100 skrivetips for amatører – #3

Denne gangen skal jeg dele ett tips om en helt unødvendig, men veldig vanlig «feil.» Og det er slett ikke bare i dårlige manus man finner den …

Mannen reiste seg opp og strøk hånden sin over håret sitt.

Ser du det unødvendige? Hva skal du med eiendomspronomenene sin og sitt her? Hvis de hadde manglet, ville du da sett for deg at mannen tar opp en avhugget hånd fra gulvet og stryker den gjennom håret ditt i stedet? Neppe. Du skjønner at han bruker sin egen hånd. Du skjønner at han stryker den gjennom sitt eget hår. Så hvorfor ikke bare skrive det?

Han reiste seg og strøk hånden over håret.

(Merk at jeg også har strøket opp. Har du noen gang hørt om noen som har reist seg ned? Neppe. Når folk reiser seg, så går det opp. Alltid. )

Her er et annet eksempel:

100 skrivetips for amatører – # 1.

Her starter min nye serie, der jeg vil dele 100 skrivetips med dere. Som forlegger mottar jeg nesten 500 manus i året, og det er veldig ofte mange av de samme, ofte ganske banale feilene som går igjen, også blant forfattere som har gitt ut flere bøker tidligere. Og selv om jeg kaller denne serien «100 skrivetips for amatører», så kan det godt hende du har glede av flere av dem selv om du allerede er utgitt. En amatør er en som elsker det han/hun gjør, men som ikke er profesjonell / ikke lever av det, og i den gruppen passer vel de fleste skrivende inn. 😉 Selv har jeg utgitt seks bøker, men regner meg – heldigvis – fremdeles som en amatør i faget. Jeg har mye igjen å lære, og selv ting man har hørt mange ganger før, er det lett å glemme. Vi blir alle blinde for vår egen tekst. Derfor pleier jeg å gå igjennom manuset med nettopp slike feil for øye før jeg sender det fra meg. Det bør du også gjøre 🙂

Her kommer jeg til å dele 100 konkrete råd som jeg tenker alle forfatterspirer burde tenke over. Jeg begynner med de enkleste tipsene, de som er enklest å rette, og i mange tilfeller vil de alene heve manuset vesentlig. Etter hvert vil jeg dele mer dyptgående tips, samt si litt om prosessen rundt eventuell utgivelse, enten det er via et forlag eller som indieforfatter. Det vil antagelig også bli litt om motivasjon, skrivesperre, inspirasjon og skriveglede. Veien – dette kurset – blir til mens dere leser 🙂

Men la oss begynne med å plukke vekk de vanligste feilene først. Det enkle er ofte det beste 🙂 (Også er det selvfølgelig lov å være uenig, men da kan du i hvert fall ikke si at du ikke ble advart 😉 )

Tips 1 . Færrest mulig adjektiv.

Spill med de korta du har!

Andre del om forlagsliv og forfattertips: Spill med de korta du har.

Siden jeg publisert mitt første innlegg i serien om forlagsliv og forfattertips, har jeg fått mange sms, mail og meldinger fra forfattere og skribenter. Mange av dem ganske sinte og bitre. Det er tydeligvis mange av dere som har sterke meninger om forlagsbransjen. Og da normalt ikke om slike småforlag som mitt, vi snakker her i hovedsak om de 3 – 5 store.

Og la meg først understreke, jeg er slett ikke uenig i mange av synspunktene. Jeg er helt enig i at det er usunt at noen få aktører har så godt som all makt, og sitter på alle sider av alle bord. MEN det er ting man ikke får gjort noe med, og i mine øyne er det da langt bedre å prøve å spille med de kortene man har fått utdelt, enn å sette seg i en krok og furte fordi forlagsverden – akkurat som resten av verden – ikke er en rettferdig plass.

Hvordan man IKKE får solgt bøker …

Første del i serien om forlagsliv og forfattertips. Denne gang: Hvordan man IKKE får solgt bøker.

Mange tror at idet man har rettet siste skrivefeil og sendt boken til trykkeriet, så er jobben gjort. At man da kan lene seg tilbake og vente på en storm av journalister og anmeldelser, mens bokhandlerne fyller hyller og bord med nettopp deres bok. Så rosenrød er dessverre ikke virkeligheten, med mindre man da heter Jo Nesbø. Og det er det vel bare en som gjør …

Isteden er det kanskje da den tøffeste jobben begynner. Den introverte skriveren må legges på hylla, lengst inn, og den indre selgeren må fram. I den grad man har noen. Det er ingen bok som selger seg selv, leserne må få vite at den er der, og den jobben gjør dessverre verken bokhandlerne eller forlagene på egenhånd. Selv mellomstore forfattere på de største forlagene må selv være aktive i promoteringen av boken sin, dersom de skal håpe på salg. Gjør de ingenting, skjer det i de fleste tilfeller ingenting. Boken dør, og både forlag og forfatter blør. Så enkelt og så vanskelig.

Så hva kan man gjøre?