Terningkast seks for fjerde gang!

Noen forfattere later som om anmeldelser og tilbakemeldinger ikke betyr noe for dem. Jeg er ikke akkurat der … Tvert imot, jeg kan knapt få sagt hvor glad jeg blir når jeg får hyggelige tilbakemeldinger. I disse dager er bokhøsten er over oss og alle de store navnene stormer fram, mens jeg fryktet at min Djevelens yngel fremdeles hang igjen i coronasørpa fra mars. Usynlig, ferdig og tapt, druknet i haugen av alle de store forfatterne jeg deler forlag med. Horst, Egeland, Fjell, Jæger, Lindell, for å bare nevne noen av de største. Djevelens yngel blir ikke mer enn en liten parantes i denne sammenhengen.

Men små mirakler kan likevel skje! For jammen er det ikke noen bokanmeldere som fremdeles leser den der ute, blant annet Bokblogger.com – Og han gir den terningkast SEKS! 

Du kan lese hele anmeldelsen på bloggen hans her, den er kjempefin 🙂 Men jeg MÅ få dele et sitat! Mulig det sier noe om kostholdet mitt, men det tror jeg er den mest sjarmerende beskrivelsen jeg noen gang har lest om bøkene mine:

«Å lese denne boka er som å ete favorittchipsen. Ein jafser i seg og når ein oppdag at det nærmar seg slutten, forsøker ein å holde litt igjen, men det ender med at ein gafler i seg resten før ein får sukk for seg. Slik er det også med denne boka. Tid og sted forsvinn som dugg for solen.»

 

Første omtale: Terningkast seks!

Jeg har ikke sett boka selv ennå, men nå er den i salg! Og den første omtalen kom allerede i dag, og jeg kan ikke annet enn å si tusen, tusen takk!

Les hele omtalen her:

https://miniblogg.no/henningbokhylle

I blodet – En fantastisk roman du absolutt bør lese!

I blodet ble utgitt på norsk tilbake i i 2003, men siden det i disse dager stadig dukker opp det jeg kaller «hybrider», altså romaner  som både er thrillere / krim og oppvekstromaner, tenkte jeg at jeg ville lese denne på ny. Dette var nemlig en av de første «hybridene» jeg leste. Og konklusjonen er den samme i dag, som den var i 2003:

«I blodet» er en utrolig sterk bok, uansett hva slags sjanger-merkelapp man velger å bruke. Jeg velger rett og slett å kalle den for en fantastisk god roman.

***

Dennis Lehane er en amerikansk forfatter. Han har skrevet flere prisbelønte bøker, blant annet Et glass før krigen og The New York Times-bestselgeren I blodet, som senere ble adaptert til den Oscar-belønte filmen Mystic River

Forlagets omtale:

I blodet er en mørk og skjebnetung psykologisk thriller som høstet lovord fra et samlet kritikerkorps i USA. Da de var gutter var Sean Devine, Jimmy Marcus og Dave Boyle venner. Men en dag stoppet en fremmed bil i gata deres. En av dem ble med i bilen, de to andre ikke – og noe forferdelig skjedde. Noe som ikke bare gjorde slutt på vennskapet deres, men forandret dem for bestandig. Tjuefem år seinere er Sean etterforsker i politiet og Jimmy har lagt forbryterkarrieren bak seg og driver sjappa på hjørnet. Dave forsøker å holde ekteskapet sitt sammen og å holde demonene fra livet. Demonene som egger ham til å gjøre forferdelig ting. Datteren til Jimmy blir funnet drept og med ett er livet til de tre vennene på nytt bundet sammen av en forferdelig hendelse.

Fortellingen starter i Boston midt på syttitallet. Tre venner, Jimmy, Dave og Sean, krangler og sloss midt i boliggata, da en bil med to menn kommer kjørende og stopper. De elleve år gamle guttene tror det er en politibil. Mennene gir guttene beskjed om å sette seg inn, og den ene gutten, Dave, gjør som han får beskjed om. De to kameratene står tilbake og ser bilen og kameraten forsvinne.

Lewismannen – En nesten helt perfekt kriminalroman

Etter å ha latt meg begeistre av Svarthuset, var det med spenning jeg startet på oppfølgeren, Lewismannen. Kom jeg til å like den like godt?

Forfatteren, Peter May, er født i Glasgow, men i dag bosatt i Frankrike. Han har skrevet en rekke prisbelønte bøker.

Forfatterens hjemmeside finner du her: http://www.petermay.co.uk/

Forlagets omtale:

Etterforsker Fin Macleod har sluttet i Edinburgh-politiet. Ekteskapet med kona er også over. Han returnerer til Isle of Lewis, den stormherjede øya i Ytre Hebridene hvor han vokste opp. Her begynner han å bygge opp igjen ruinene etter det som en gang var barndomshjemmet hans. Fin vil lage et nytt hjem og reparere forholdet til barndomskjæresten Marsaili og sønnen de har sammen, Fionnlagh. 

Fins planer blir satt på vent da noen torvkuttere finner et godt bevart lik av en ung mann. Faren til Marsaili, Tormod Macdonald, er på vei inn i demensens mørke – hva er forbindelsen mellom ham og liket i torvmyra? Og hvordan er det mulig å kaste lys over Tormods historie når han selv ikke kan fortelle?

Akkurat som i bok nummer en, får vi også her to fortellinger som presenteres gjennom to forskjellige synsvinkler, for deretter å veves sammen. Vi får nåtidshistorien med Fin Macleod som hovedperson. Han har sluttet i politiet, men siden DNA-et til mannen politiet graver opp fra torven viser at den avdøde er i familie med morfaren til Fins sønn, ønsker han allikevel å finne ut hvem den døde personen i torvmyra er. Og ikke minst, hvem som drepte ham. Kan morderen være morfaren, Tormod Macdonald?