Myriam H. Bjerkli

Meny

  • BØKENE MINE
    • 2007 – Cyprianus
    • 2009 – Mickel i mål
    • 2010 – Rock`n roll baby
    • 2010 – The Gambia
    • 2017 – Lille Linerle
    • 2019 – Stella Polaris
    • 2020 – Djevelens yngel
    • 2021 – Engelens fall
  • BIOGRAFI
  • BLOGG
  • I MEDIA
  • LESETIPS
  • PRESSE-INFO
  • REISEBREV
  • SKRIVETIPS
  • myriam_h_bjerkli

  • Skriv inn emailadressen din for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.

  • Nylige innlegg

    • Treffe meg før ferien?
    • Kriminell aften på Harbitz torg!
    • Nå kan du bestille Grønnøyd monster, – personlig signert!
    • «Grønnøyd monster» kommer i juni!
    • Krim og vin i Spania
  • Nyeste kommentarer

    • Jørn Arnold Jensen til Nyskrevet novelle utgitt som lydbok
    • uelandart til Nyskrevet novelle utgitt som lydbok
    • Myriam til Engelens fall på en rekke topplister!
    • 20 års-jubileum – Fra store drømmer til skoletaper | Myriam H. Bjerkli til 20 års-jubileum – Del 1. Den spede starten
    • Jan Gutubakken til Engelens fall på en rekke topplister!
  • Arkiv

  • Tags

    100 skrivetips 100 skrivetips for amatører anmeldelse barn bokanbefaling Bokanmeldelse bokbad boklansering boksignering bøker djevelens yngel drap død engelens fall foredrag forfattere forfatterspire forfattertips forlag fotokonkurranse frode eie larsen goliat forlag grand hotell hagefest interiør intervju jubileum jul jørn lier horst Karin Fossum kladdebok konkurranse Krim KÅSERI larvik LESETIPS Lille linerle litteratur liv forlag liv gade mickel i mål misbruk mishandling myriam h. bjerkli norli novelle noveller overgrep peter may pocket påske påskekrim sandefjord sandefjord blad signering skrivbedre skrivekurs skrivelysten skriveskole SKRIVETIPS skrivetips for amatører spania stavern stella polaris sykdom Tabloiddikt terningkast seks thomas enger tom egeland trim tv vestfold vg vold østlandsposten
  • Blogroll

    • 1.) Min hjemmeside
    • 2.) Myriam på Face
    • 3.) Litteratur i Vestfold
    • 4.) LIV Forlag
    • 5.) Kari Mette Astrup
    • 6.) Ingvar Ambjørnsen
    • 7.) Jakob Arvola
    • 8.) Bokelskerinnen
    • 9.) Tom Egeland
  • Skriveverksteder

    • Diktkammeret
    • Nettpoeten
  • 2007 - Cyprianus 2009 - Mickel i mål 2010 - Rock`n roll baby 2010 - The Gambia 2017 - Lille Linerle 2019 - Stella Polaris 2020 - Djevelens yngel 2021 - Engelens fall BIOGRAFI BLOGG BØKENE MINE I MEDIA LESETIPS PRESSE-INFO REISEBREV SKRIVETIPS
  • Stikkord

    100 skrivetips 100 skrivetips for amatører anmeldelse barn bokanbefaling Bokanmeldelse bokbad boklansering boksignering bøker djevelens yngel drap død engelens fall foredrag forfattere forfatterspire forfattertips forlag fotokonkurranse frode eie larsen goliat forlag grand hotell hagefest interiør intervju jubileum jul jørn lier horst Karin Fossum kladdebok konkurranse Krim KÅSERI larvik LESETIPS Lille linerle litteratur liv forlag liv gade mickel i mål misbruk mishandling myriam h. bjerkli norli novelle noveller overgrep peter may pocket påske påskekrim sandefjord sandefjord blad signering skrivbedre skrivekurs skrivelysten skriveskole SKRIVETIPS skrivetips for amatører spania stavern stella polaris sykdom Tabloiddikt terningkast seks thomas enger tom egeland trim tv vestfold vg vold østlandsposten
  • Stikkord

