I en fullsatt festsal i nye Festiviteten i Larvik ble den aller første Bøkekrimprisen delt ut torsdag kveld, der publikum – i tillegg til å bli bedre kjent med de nominerte forfatterne –
også fikk med seg festmiddag og bokbad med Anne Holt, Jørn Lier Horst,
Hanne Kristin Rohde og Myriam H. Bjerkli.
Her kan du lese referat fra kvelden i Østlandsposten.
Alle forfattere med tilknytning til Norges mest «bok-kriminelle» fylke, Vestfold.
Les mer →
Karin Fossum debuterte i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som hun fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Karin Fossums kjente kriminalromaner har etterforskeren Konrad Sejer i hovedrollen. I tillegg til de suksessfulle krimbøkene har Fossum skrevet flere novellesamlinger og romaner. og hun har vunnet en rekke priser for bøkene, deriblant Brageprisen og Rivertonprisen. ( To ganger.)
Forlagets omtale:
Ny Sejer-roman fra Karin Fossum! Ragna Riegel jobber på Europris og bor alene i barndomshjemmet. Nå er foreldrene hennes døde og den eneste sønnen har flyttet til Berlin og de har nesten ingen kontakt. Bare ett og annet jule- og bursdagskort. Ragna lever livet sitt innen strenge rammer: hun liker jobben fordi den er full av rutine, hun liker å sitte på samme sete i bussen hver dag, hun liker å handle det samme i nabolagsbutikken hver dag. Hun må ha orden på livet. Og det har hun, inntil den dagen hun finner et brev i postkassen med hennes navn på konvolutten og en utvetydig trussel skrevet med store blokkbokstaver på arket inni. Brevet gir støtet til et mareritt der Ragna Riegel blir truet på livet av en ukjent fiende. Der hun merker at hun må ta alle midler i bruk for å forsvare seg. Romanen tar form av Konrad Sejers avhør av Ragna Riegel etter at det verste er skjedd. Etter at alt er for seint. Gjennom avhørene forsøker Sejer å lokke fram sannheten om det som er skjedd. Men er Ragna sannferdig? Eller fører hun omgivelsene grundig bak lyset. Det blir det Sejers oppgave å finne ut av.
«Hviskeren» startet først etter at forbrytelsen har allerede skjedd. Vi følger med Sejer inn i avhørsrommet, der han prøver å finne ut bakgrunnen for det som har skjedd. Hva har fått bokens egentlig hovedperson, Ragna Riegel – en ganske usynlig kvinne – til å gjøre noe så forferdelig? Hva selve forbrytelsen går ut på, får vi ikke vite før i sluttscenene, de skal jeg derfor ikke røpe her. Selve forbrytelsen er heller ikke det viktigste i denne romanen, her er det forbryterens psykologi og samspillet mellom Riegel og Sejer som er det viktige.
Randa Riegel er en kvinne du neppe ville snudd deg etter på gaten, og hun framstår som en svært ensom kvinne, selv om hun faktisk har en sønn. Sønnen er bosatt i Berlin, og den eneste kontakten hun har med ham, er kortene som dukker opp i postkassen før hver jul. Hun lever et rutinepreget liv, hver dag tar hun bussen til jobb, og hun handler alltid i den samme dagligvarebutikken. Livet hennes består av faste rutiner hun er opptatt av å følge. Hun jobber på Europris, men hadde noen spurt deg ved utgangen hvordan hun så ut, er sjansene store for at du ikke ville husket det. Det at hun i tillegg har ødelagt stemmebåndene, slik at hun bare kan hviske, gjør også sitt til at hun fremstår ekstra unnseelig. I avhørsrommet fungerer det allikevel motsatt, her vet vi at kvinnen har noe spennende å fortelle, og det at hun hvisker gjør at vi – og Sejer – er nødt til å lytte desto bedre.
Les mer →Tidligere har jeg delt jeg en anmeldelse av Karin Fossums fantastiske kriminalroman «Elskede Poona». Der skrev jeg også at jeg mener at Karin Fossum er en av Norges absolutt dyktigste kriminalforfattere, og det mener jeg virkelig. Det betyr ikke at jeg mener at alt hun har skrevet er like bra. Spesielt gjelder det denne boken, som jeg ikke tror det er så veldig mange som har hørt om. «Jonas Eckel», en ganske tynn bok, som ble utgitt i 2003, samme år som Fossum kom med kriminalromanen «Svarte sekunder.» Men selv om det ligger spenning i luften også i «Jonas Eckel», så er dette ingen krim, mer et lavmælt familiedrama.
Det er Ekcel selv som forteller oss historien, historien om sitt liv generelt, og om sitt ekteskap med Lillian Ask spesielt. Og selv om Jonas Eckel riktignok skriver navnet sitt med ck, så hjelper det ikke. Jonas Eckel er rett og slett litt ekkel.
