Jeg hater bortkastede dager hvor alternativene mine er begrenset til enten å ligge med hodet godt gjemt under dyna, mens hodet verker og kvalmen truer, eller å dope meg ned slik at jeg befinner meg i en halvsløv døs, med hodet fullt av bomull og en tunge som føles tre ganger så stor.
Jeg hater tåkedager hvor jeg ikke får gjort noefornuftig, ikke sagt noe fornuftig, hvor tungen slå krøll på seg og hodet er fullt av ingenting annet enn trekantmerkede piller.
Jeg hater dager hvor trekantpillene ikke legger seg til hvile, men kommer i retur sammen med mat jeg ikke kjenner igjen å ha spist, og ansiktet som stirrer tilbake mot meg fra baderomsspeilet er grått og uten mimikk.
Jeg hater migrene!
Bak mørke solbriller.
Stille
søker jeg gjemsel i skyggen
gnir smerten utover sofaputen
migrenen døser bak pannen
et lite søvnig stikk
– har du det trangt der inne?
Gucci og jeg
vi liker ikke lys i kveld
men
du må gjerne være hos meg
du kan få speile deg
i mine døde øynes
skjulested.
Myriam H. Bjerkli 