    100 skrivetips 100 skrivetips for amatører anmeldelse barn bokanbefaling Bokanmeldelse bokbad boklansering boksignering bøker djevelens yngel drap død engelens fall foredrag forfattere forfatterspire forfattertips forlag fotokonkurranse frode eie larsen goliat forlag grand hotell hagefest interiør intervju jubileum jul jørn lier horst Karin Fossum kladdebok konkurranse Krim KÅSERI larvik LESETIPS Lille linerle litteratur liv forlag liv gade mickel i mål misbruk mishandling myriam h. bjerkli norli novelle noveller overgrep peter may pocket påske påskekrim sandefjord sandefjord blad signering skrivbedre skrivekurs skrivelysten skriveskole SKRIVETIPS skrivetips for amatører spania stavern stella polaris sykdom Tabloiddikt terningkast seks thomas enger tom egeland trim tv vestfold vg vold østlandsposten

Browsing Tags penger

Har Den norske kirke svindlet til seg hundrevis av millioner kroner?

24/06/2006 · by Myriam

Som barn ble jeg, som de fleste andre nordmenn, døpt i den norske kirke. Men etter hvert fant jeg ut at jeg ikke trodde på denne Guden vi lærte om på skolen. Og at dersom det virkelig skulle finnes en slik Gud, med makt til å endre ting, og han / hun allikevel valgte å ikke gjøre noe med all urettferdigheten i verden, så var det uansett ingen Gud jeg kunne føle noen respekt eller ærbødighet for. Derfor valgte jeg å ikke konfirmere meg, og som seksten, syttenåring meldte jeg meg ut av statskirken. Jeg mener også å huske at jeg mottok en bekreftelse på at utmeldelsen var mottatt. Omtrent samtidig meldte jeg meg inn i Human Etisk Forbund. Jeg giftet meg borgerlig, men døpte senere mine to barn i kirken, fordi det var viktig for min mann og hans familie. Senere har jeg bare vært i kirken under andres bryllup og i begravelser. 

Men her om dagen fikk jeg et brev. Der sto det at jeg fremdeles var oppført som medlem av statskirken.Jeg ser på nyhetene at minst 72.000 andre er i samme situasjon. Uønsket registrert i en kirke de ikke ønsker å være medlem av. Selv har jeg levd de siste 25 årene og trodd at jeg var utmeldt av kirken. Jeg har faktisk vært medlem i Human Etisk Forbund omtrent like lenge. Et forbund man skal være utmeldt av statskirken for å kunne være medlem av…

Men noen har tydeligvis gjort en feil, og derfor har jeg levd seler av livet på en løgn. Innmeldt og passivt støttemedlem i en kirke jeg selv har meldt meg ut av, og aktivt tatt avstand fra. En kirke med meninger jeg er sterkt uenig i, og derfor absolutt ikke ønsker å støtte.

Alle kan selvfølgelig gjøre feil. Selv kirkens mektige menn og kvinner er til syvende og sist bare mennesker. Men jeg stusser allikevel på en ting. Da jeg skulle døpe min yngste sønn for ca. 13 år siden, ringte jeg den lokale presten for å finne et tidspunkt for seremonien. Siden min mann var medlem av Statskirken, så burde ikke det være noe problem. Men vår lokale prest var en prest av den riktig gamle sorten. Så han startet samtalen i et svært så nedlatende tonefall:¨

"Ja, jeg ser her at du ikke står i statskirken…?"

Jeg glemmer aldri den syrlige kommentaren, og resten av den lite hyggelige samtalen. Fakisk så gjorde dene samtalen sitt til at jeg valgte å ikke overvære min yngste sønns dåp.

Men siden jeg husker dette, så stusser jeg. For hvis denne presten kunne se at jeg ikke var medlem av kirken, hvordan havnet jeg inn igjen? Hvem sørget for at jeg på ny ble medlem? Og hvorfor?

