«Til døden.» Grøssende bra helt til finalen!

Først en innrømmelse: Jeg er antagelig ikke helt objektiv når jeg anmelder denne romanen. Først fordi jeg har hatt gleden av å møte forfatteren ved flere anledninger, og deretter fordi jeg alltid blir litt ekstra glad når jeg leser krimromaner med omtrent fraværende politi. Jeg vet at mange synes politioppklaringen og obduksjonsdetaljer er interessante, selv kjeder jeg meg oftest allerede før den andre kroppsdelen havner i metallskåla til obdusenten. I «Til døden» dukker det riktignok opp en politimann, men han er definitivt like lite dyktig som jeg mistenker en god del politifolk for å være, så det fungerte helt greit.

Agnes Lovise Matre (født i 1966 på Osterøy) er en norsk lærer og forfatter bosatt i Haugesund. Hun debuterte med romanen «Stryk meg over håret» og har siden gitt ut ytterligere fire romaner og krimromaner.

Så til selve romanen 😊

Dette skriver forlaget:

Ella forelsker seg i Mathias. Mathias forelsker seg i Ella. Etter tre måneder gifter de seg og flytter inn i Mathias’ luksuriøse leilighet i Barcode, Oslos nye, skinnende fasade. Snart oppdager Ella mørke hemmeligheter i ektemannens fortid. Hemmeligheter som er så skremmende at hun ikke ser hvordan hun kan fortsette ekteskapet med ham. For Mathias er ekteskapsløftet også avgitt til Gud, et løfte som ikke kan brytes ved annet enn at døden skiller dem ad. Det begynner å haste om alt Ella har jobbet mot ikke skal være forgjeves.

Denne spenningsromanen inngår i en serie romaner inspirert av De ti bud. «Til døden» er bygget på det sjette budet «Du skal ikke bryte ekteskapet.» Dette er den fjerde boka, der ti forskjellige forfattere tolker de ti budene. Jeg har ikke lest noen av de tidligere bøkene i serien.

Hovedpersonene forteller oss historien i hver sine kapitIer, sett både gjennom deres øyne og tankene deres. Tanker om seg selv, tanker om den andre, om kjærlighet, og spekulasjoner og frykt, og ikke minst hemmelighold.  Etter hvert som man leser, skjønner man at ingenting er helt til å stole på. Hva har de gjort? Hva kan de komme til å gjøre? Er det sannheten vi får servert, eller er det forvridde minner og tanker, servert av en eller to psykisk syke hjerner?

Uvigslet jord. Velskrevet krim der bygdedyret herjer

Jeg har møtt Agnes Matre ved flere anledninger, og jeg har lest hennes tidligere bøker med begeistring.  «Uvigslet jord» er derfor en bok jeg har gledet meg til å lese.

Agnes Lovise Matre er først i 1966 på Osterøy. I dag er hun bosatt i Haugesund, der hun jobber som lærer og forfatter. Hun har siden debuten i 2012 gitt ut fire romaner, hvorav flere er oversatt til tysk.

Minneskogen. Intens, troverdig og fullstendig sprø!

Jeg rakk (selvfølgelig) ikke å lese så mange bøker som planlagt i påsken, men to av de planlagte fire, kan nå arkiveres i bokhylla mi som «lest.» Påskekrim 2021, bestående av en rekke krimnoveller ble lest med fornøyelse, men siden jeg selv er en av forfatterne kommer jeg ikke til å anmelde den. Bok nummer to, derimot!

Minneskogen! For en bok!

Romanen er skrevet av debutant Sam Lloyd. Han vokste opp i Hampshire. I dag bor han i Surrey sammen med sin kone, tre sønner og en hund som liker å ule. Minneskogen er hans første bok – en kritikerrost psykologisk thriller, som har rukket å bli en internasjonal bestselger siden utgivelsen i England i 2020.

Forlaget skriver dette om boken:

Minneskogen er en leken, fantasifull og marerittaktig psykologisk thriller. Et uheldig trekk kan bety døden … Elijah har bodd i Minneskogen så lenge han kan huske. Han bruker mesteparten av tiden sin her. Og det er slik han finner Elissa. Elissa har akkurat kommet til Minneskogen. Hun har blitt kidnappet og befinner seg lenket fast i et rom under bakken. Hun innser at denne merkelige gutten er den eneste som kan redde henne.

Tematisk er dette en bok etter akkurat min smak. Mange skrudde karakterer og et tema jeg synes er interessant. De som har lest bøkene mine, vet at krimdebuten min, Lille Linerle , handler nettopp om en jente som blir innestengt i en kjeller.

Terningkast seks for fjerde gang!

Noen forfattere later som om anmeldelser og tilbakemeldinger ikke betyr noe for dem. Jeg er ikke akkurat der … Tvert imot, jeg kan knapt få sagt hvor glad jeg blir når jeg får hyggelige tilbakemeldinger. I disse dager er bokhøsten er over oss og alle de store navnene stormer fram, mens jeg fryktet at min Djevelens yngel fremdeles hang igjen i coronasørpa fra mars. Usynlig, ferdig og tapt, druknet i haugen av alle de store forfatterne jeg deler forlag med. Horst, Egeland, Fjell, Jæger, Lindell, for å bare nevne noen av de største. Djevelens yngel blir ikke mer enn en liten parantes i denne sammenhengen.

Men små mirakler kan likevel skje! For jammen er det ikke noen bokanmeldere som fremdeles leser den der ute, blant annet Bokblogger.com – Og han gir den terningkast SEKS! 

