Mange hevder at bøker «dør» i løpet av bare noen måneder, men jeg nekter å godta at bøker trenger å være «ferskvare». Noen av mine favorittbøker, er ikke bare ett, men maaaange år gamle…
Det er derfor ekstra gøy å få tilsendt bilde fra magasinet Kamille, der de har valgt Lille Linerle som en av årets påskekrimfavoritter 🙂
Når folk spør hvor krimbøkene mine foregår, pleier jeg å si at det meste skjer i Larvik, Sandefjord og Tønsberg. Og at jeg dreper folk i Kodal …
Jeg håper Kodalingene tilgir meg det, for til onsdag skal jeg signere midt i «løvens hule», nemlig på Meny i Andebu.
Kom gjerne en tur bortom, enten du vil kjøpe bok, eller bare slå av en prat!
(Foto: Frans Van Heerden)
I dag fikk jeg en hyggelig melding i innboksen. Jeg er nominert til Maurits Hansen-prisen «nytt blod.»
Dette er artikkelen fra Kongsbergskrim nettside:
Den høythengende «Nytt blod»-prisen deles ut for 10. gang under Kongsberg Krim i slutten av oktober. Tre av fjorårets dyktigste debutanter har sluppet gjennom juryens nåløyet og er nominert til årets pris. De nominerte er Myriam H. Bjerkli (Lille linerle), Gunnar F. Klinge (Alma Mater) og Christin Rene Wold (Klovnejakten).Det står mellom en mørk og rystende psykologisk thriller, Norges første «universitetskrim» og en rendyrket gangsterroman. Det er med andre ord tre forfattere med svært ulike ståsteder og uttrykk som kjemper om den gjeve prisen.
Man kan nesten få det inntrykket, når man ser antallet krimforfattere som holder til i fylket. Jørn Lier Horst, Jan Mehlum, Kurt Aust, Ingar Johnsrud, Lene Lauritsen Kjølner, Jørgen Brekke, Frode Eie Larsen, Jan-Robert Henriksen, Stig Smedsrud, Anita Berglund, Ingebjørg Berg Holm, Tom Kristensen, meg selv og sikkert mange flere.
Etter topplisten fra Bokhandlerforeningen, har også de lokale avisene tatt fatt i fenomenet, og spurt meg hva jeg tror, men jeg er redd min teori nok ikke er fullt så spennende, som det hadde vært hvis det hadde lurt mordere rundt hver lukkede dør. For kanskje det er tvert om? At siden vi bor i et så idyllisk og fredelig fylke, så er det rett og slett litt kjedelig? Så trygt og fredelig at både vi som skriver – og de som leser – søker litt ekstra spenning i en krim?
Jeg må innrømme at jeg ikke så det komme, der jeg satt og drakk Pepsi Max og leste dagens aviser. Litt forundret ble jeg riktignok da mitt frokostselskap begynte å liste opp boktitler, han er normalt ikke veldig opptatt av bøker. Men jeg hang meg på, han leste titlene fra topplisten over mestselgende norsk krim hittil i år, og jeg gjettet på forfatterne, med – om jeg må si det selv – ganske bra resultat. Helt til han leste tittel nummer ti. Lille linerle.
Da begynte jeg bare å le, det falt meg overhode ikke inn at det var sant. Men det var det 🙂
Det nærmer seg påske, og like sikkert som påskemarsipanen i butikkene, dukker påskekrimtipsene opp i aviser og blader. Da må jeg jo innrømme at det er ekstra morsomt at noen av «krimekspertene» fremdeles trekker fram Lille Linerle, selv om det nå er over ett år siden den kom ut.
På slutten av ett år og ved starten av et nytt, er det fristende å både mimre og å se framover. Hva er de sterkeste minnene fra 2017? Hva bør jeg gjøre annerledes i 2018?
ITromsø april 2017
2017 var året da jeg endelig fikk fullført og gitt ut Lille Linerle, historien som hadde levd inne i hodet mitt i tretten år. Det var både veldig godt og forferdelig skremmende, noe du kan lese om i blogginnlegget her. Mottagelsen gikk allikevel uventet bra, og den fikk langt mer oppmerksomhet enn jeg hadde ventet.
Bokanmelder Kjell Moe i Kulturspeilet har anmeldt Lille Linerle 🙂
Han skriver blant annet:
… en svært gripende fortelling med en underfundig vri på slutten. .. Til tider ble vi nærmest bundet til sidene, fengslet av handlingen. Til å være en debut i denne sjangeren er dette makesløst gjort! ‘
Men det er noe langt mer, dette er en historie som stikker dypt… fengslende og godt fortalt. … en bok som absolutt kan anbefales og forfatteren skal ha mye ros….
I morgen er det nattåpent på senteret i Revetal, og i den forbindelse er det en rekke ting som skjer i bokhandelen der, blant annet skal jeg signere Lille Linerle til de som måtte ønske den. På tilbud er den også:-) Håper å se deg!
Den 6.september er jeg invitert til Andebu bibliotek for å snakke om krimboka mi, Lille Linerle. Der skal jeg bokbades av dyktige Kirsten Elisabeth Muhle fra Sandefjord bibliotek. Kanskje jeg ser deg der?