Eckel er en 38 år gammel pedantisk lagerarbeider, ganske alminnelig og kjedelig, noe han synes å trive greit med å være. Inntil han for første gang i sitt liv får nærkontakt med en kvinne. Den litt lubne, kaffeluktende Lillian Ask fasinerer han og gjør hans indre lys synlig. Eller sagt på prinsesse-språk; Lillian Ask er kvinnen som får Eckel til å stråle …
En stund.
Men den en gang så fristende og kaffeluktende Lillian Ask, blir etter hvert som boken strider frem, redusert til en lite sympatisk og mindre intelligent person. Kun opptatt av sminke, ukebladlesing og shopping. Samt søt likør. En person omtrent like triviell som Eckel selv.
Jonas Eckel ser mer og mer at de ikke har noe felles, og ingen av hans forsøk på å få oppmerksomhet når helt frem. Den lubne, blide og litt enkle jenta han giftet seg med, er forandret til en slank og hard isjomfru. Hun ønsker ganske enkelt ikke hans tilnærmelser.
Kanskje hun aldri har ønsket det, kanskje hun aldri har elsket ham?
I håp om å finne tilbake til det snev av romantikk som engang var, overtaler han sin motvillige kone til å bli med på en sydentur. Hvordan denne turen forløper skal jeg ikke røpe her, men det ligger mellom linjene helt fra starten av boken at historien vil ende i dramatikk.
Og det er det som er bokens styrke, denne underliggende følelsen Karin Fossum gir oss av at noe kommer til å skje, at noe kanskje allerede har skjedd. Her er vi på Fossum-grunn, dette er hun dyktig til. I tillegg er språket godt, der hun bygger opp spenningen igjennom Eckels nøytrale, ganske lavmælte beretning. Vi får et godt og troverdig innblikk i hva som kan røre seg inne i hodet til en vanlig, kjedelig, men stadig mer desperat mann.
Og det er kanskje det som gjør boken litt lite spennende og medrivende? For hvor interessant kan det egentlig være å lese om en kjedelig mann? Når avslutningen i tillegg er lett å forutse, og i tillegg – i mine øyne – dessverre heller ikke er helt troverdig, så ble aldri denne romanen den leseopplevelsen jeg håpet på. jeg er også litt usikker på hva Fossum egentlig ønsker å fortelle oss i denne boken, dersom man skal lete etter en dypere mening. Tålmodighet, kunsten å holde ut … Helt til «nok er nok» og begeret er fullt, at man ikke skal tåle alt?
Det jeg personlig sitter igjen med etter ha lest denne boken er faktisk først og fremst nysgjerrighet. Nysgjerrighet på hvordan dette trøstesløse samlivet ville sett ut skildret gjennom Lillian Asks øyne? DET skulle jeg gjerne visst …
***
Terningkast 3
***
Da prøver jeg meg på en ny bokryggpoesi. Jeg har fremdeles pålagt meg selv å hente titlene fra bare en forfatter, og de som har fulgt bloggen min vil vite at jeg har stor sans for Karin Fossum. Titlene er derfor hentes fra hennes rikholdige forfatterskap. I tillegg passer vel også tematikken til ting jeg ofte skriver om…
brudd
natt til fjerde november
se deg ikke tilbake
La meg si det med en gang;
Dette er en gammel bok, langt fra en av årets. Ikke engang fjorårets. Men det er bok som fortjener bortimot evig liv. For dette er en bok som er langt mer enn en «vanlig kriminal-roman». Dette er en utrolig sterk bok, uansett hva slags sjanger-merkelapp man velger å bruke. Jeg velger rett og slett å kalle den for en fantastisk bra roman.
«I blodet» av Dennis Lehane, utgitt i 2003.
La meg si det med en gang;
Denne boken er langt mer enn en «vanlig kriminal-roman». Dette er en utrolig sterk bok, uansett hva slags sjanger-merkelapp man velger å bruke. Jeg velger rett og slett å kalle den for en fantastisk bra roman.
Fortellingen starter i Boston midt på syttitallet. Tre venner, Jimmy, Dave og Sean, krangler og sloss midt i bolig – gata, og en bil kommer kjørende og stopper. De elleve år gamle guttene tror det er en politibil. Den ene gutten, Dave, setter seg inn i bilen slik de to fremmede mennene gir ham beskjed om. De to andre står tilbake og ser bilen og kameraten forsvinne.
Dave dukker ikke opp før fire dager etter, fire dager i et helvete alle aner, men ingen ønsker å prate om. Etter det er alt forandret, vennskapet guttene imellom blir aldri som det var, og de mister kontakten. Helt til en ny tragedie fører dem sammen igjen tjuefem år senere. Jimmys nittenårige datter, Katie, blir funnet brutalt drept. Den samme natten kommer Dave hjem til sin kone med klærne fulle av blod. Og Sean, som nå er blitt politimann, begynner å nøste i trådene? Les mer →
Myriam H. Bjerkli 