Kriken beklager, og hevder at det hele skyldes en feil som skjedde i 1999. Vel, når jeg ser på hva kirken får overført via stats og kommunebudsjett, så ser jeg at de  i 1999 fikk overført 2,3 mrd kroner. De har antagelig fått omtrent det samme hvert eneste år senere også. Dette utgjør ca. 600 kroner pr medlem, i følge deres eget medlemsregister. Det er logisk å anta at disse overføringene har en sammenheng med antall medlemmer, antall menigheter, kirkebygg etc. Kommuner med små menigheter, trenger mindre enn kommuner med store meningheter. Store menigheter trenger flere/større kirker, flere prester, holder flere seremonier ( dåp, bryllup) osv.

Dvs. at medlemstallet nødvendigvis influerer på hvor mye kirken får overført fra kommune- og stats-budsjettet. Hvis vi ser på andre kirkesamfunn, så får disse i gjennomsnitt ca 250 kroner i støtte pr. medlem. ( Dette varierer fra kommune til kommune) La oss derfor anta at Statskirken får like mye. Gang dette med minst 72.000 feil oppførte medlemmer.

Det blir ca. 18 millioner kroner. Pr år. Fra 1999. Eller kanskje enda lenger? Med andre ord, for noen har dette vært en svært lønnsom feil.

Men er det virkelig bare en beklagelig feiltagelse, slik kirken hevder? Eller er det rett og slett bevisst juks? Slik vi har sett det har skjedd i andre lag og foreninger, som med vilje har oppgitt feil medlemstall for å motta ekstra statsstøtte? I disse foreningene måtte de ansvarlige ta sin hatt og gå, ja noen ble sågar tiltalt og straffet. Hvem har skylden her? Og hva skjer med pengene som feilaktig har kommet kirken til gode? Hvem tar ansvaret i den norske kirke?

Er det på tide å låse inn verdisakene, kanskje?”

18/04/2006 · by Myriam

 

”Hvis jeg kjøper det skapet så har jeg jo ingenting å ha i det, ha ha ha.”

 

Mannen stopper ikke, han bare snakker til meg i forbifarten. Han er kjekk. Mørk, høy og brunøyd. Jeg ler tilbake.

“He, he, he.”

Kjekkasen forsvinner videre bortover i messehallen. Forbi standen med håndstøpte lys, massasjestolene, standen med varmepumper, forbi vinduspuss-standen og ut døren.

En dame i blomstrete bluse kommer mot meg. Hun går forsiktig inn blant alle stålskapene, tydelig klar til å rømme hvis jeg skulle nærme meg. Jeg nærmer meg ikke. Står bare i bakgrunnen, og lar henne føle seg trygg. Jeg venter til hun bøyer seg fram og åpner døren på et av skapene, og mens hun står på huk og kikker inn i skapet går jeg stille bort til henne. Smiler.

 

 

”Er det på tide å få låst inn verdisakene kanskje?”  Smiler.

Hun skvetter og ser seg forskrekket rundt, før hun ser inn i skapet som om hun først nå oppdager at hun står med nesen stukket langt inn i tohundre kilo med stål. Hun retter seg opp, stryker hånden over den blomstrete blusen, og virrer med hodet. Til slutt fester hun blikket på et eller annet bak meg, noen centimeter over hodet mitt. Jeg snur meg ikke. Jeg vet hva hun ser på, hun ser på ingenting. De ser bestandig på ingenting.

 

”Nei, jeg vet ikke… Jeg bare kikker, jeg.”

 

”Ja, selvfølgelig, bare kikk du. Og hvis du lurer på noe, så må du bare spørre…”

 

Jeg går et skritt bakover, ser hvordan hun puster lettet ut, hvordan den ekstra halvmeteren med luft imellom oss får henne til å føle seg trygg. Eller ihvertfall tryggere. Jeg smiler. Hun smiler tilbake.

 

”Ehh, ja visst.”

 

Jeg kan formelig se hjernecellene jobbe under permanenthåret. Lurer på, lurer på… Jeg vet hva hun lurer på. Hadde hun løftet hode ville hun sett at det sto ”brannsikkert” med røde bokstaver på plakaten på veggen over hodet hennes. Men hun er ikke typen som løfter hode. Jeg venter.

”Er det brannsikkert?” spør hun. Endelig. Stemmen hennes er tynn, det er så vidt den når fram. Eller kanskje den ikke egentlig når fram, kanskje det bare er leppebevegelsen som gjør det. Jeg har sett de leppebevegelsene før, så jeg svarer uansett.