Du kan lese hele anmeldelsen på bloggen hans her, den er kjempefin 🙂 Men jeg MÅ få dele et sitat! Mulig det sier noe om kostholdet mitt, men det tror jeg er den mest sjarmerende beskrivelsen jeg noen gang har lest om bøkene mine:

«Å lese denne boka er som å ete favorittchipsen. Ein jafser i seg og når ein oppdag at det nærmar seg slutten, forsøker ein å holde litt igjen, men det ender med at ein gafler i seg resten før ein får sukk for seg. Slik er det også med denne boka. Tid og sted forsvinn som dugg for solen.»

 

Terningkast 5 i Stavanger Aftenblad.

Avisanmeldelser er nesten ikke-eksisterende for tiden, men desto mer gledelig at Tarald Aano i Stavanger Aftenblad både har lest og likt Djevelens yngel.

 

Terningkast seks for tredje gang!

Alle gode ting er tre? Det føles i hvert fall godt med så hyggelige tilbakemeldinger, og denne gangen er det litteraturformidler og bokblogger Asle Lien som har latt terningen lande på en deilig sekser. Han sammenligner med meg Unni Lindell og Karin Fossum og skriver blant annet:

Man blir kastet rett inn i handlingen, på ekte Harlan Coben-vis, og forfatteren holder spenningen absolutt helt til de siste sidene. Bare det et mesterstykke i seg selv. To, mulige, forbrytelser, på et lite sted, Eivind, ni år, blir kidnappet, av en ung kvinne, midt i Sandefjord sentrum. Tobias på 17 forsvinner samme dag, etter at han bare skulle ta seg en sykkeltur. Og oppe i alt dette får førstebetjent og politietterforsker, Håkon Haakonsen og assistenten en drapssak i fanget. Boken har en nerve som du kun finner i de aller beste krimbøkene, den har et spenningsnivå som gjør at det å legge fra seg boken, annet enn når man trenger kort tids pusterom, er en krevende «jobb» i seg selv. Kidnappingen av Eivind taler mye for at det er hans halvsøster, Mari, som er hovedpersonen i den første boken, «Lille Linerle» – hun som lider kidnappingens skjebne og deler av barndommen i de mørkeste kjellerdyp. Forfatteren behersker tre viktige faktorer for å skrive en veldreid krim. Hun har et bunnsolid plot, hun skriver med sterk psykologisk innsikt og hun klarer å bevare spenningen fra side til side, fra kapittel til kapittel, i det som er en meget sterk handlingsorientert krim – hvor man ikke drar av gårde med masse digresjoner, som politifolkets liv på hjemmebane, oppvekstproblemer og alkohol. Her det spenning og rene ord for pengene. Ønsker du deg en mektig påske, fylt med spenning, ja du trenger ikke bevege det en centimeter ut av sofaen eller godstolen, tvert imot, len dag tilbake og «kos» deg med Djevelens yngel, bedre kan det ikke bli.

Første omtale: Terningkast seks!

Jeg har ikke sett boka selv ennå, men nå er den i salg! Og den første omtalen kom allerede i dag, og jeg kan ikke annet enn å si tusen, tusen takk!

Les hele omtalen her:

https://miniblogg.no/henningbokhylle

Jon Terje Grønli i Gjengangeren: Kreativ, overraskende og dyster!

Jeg pleier å hevde at Stella Polaris også er en kjærlighetsroman. En roman om en mors kamp for å få tilbake sønnen sin, og en manns kamp for å få tilbake kvinnen han elsker. Så når bokanmelder Jon Terje Grønli i Gjengangeren kaller Stella Polaris for en «Samlivsroman fra skyggenes dal», liker jeg det faktisk ganske godt.
Resten av anmeldelsen er også både grundig og god, selv om jeg kanskje synes den kanskje røper litt for mye av handlingen. Men Grønli har tydelig både akseptert premissene romanen bygger på og funnet problemstillingene og personene interessante.

Han skriver blant annet: «løsningsmodellene på alle spørsmålene er kreative og direkte overraskende. Her gjøres resolutte veivalg hos Stella, veivalg vi i utgangspunktet syntes var utenkelige. Mennene i denne storyen, ja, det blir etter hvert flere interessante personer enn Daniel og Aleksander, må lide for sine «kreative» problemløsninger – løsninger som absolutt gjør Stellas livssituasjon enklere.»
Til slutt konkluderer han med: » En noe dyster roman som samtidig er både enkel og kreativ – og som stiller nærgående spørsmål rundt foreldrerett og samboerproblematikk.

Så hvis du vil ha noe overraskende OG dystert, enkelt OG kreativt – samt en dose kjærlighet og drap – til påske-egget; kjøp Stella Polaris 🙂 (For ordens skyld: Den siste setningen er min, ikke anmelderens 🙂 )

Til å være en debut i denne sjangeren er dette makesløst gjort!

Bokanmelder Kjell Moe i Kulturspeilet har anmeldt Lille Linerle 🙂
Han skriver blant annet:

… en svært gripende fortelling med en underfundig vri på slutten. .. Til tider ble vi nærmest bundet til sidene, fengslet av handlingen. Til å være en debut i denne sjangeren er dette makesløst gjort! ‘
Men det er noe langt mer, dette er en historie som stikker dypt… fengslende og godt fortalt. … en bok som absolutt kan anbefales og forfatteren skal ha mye ros….