Her treffer du meg før påske, dersom du ønsker deg en signert bok. I tillegg kommer jeg til å stikke innom en rekke andre bokhandlere i Vestfold og Telemark, slik at du kan finne den nye boka mi, Elskede Emilie, signert også der 🙂
Browsing Tags påske
Påskekrim 2021
Det er enda en stund til påske, men påskekrimmen til Strawberry forlag er allerede i salg. Der er jeg så heldig å være med, med en helt nyskrevet novelle. Den foregår, av alle steder, på min lokale Rusta-butikk…
Det hender ofte jeg får spørsmål om hvordan jeg blir inspirert, hvor jeg får ideene mine ifra. Svaret på det er «overalt.»
I fantasien min lurer det en morder rundt ett hvert hjørne, det skjules en skarpslipt kniv under enhver damekåpe… Mannen som sitter bak deg på bussen fantaserer om voldtekt og drap, den unge jenta foran deg har akkurat drept moren sin fordi hun ikke fikk lov til å gå på kino …
Eller, som i novellen i denne påskekrimsamlingen, der døden lurer mellom reolene på Rusta … (Men ikke føl deg trygg andre steder, det kunne like gjerne vært på Kid, Nille eller Plantasjen …)
Les mer →Snø er best på postkort!
(c) Tekst Myriam H. Bjerkli. Illustrasjon Kari-Mette Astrup
Påske. Utenfor drypper det av takrennene, solstrålene begynner så vidt å avgi varme. Vinterjakka er i ferd med å bli for varm, vårmotene er på plass i butikkene. Hver dag blir det litt lysere, det stunder mot vår. Men først er det påske. Så hva gjør naboene da, etter å ha underholdt hele nabolaget med bannskap og sutring mens de har måkt og kjempet med alt dette himmelske nedfallet i flere måneder? Reiser de til sjøen, for å hygge seg i strandkanten og drømme om kommende sommermåneder? Eller inn til byen, for å nyte årets første utepils?
Nei, langt i fra. Naboene pakker bilen full av ski og støvler og unger og kvikklunsj og setter kursen mot fjellet. De drømmer om hvitt dekke så langt øye kan se, skinnende hvite flater som glitrer i solskinnet, og et enslig skispor som tegner to rette striper på vei mot horisonten. Blide unger med rødrosete kinn, kvikklunch og nyskrellede appelsiner. De drømmer om å svinge seg elegant nedover slalombakken, i et stille og fredelig skianlegg. Om puddersnø og sol som varmer, før det er tid for afterski og toddy.
Jeg ser på den stadig mer fullstappede nabobilen, smiler og vinker fra min side av hekken. Og undres. Hva er det som er så fantastisk med denne snøen?
Hva er det som er så fantastisk med å måtte måke fram postkassa, for å finne ut at avisbudet uansett ikke hadde lagt noen avis der. Forsinket på grunn av snøen, selvfølgelig. Og etter en halv kopp kaffe som slett ikke smaker det samme uten avis, igjen måtte base seg fram gjennom halvannen meter snø for å finne bilen, som selvfølgelig også er nedsnødd – det er ikke alle som er velsignet med garasje – for deretter børste og skrape til fingrene blåner og neglene spretter?
Hva er det som er så fantastisk med nedsnødde veier og brøytebiler som er alle andre steder enn der jeg selv er, ( eller kanskje ingen steder) , som gjør at jeg må kjøre forsiktig og sikksakk rundt alle idiotene som er havnet i grøfta, mens jeg er sjeleglad fordi det ikke er jeg selv som sitter i en nedsnødd bil i veikanten og snakker i mobiltelefonen mens jeg ventet på Falken, Viking eller svigerfar?
