fleste tilfeller hvor kvinner blir drept av sine menn, så har mannen slått før. Ofte er han kontrollerende og sjalu. Ofte har andre reagert på oppførselen hans. Det er ikke sikkert du vet det, men du kjenner mest sannsynlig noen som slår. Og noen som blir slått. Ikke lukk øynene, men snakk om det! På arbeidsplassen, med familien, med venner og kollegaer. Det er ikke noen privatsak, ingen «familietragedie», ikke uviktig «husbråk.» Det er et grovt lovbrudd og et alvorlig samfunnsproblem!
Så mens politiet, forskerne og politikerne gjør det de kan for å finne årsaken, kan du gjøre en forskjell her og nå. Vis at du tar avstand, vis at du synes vold mot kvinner er uakseptabelt! Er du mann og har en venn du vet slår, prat med ham og be ham om å søke hjelp. Din reaksjon kan gjøre en forskjell. Den kan få en du kjenner som en vanligvis skikkelig kar til å se seg i speilet og se hvem han ikke vil være. Din reaksjon kan få ham til å søke hjelpen han trenger.
Er du kvinne og har en venninne som blir slått, hjelp henne ut av det! Fortell henne at hun fortjener bedre, at det ikke er normalt, at det ikke er hennes skyld. At det finnes en bedre framtid et annet sted. At hun må komme seg vekk.
Og hvis det er barn i forholdet som også får unngjelde, anmeld det! Gi beskjed til politi og barnevern, ikke lukk øynene og håp at det går over. Ikke la avgjørelsen være din venns alene. Noen ganger trenger man venner for å få hjelp til å gjøre det riktige, det man ikke greier selv. Og noen ganger har barn det faktisk langt bedre andre steder enn hjemme hos foreldrene sine.
Ta ansvar. Ikke la det gå som i Christopher-saken. Eller en av de mange andre sakene som får tragisk utfall. Så slipper kanskje DU å leve et liv med skyldfølelse, etter at det aller, aller verste har skjedd.
***
(Dette er et innlegg skrevet tidligere, som er oppdatert etter de mange tragiske hendelsene i år. Jeg skulle ønske det aldri noen gang blir aktuelt å oppdatere det på ny…. )
Myriam H. Bjerkli 
Jeg er så helt enig med deg der du!
Syns det har vært veldig mange saker menn som dreper kone,barn, ja familen så seg selv i det siste.
Jeg tror at mange kvinner som blir utsatt for vold, viser en utstråling om at de er svake, og at de etterhvert blir «kuet» av mannen..
Er det ikke da på tide at kvinner reiser seg opp,retter ryggen og sier at nå er det nok?
Utrolig hvor mye krefter vi jenter kan ha inne i oss når vi har blitt lei!
Jeg har selv måttet forsvare meg, ikke hjemme men ute på byen.
Og jeg kan si dette, når noen slår meg, slår jeg dobbelt så hardt tilbake!!
Dette har litt med at selvtilliten min ikke er helt på bånn, jeg har trent kampsport i mange år, jeg er sprek,løper ganske fort, er ikke redd for å ta igjen.
Det rådet jeg har til jenter, er å melde seg på selvforsvars kurs, finne noen å prate med, eller gå til politiet og si i fra.
Hvis man blir slått en gang,så er det en gang for mye!
Og barn har det mye bedre uten voldelige foreldre!
Dette gjelder forresten menn,som lever med voldelige kvinner!!!!!
#1
Menn er fysisk overlegen kvinner i de fleste tilfeller. Du var heldig hvis du har sluppet unna så billig at du fikk slått tilbake og det var det.
Og hvordan kan du slå dobbelt så hardt tilbake på en mann som er dobbelt så sterk som deg f.eks?
Og det er jo menn som lever med voldelige kvinner, det er et like høyt problem som at kvinner lever med voldelige menn (nå snakker jeg ikke om drap…). Men at uansett kjønn så er et slag formye, er helt rett.
Det er uforståelig det som skjer. Når en far dreper nesten hele familien er det totalt sammenbrudd i psyken hos ham. Sjalusi har forårsaket mange tragedier. Sjalusi kan ofte forklares ved hjelp av dårlig selvfølelse. Selvfølelsen er den følelsen man har om egenverdi uavhengig av hva man oppnår i livet.
Har folk en godt forankret selvfølelse vil de stå stødigere i egne liv, og blir dermed mer robuste ovenfor f. eks. brudd i samlivet.
