Livet for kvinnene i Afghanistan var totalt begrenset da USA startet militæroperasjonen Operasjon Enduring Freedom (OEF) i landet 7. oktober 2001. De fikk ikke bevege seg ute alene, fikk verken utdanne seg eller jobbe. Hovedformålet med OEF var å fange terroristen Osama bin Laden og styrte Taliban-regimet. Regimet falt, folket jublet og internasjonalt var der stor prestisje i å si at kampen mot terror i Afghanistan også var en kamp for å befri landets kvinner. Men krigen var ikke over. Etter å ha unngått fullstendig nederlag i 2002, regrupperte det gjenværende Taliban seg mot grensene til Pakistan. I 2005 gjenopptok de en omfattende geriljakrig mot føderale myndigheter og de internasjonale styrkene. I løpet av 2007-2008 hadde Taliban gjenvunnet mye av kontrollen over det sørlige og østlige Afghanistan. Selvmordsaksjonene er hyppige, og Afghanistan er fremdeles et av verdens farligste land å bo i. Spesielt rammer dette kvinnene. 87 prosent av afghanske kvinner er analfabeter, mens 70–80 prosent av jentene blir tvangsgiftet. Det er også det farligste landet å føde i, det dør en kvinne i barsel annenhver time i landet…I tillegg er det, ifølge FN, svært liten sjanse for at menns overgrep mot en kvinne vil bli straffet. Jeg føler derfor at «tabloid»diktet jeg skrev da hele vesten jublet i 2001, dessverre fremdeles har livets rett…
Afghanistan 2001
Afghanske kvinner kaster burka og slør
og jubler for frihet mens Taliban dør.
I gatene hører vi sang og musikk,
tiden er kommet for ny politikk.
.
Det snakkes så fint om demokrati,
om frihet og FN og diplomati.
De taler et språk vi i Vesten forstår
og klesdrakten deres er identisk med vår.
.
Kan vi så tro det er dette de vil vil,
eller er det på ny bare taktisk spill?
Fortidens lærdom bør ikke bli glemt,
bak vestlig fasade kan mangt være gjemt…
.
Så hadde jeg vært en kvinne med slør
ville jeg ventet ennå litt før
jeg blottet mitt hode og viste meg bar,
for vinden kan vende og straffen bli hard…
.
(Diktet ble februar 2001 publisert i VG, samt i magasinet Elle)
Afghanistan, mer om den pågående konflikten, kilde Globalis.no:
I et forsøk på å gjenvinne den militære overtaket bestemte USAs president Barack Obama seg i 2008 for dramatisk å øke antallet soldater i Afghanistan. I løpet av 2009-2010 økte antallet amerikanske soldater i landet fra under 50.000 til mer 130.000. Samtidig intensiverte amerikanerne arbeidet med å bygge opp den føderale Afghanske hæren, med et offisielt mål om å trekke sine egne tropper ut i løpet av 2014.
USAs militære offensiver drev Taliban tilbake på flere fronter, men gjenvant på ingen måte kontrollen over landsbygda. Med en gang de amerikanske troppene var trukket tilbake, dominerte igjen Taliban i områder der de bare måneder før var drevet tilbake. Troppeoppbyggingen gjorde det likevel mulig å gjennomføre et nytt presidentvalget i Afghanistan i 2009, der ble Hamid Karzai gjenvalgt som president. Valget var imidlertid ikke så fritt og uavhengig som man skulle ønske. Uro og frykt førte til lav valgdeltakelse, og flere undersøkelser peker på at valget var preget av fusk og korrupsjon. Karzais hovedmotstander i valget, Abdullah Abdullah, trakk seg til slutt i protest, noe som førte til at Karzai ble utpekt som vinner.
I løpet av 2010 gjennomførte Taliban igjen nye angrep i sør, blant annet mot Kandahar. Karzai-regjeringen på sin side startet flere forsøk på å komme i dialog om fred med Taliban. Men Taliban har så langt nektet å forhandle, så lenge det er utenlandske soldater stasjonert i Afghanistan. I september 2011 ble Karzais sjefsforhandler, Burhanuddin Rabbani, drept i et selvmordsangrep, da han skulle møte representanter for Taliban til samtaler. Abdullah Abdullah mente angrepet var et uttrykk for at Taliban ikke ønsket fred.
Den føderale afghanske regjeringshæren teller nå mer enn 150.000 soldater, men er likevel svak og lite slagkraftig. Disiplinen er lav, antallet desertører stor, og hærledelsen beskyldes for å være korrupt. Til tross for planene om å trekke seg militært ut av Afghanistan innen utgangen av 2014, bygger USA nå store permanente baser i de sørlige provinsene i Afghanistan. USAs langsiktige strategi er å overlate framtidige kamphandlinger til den afghanske hæren, men bli værende igjen med en liten gruppe profesjonelle
Myriam H. Bjerkli 