Og siden selvgodhet straffer seg, så ender selvfølgelig også jeg i en snøfonn, hvor jeg blir stående i en evighet mens bilen spyr ut eksos og jeg prater mobiltelefonen tom for både strøm og penger. Før det til slutt endelig blir min tur til å få hjelp av Viking. ( Så glad for å se en mann i kjeledress har jeg ikke vært siden… ehh, nåja, det kan være det samme. )
Hva er det som er så fantastisk med å måtte erkjenne at alle hvite ridderne for lengst har blitt kapitalister, idet min reddende engel, kjeledressmannen, smiler ondskapsfullt og ber om 500 kroner i egenandel, ”og jeg ser helst at du betaler kontant, tusen takk…”
Så våkn opp, kjære naboer, bli hjemme! Påskeharen finnes ikke, og slalomanleggene er fulle av endeløse køer og snørrete drittunger som sniker! Snø er til nød fint fra adventstid til tredje januar, eller hvis man kan sitte inne med et glass rødvin foran peisen og se ut på det hvite teppet.
Å skrelle appelsiner i ti minusgrader er kaldt og sølete, og iskald Kvikk Lunch smaker nesten ingenting. Selv på Østlandet er det få vinterdager med strålende sol, og skulle den dukke opp, så er det i hvert fall ikke på en fridag. Snø er i det hele tatt en totalt mislykket oppfinnelse. Hva i alle dager tenkte du på Gud? Fri oss fra snøen!
Vår Herre er neppe lydhør verken på mobil eller sms, men alle er på Facebook og Gud ser oss alle. Så la oss danne en Facebookgruppe for å bli kvitt elendigheten. Snø er best på postkort!
***
Kåeseriet er også publisert i Bomagasinet 1 / 2013.
Mordet på Østfoldbanen
Bokhandlerkjeden Ark inviterte til påskekrimstafett, hvor Hans Olav Lahlum skrev førstekapittelet. Dette er en ganske spennende måte å bygge opp en historie på, og siden man har mange forskjellige forfattere så vet man aldri hvilken vending historien tar. Totalt ble det elleve kapitler. Selv kom jeg med på tampen og skrev tre av de siste kapitlene. Hele påskekrimmen kan du lese her:
To påskekrimanbefalinger
La meg si det med en gang;
Dette er en gammel bok, langt fra en av årets. Ikke engang fjorårets. Men det er bok som fortjener bortimot evig liv. For dette er en bok som er langt mer enn en «vanlig kriminal-roman». Dette er en utrolig sterk bok, uansett hva slags sjanger-merkelapp man velger å bruke. Jeg velger rett og slett å kalle den for en fantastisk bra roman.
«I blodet» av Dennis Lehane, utgitt i 2003.
La meg si det med en gang;
Denne boken er langt mer enn en «vanlig kriminal-roman». Dette er en utrolig sterk bok, uansett hva slags sjanger-merkelapp man velger å bruke. Jeg velger rett og slett å kalle den for en fantastisk bra roman.
Fortellingen starter i Boston midt på syttitallet. Tre venner, Jimmy, Dave og Sean, krangler og sloss midt i bolig – gata, og en bil kommer kjørende og stopper. De elleve år gamle guttene tror det er en politibil. Den ene gutten, Dave, setter seg inn i bilen slik de to fremmede mennene gir ham beskjed om. De to andre står tilbake og ser bilen og kameraten forsvinne.
Dave dukker ikke opp før fire dager etter, fire dager i et helvete alle aner, men ingen ønsker å prate om. Etter det er alt forandret, vennskapet guttene imellom blir aldri som det var, og de mister kontakten. Helt til en ny tragedie fører dem sammen igjen tjuefem år senere. Jimmys nittenårige datter, Katie, blir funnet brutalt drept. Den samme natten kommer Dave hjem til sin kone med klærne fulle av blod. Og Sean, som nå er blitt politimann, begynner å nøste i trådene? Les mer →
God påske!
Jeg tror
på fridager og hyttetur,
kyllingpynt og påskeharer,
storslått utsikt, hvit natur,
solbrent fjes og lystne karer…
Lammestek og papp – rødvin,
Roald Øyens påskenøtter,
skitur, kvikklunsj, appelsin,
våte klær og kalde føtter…
Ludo, krim og kryssordblader,
påskelys og servietter,
marsipanegg, sjokolader,
kalde, harde toaletter…
Jeg tror
på påsken!
Myriam H. Bjerkli 