Menn må også ventilere sine følelser, og snakke åpent med venner om ting som er vanskelige i livet. Da vil de kunne få støtte og råd i en eventuelt vanskelig tid. Psykiatrien doper bare ned folk, uten å løse de grunnleggende problemene. Slik jeg ser det er det derfor best å gripe fatt i mennenes problemer mens hjernen har full kapasitet.
Det store spørsmålet er ÅRSAKENE til at menn kan gjøre slike grusomme ting ?
Fine dager til deg ! 🙂
Den dagen politiet og samfunnet tar kvinner på alvor når en mann misshandler dem og de dukker opp på politistasjonen første gangen. DA kan det bli endringer..
Jeg har selv vært sammen med 2 psykopater, jeg har blitt misshandlet og voldtatt mens jeg har gått gravid, jeg har levd 5 år i frykt og med voldsalarm som er en falsk trygghet..
jeg har 109 sting på kroppen..
det er et under at jeg ikke er død.. det verste er at får du barn med slike menn? så må du ha kontakt med dem resten av ditt liv, og levere barna til dem på lik linje som til gode fedre og ex menn..
det finnes ingen beskyttelse for oss kvinner som har møtt psykopater.. ingen.. og ingen beskyttelse for barna heller..
heldigvis er det over for meg nå, jeg er kvitt dem fordi de fant seg nye jenter å plage, det roer seg som regel da..
men vi står helt alene.. INGEN bryr seg!!
Angel.
nb. det står om dette i min blogg på eldre innlegg i begynnelsen av bloggen ;o)
Minst to nye tragiske saker bare denne uken. En mann har antagelig drunket sine to sønner i Nederland. En annen mann har skåret over strupen på sine to gutter i Frankrike. Og det er bare litt av det som skjer, det er blitt så vanlig at det knapt når nyhetene lenger.
INGEN fortjener å leve i et voldelig forhold uansett kjønn!
Dersom barn er involvert så må en forstå at barn ikke ser vold, men OPPLEVER dette som om det var dem selv!
Venner, foreldre, søsken etc. som ser at en av deres blir utsatt fra vold enten det er fysisk eller psykisk MÅ gripe inn da den som utsettes for dette ofte er så nedkjørt at en ikke makter å komme ut av det selv!
Størrelse, utdannning etc. spiller liten rolle! Jeg er selv 195 og min samboer var 165, men jeg endte opp 3 ganger på sykehuset som følge av hennes vold mot meg. 3 år med biting, slag, spark og angrep med våpen mot meg tok slutt da min mor og søster tok affære.
Var jeg evneveik, stakkarslig?
Tja! Har universitetsgrad, oppegående, interessert i kultur og mennesker, men er konfliktsky og voldssky! Hadde jeg vært aggressiv og kynisk hadde jeg kanskje unngått å treffe en slik partner som jeg gjorde?
Lett å være etterpåklok, men vanskelig når en er fanget i det! Mer orker jeg ikke å si.
John: Interessant å få tilbakmelding også fra en rammet mann. Det er jo som regel kvinner som blir rammet, men hvis man er en fredelig og anstendig mann som er opplært til at man ikke slår kvinner, så kan det selvfølgelig også være motsatt. Og kanskje enda mer «skambelagt», siden det «kræsjer» så totalt med vanlig kjønnsrollemønster?
Det var jo en sak ganske nylig, der en mann antagelig ble drept og brent av kona si, og min gjetning er at vi får se flere slike saker framover. Vi kvinner tar etter menn på mange andre måter, og forsking viser at unge kvinner tyr langt lettere til vold enn det som var vanlig før.
Ellers så tror jeg ikke nødvendigvis det er den fysiske styrken som gjør at kvinner blir i violdelige forhold heller, de fleste kan jo teoretisk rømme fra den fysiske faren, når partner er på jobb / sover etc. Det er oftere mer den psykiske terroren som gjør at man etterhvert mister all følelse av egenverdi, og etter hvert ikke tror at man forjener bedre.
I tillegg at man lenge lar seg lure av egne følelser, kjærlighet, sympati, medfølelse, man har det jo så bra innimellom, troen på at det ikke kommer til å skje igjen, hvis bare…
Og selvfølgelig. overgrep mot partner og familie er like ille, uansett om det er kvinner eller menn som rammes.
http://www.harrysnews.com/tgWomenWhoKillTooMuch.htm