Alle gode ting er tre? Det føles i hvert fall godt med så hyggelige tilbakemeldinger, og denne gangen er det litteraturformidler og bokblogger Asle Lien som har latt terningen lande på en deilig sekser. Han sammenligner med meg Unni Lindell og Karin Fossum og skriver blant annet:
Man blir kastet rett inn i handlingen, på ekte Harlan Coben-vis, og forfatteren holder spenningen absolutt helt til de siste sidene. Bare det et mesterstykke i seg selv. To, mulige, forbrytelser, på et lite sted, Eivind, ni år, blir kidnappet, av en ung kvinne, midt i Sandefjord sentrum. Tobias på 17 forsvinner samme dag, etter at han bare skulle ta seg en sykkeltur. Og oppe i alt dette får førstebetjent og politietterforsker, Håkon Haakonsen og assistenten en drapssak i fanget. Boken har en nerve som du kun finner i de aller beste krimbøkene, den har et spenningsnivå som gjør at det å legge fra seg boken, annet enn når man trenger kort tids pusterom, er en krevende «jobb» i seg selv. Kidnappingen av Eivind taler mye for at det er hans halvsøster, Mari, som er hovedpersonen i den første boken, «Lille Linerle» – hun som lider kidnappingens skjebne og deler av barndommen i de mørkeste kjellerdyp. Forfatteren behersker tre viktige faktorer for å skrive en veldreid krim. Hun har et bunnsolid plot, hun skriver med sterk psykologisk innsikt og hun klarer å bevare spenningen fra side til side, fra kapittel til kapittel, i det som er en meget sterk handlingsorientert krim – hvor man ikke drar av gårde med masse digresjoner, som politifolkets liv på hjemmebane, oppvekstproblemer og alkohol. Her det spenning og rene ord for pengene. Ønsker du deg en mektig påske, fylt med spenning, ja du trenger ikke bevege det en centimeter ut av sofaen eller godstolen, tvert imot, len dag tilbake og «kos» deg med Djevelens yngel, bedre kan det ikke bli.
Les mer →