Bokbloggen Artemisias Verden har anmeldt Lille Linerle. Og hun konkluderer med:
Myriam Bjerkli har skrevet en utrolig sterk kriminalroman som er drivende spennende hele veien. Den er også veldig godt skrevet med en stødig hånd og har en god flyt. Forfatteren fortjener all den ros hun har fått. Jeg ser virkelig frem til flere krimbøker av Bjerkli. Slutten på denne boka kan borge for en oppfølger. Jeg håper det.
Krimforfatter Frode Eie Lasen har med stort hell reist Norge rundt og signert sin nyeste bok «På overflaten flyter vannliljene». Når han signerer har han med seg en rollup, med et stort bilde av seg selv og bøkene sine, Nylig fikk han spørsmål om hvordan han synes det var å sitte foran en så diger plakat av seg selv. Han svarte at han synes det er kult.
Frode Eie Larsen er drømmeforfatteren for et forlag. Han skriver gode bøker og han elsker å snakke med leserne sine, både på Facebook og i virkeligheten. Han reiser gjerne rundt og signerer, overalt. Små bokhandlere innerst i en krok, store bokhandlere midt i et travelt kjøpesenter. Langt vekk eller lokalt. Så sant han i det hele tatt har mulighet, Frode stiller. Alltid høflig, positiv og blid, bokhandlerne elsker ham, og han elsker dem. Som forlegger skulle jeg ønske at alle forfattere var akkurat slik, og det er slik jeg råder forfatterne mine til å være. Si ja. Reis rundt og signer. Vær på facebook og andre sosiale medier, ikke vær sjenerte. Prøv å gjør dere synlige, vi i forlaget greier dessverre ikke å gjøre jobben alene.
Ukebladet Familien er Norges tredje største ukeblad, og denne uken anbefaler de sommerlitteratur. Deriblant Lille Linerle 🙂 I tillegg anbefaler de også to andre bøker fra forlaget jeg driver, barneboken «Når du spiser egg. så får du skjegg» og den vakre familiekrøniken «Før himmelen roper deg hjem.» En stor takk til bokhandler og bokinspirator Liv Gade som har øynene åpne også for litteratur som kommer fra mindre forlag.
Når jeg har ferie reiser jeg ofte til en by i Spania som heter Guardamar del Segura. Der finner jeg ro til å skrive, og det har «Spania i dag» fått med seg:
Spania i dag juni 2017
Det er etterhvert blitt mange bokbloggere som har lest Lille Linerle, så jeg har samlet noen av tilbakemeldingene deres her:
ANMELDT AV BOKBLOGGERE
Bokbloggen «Den kriminelle bokverden» triller terningkast seks, og skriver blant annet:
Boken er så vondt, ufattelig trist og gripende at jeg satt med klump i halsen nærmest fra første siden. Det går ikke an å legge den fra seg, historien sitter som støpt i hodet og Du må bare vite – hva skjer videre? Jeg blir kvalm av Aris fortellinger, sint, fortvilet, men den sterkeste følelsen jeg sitter med er sorgen. Har så lyst til å sitte sammen med Mari i kjelleren, stryke henne på håret og omfavne henne, gi litt trøst Og slutten – den forventet jeg ikke i det hele tatt! Det er ekstremt sterk bok og jeg tipper at den blir en bestselger. Skrevet lett, meget bra og med god flyt om noe så grusomt og vanskelig. Fantastisk og viktig bok. For meg er det den beste boken foreløpig i 2017.
Vanligvis er det jeg som skriver for Labo-magasinet, men denne gangen ville Labos markedsansvarlige Alise Myhre det annerledes:
Labomagasinet juni 2017
Jeg må innrømme at jeg aldri hadde trodd at Linerla mi skulle nå hovedstadspressen, bøker utgitt av ukjente forfattere på småforlag gjør sjelden det. Og siden Cathrine Krøger tidvis er kjent som en ganske så nådeløs anmelder, må jeg innrømme at jeg hadde svært så blandede følelser da jeg skjønte at «sjefslakteren» selv skulle anmelde boka mi. Jeg vet jo så inderlig godt at boka mi kan være i overkant mørk for mange, og at den ikke følger den vanlige krimoppskriften … Desto gladere ble jeg da dommen kom, og hun blant annet skriver:
«Bjerkli har et gjennomarbeidet språk med flyt og variasjon … Hun skildrer med overbevisning det gruoppvekkende forholdet som utvikler seg mellom overgriper og offer og de mest avskyelige scenene er antydet i hjerteskjærende bilder … Det kan lett bli spekulativt, spesielt fordi Maris uhyggelige tilværelse i den mørke kjelleren er sett med sjuåringens blikk og språk. En vanskelig balanse som Bjerkli faktisk klarer å holde … Plottet skal vise seg mer komplisert enn vi antar, og avslutningen er like overraskende som den er uhyggelig. Sånn sett har Bjerkli tatt et kontroversielt valg i denne lovende, men tematisk blytunge krimdebuten.»
