På slutten av ett år og ved starten av et nytt, er det fristende å både mimre og å se framover. Hva er de sterkeste minnene fra 2017? Hva bør jeg gjøre annerledes i 2018?
ITromsø april 2017
2017 var året da jeg endelig fikk fullført og gitt ut Lille Linerle, historien som hadde levd inne i hodet mitt i tretten år. Det var både veldig godt og forferdelig skremmende, noe du kan lese om i blogginnlegget her. Mottagelsen gikk allikevel uventet bra, og den fikk langt mer oppmerksomhet enn jeg hadde ventet.
(Selv om det nok manglet en del på at den havnet på de offisielle bestselgerlistene, slik man kan få inntrykk av i ITromsø over her. Men for all del, jeg har ikke ringt dem og bedt dem korrigere, litt slingringsmonn synes jeg en avis bør ha 😉
I tillegg rørte de positive anmeldelsene meg langt mer enn jeg hadde forutsett, fremdeles blir jeg rørt når jeg tenker tilbake på alle de som sendte meldinger, mail eller ringte. Aldri før har jeg stått i køen på Rema med tårer i øynene, fordi at en for meg totalt ukjent bokhandler som hadde lett frem nummeret mitt og bare måtte fortelle meg hvor sterkt berørt hun var blitt av romanen.
Det var også året da jeg satt intetanende i frisørstolen da det tikket inn et titalls meldinger om at Tom Egeland akkurat hadde anbefalt boka mi på «God morgen Norge.» Det sies at det skal være en første gang for alt, men slike opplevelser så jeg virkelig aldri komme.
Boka har også dukket opp på noen lister her og der, mange har lest den i forskjellige formater, den finnes nå både på papir, på ebok og på lydbok,
Den var den 27 mest utlånte eboken på bibliotekene i 2017, og tidvis har det vært lange køer for å få lest den på bibliotekene,og den har i lange perioder ligget helt i toppen på listene på det populære nettstedet Bokelskere.no der ivrige lesere har lagt inn karakterer og tilbakemeldinger. I april lå den sågar som nummer to, bare slått av Jo Nesbøs «Tørst.»
Bokelskere.no april 2017
2017 var også året der jeg igjen fant glede i å skrive på egne ting, at det å skrive igjen ble et behov, og at behovet øker for hvert ord jeg skriver. Det venter minst fem manus på pc-en min, i tillegg til minst like mange plott-ideer.
Det var også året der jeg hadde noen ganske så tafatte signeringsrunder da boken kom ut i mars, til noen helt fantastisk hyggelige signeringsrunder nå før jul, hvor jeg i snitt signerte godt over tjue bøker alle steder jeg var innom. Rekorden var på Norli på Hvaltorvet i Sandefjord, der jeg i løpet av et par besøk signerte over 110 bøker. Så krysser jeg fingrene for at de fleste av dem som kanskje sitter og leser boken akkurat nå, liker det de leser …
Året har selvfølgelig ikke bare bestått av skriving. 2017 var også året jeg endelig kom tilbake til Marokko, et land som har lokket og fascinert meg helt siden jeg besøkte det forrige gang som 25-åring.
Utfyllende reisebrev fra turen finner du på den «private» bloggen min her.
Det var også det første året da jeg fant skikkelig roen i Spania, i leiligheten ved havet, og oppdaget at det kan være godt å ta seg litt fri og at solen noen ganger faktisk er best nettopp i solen.
Jeg fikk med meg Les Miserables i Oslo, førpremiere på Snømannen og en rekke andre kinobesøk fordi film faktisk ER bedre på kino, Gocartkjøring i Andebu i øs pøs regnevær, båtturer, opera, bilhavari, to litteraturfestivaler, hvorav jeg var med og arrangerte den ene. Jeg har vært på ett titalls boklanseringer, jeg har kjøpt flere nye puter og gardiner enn jeg trenger og pusset opp et soverom slik at jeg kan våkne opp i Marokko hver morgen.
vært på flere mindre konserter inkludert en helt fantastisk julekonsert med 11 år gamle Angelina Jordan, feiret en 30-årsdag, to 50 årsdager og en 90-årsdag og en rekke andre midt-i-mellom-dager. Jeg har spist pinnekjøtt og lutefisk og ribbe, besøkt flere restauranter som er kjent for god mat, drukket mer enn nok vin, og enda litt mer Pepsi Max.
Jeg har vært i Madrid og lurt på hvorfor jeg ikke har vært der før, en fantastisk by, selv i 46 graders varme. Og jeg har oversatt en barnebok, «Emma sier nei», som (dessverre) er sørgelig aktuell, og som kanskje kan gjøre at man unngår noen MeToo historier i framtiden. Forlaget mitt har gitt ut et førtitalls bøker, jeg har skrevet en rekke artikler og reisebrev og kåserier for Labo og Tibe, jeg har startet opp med blogging igjen.
Jeg har møtt statsministeren og jeg har takket nei til å delta som sint dame på blant annet Nrk Radio og Dagsnytt 18. Jeg har blogget om erigrert elefantutstyr, om fattige barn og om altfor perfekte barn, om støvsugerødelagte peniser, og om underliv på jakt etter perfeksjon,. Om innvandrere, om Listhaug, om egne og andres bøker, om reiser, om Sofie Elise og om sugerdaddies, om spill jeg synes stinker og om puter jeg synes er fine. (Bloggen min finner du her, følg meg gjerne.) Jeg har gledet meg over MeToo og begynt å håpe at det faktisk nytter, jeg har grått over både regjering, opposisjon og en kjær venn som gikk bort så altfor tidlig. Jeg har skammet meg over egen velstand og latt meg forundre over hvor lite vi har lært. Det har i det hele tatt vært et år fylt av kontraster.
Så hva er planene for 2018?
De er å fortsette å skrive, enda mer enn i 2017. Det kommer en ny krimthriller høsten 2018, jeg er fremdeles usikker på om jeg bør gi den ut på mitt eget forlag, eller overlate den til noen andre. Jeg må snart bestemme meg, men så sant den holder Linerlas nivå – noe jeg tror den kommer til å gjøre- så er jeg i den heldige situasjon at jeg har flere forlagsdører som står åpne.
Fotografert av Astrid Therese
Lille Linerle skal uansett få prøve seg under noen andres vinger, den kommer som pocket hos krimforlaget Goliat forlag, antagelig allerede i februar. Det føles riktig å skille ForleggerMyriam litt mer fra ForfatterMyriam og etter noen runder med flere interesserte, føles det helt fint å alliere seg med et relativt lite og entusiastisk forlag, istedenfor å låse seg – og risikere å drukne – i et av de store. Tiden vil selvfølgelig vise om magefølelsen er riktig, men de har lovet å ta godt vare på Linerla mi, og jeg har trua:-) I tillegg kommer det til å dukke opp en krim jeg har skrevet i en påskekrimsamling, og får jeg tiden til å strekke til står også en ungdomsbok langt foran i køen. Forlagshuset i Vestfold kommer med minst 30 bøker i løpet av året, og det vil garantert bli nye jobbeferier i Spania. Dessuten er nyttårsforsettet mitt å lese mer, så planene er å lese og blogge om minst 50 bøker på www.myriam.blogg.no
Resten? Det får veien, tiden og livet vise. Følg meg gjerne 🙂
Og i mellomtiden . til dere alle: Godt Nytt År!
Myriam H. Bjerkli 
Kommentarer