 

”Ja visst. Alle skapene er testet mot brann hos Sintef i Trondheim. ”

 

Jeg er lavmælt, like lavmælt som henne, det bråker i stemmer rundt oss. Hun skakker på hodet for å høre, jeg går en kvart meter fram, forsiktig, forsiktig. Smiler. Smiler.

 

Hun ser forvirret ned på skapet igjen, igjen er det som om hun akkurat oppdaget det.

 

”Så kjekt da, for papirer, og sånn…”

 

”Ja visst” Jeg nikker, akkurat passe enig og imponert over resonnementet, og fortsetter:

 

”Papirer, negativer, sølvtøy du har arvet, smykker du har fått…”

 

Jeg stopper og trekker pusten, hun ser ikke ut som om hun har fått særlig mange smykker. Jeg smiler og fortsetter.

 

”Alt egentlig, alt du er redd for å miste. Det trenger ikke engang ha kroneverdi, barnetegninger, mormors gamle oppskriftsbok, frimerkesamlinger…”

 

”Ja visst. Æhh, jeg skriver dagbøker…” sier hun, ser ned til siden og skraper med foten. Jeg nikker.

 

"Nemlig, akkurat. Det er slikt man virkelig savner hvis det skulle begynne å brenne. Gamle minner.”

 

Hun bøyer seg ned igjen, kikker inn i stålskapet. Jeg peker:

 

”To huller, skuff i bunnen, nøkkel og kodelås, bolter i siden…”

 

Jeg prøver å legge entusiasme i stemmen, men tvers over gangen er det en stand med håndstøpte lys. Lys formet som kirker og kjærestepar, snirklete stearin i alle regnbuens farger. Noen lekre rosa lys, de hadde passet perfekt på det nye spisestuebordet… Jeg tar meg sammen. Smiler og snakker videre.

 

” 170 kilo, 117 liter, akkurat plass til to rader med A4 permer. Eller, plass til mange dagbøker…”

 

Hun smiler tilbake, øynene hennes er gråblå. Fiskeøyne, hun har fiskeøyne. Øyehvitten er gulaktig, øyevippene fulle av klumpete mascara. En god selger må alltid se kunden i øynene. En god selger må alltid… Jeg fokuserer på neseryggen.

 

Hun mumler ned i bakken, akkurat så høyt at jeg hører det over grønnsaksraspselgeren som har begynt en ny demonstrasjon i den andre delen av hallen.

 

”Jeg begynte å skrive da jeg var ti. Og nå er jeg over førti. Så det er minst tolv bøker. Ikke det at de er så mye verd, jeg mener, for andre, altså, men det er liksom…”

 

Stemmen hennes dør ut. Jeg nikker forståelsesfullt. Smiler. 12 bøker på tretti år. Hvor mange sider er det i en slik bok? Hundre? Etttusentohundre sider om kjærlighetssorger, slankekurer som ikke har virket, (hun er mist tyve kilo overvektig), familitrøbbel,  bryllupsplaner, (hun har giftering)  Barneproblemer kanskje? I hvert fall pengetrøbbel, permanenten hennes må være en hjemmepermanent. Ingen frisør ville sendt henne ut døren slik… Jeg rister tankene vekk. Smiler.

 

”Og det er laget av solid stål, i tilfelle innbrudd…”

 

I øyekroken ser jeg et par dresskledde menns stoppe foran et av de andre skapene. De diskuterer seg imellom. Hvor stort det er i forhold til det de har på jobben. Litt større? Mye større? Jeg stenger dressmennene ute, og konsentrerer meg igjen om damen foran meg.

 

”Jeg er mest redd for brann” sier hun og ser opp på meg, som om hun egentlig slett ikke er sikker på hva hun er mest redd for. Husbrann eller meg.

 

”Det er vel ingen som vil stjele dagbøkene mine uansett…”

 

” Nei, det har du vel kanskje rett i.”  Jeg ler, og bøyer meg nærmere permanentkrøllene. ”Selv om dagbøker kan være spennende lesning, tenk bare på hvor morsomt det blir for de som kommer etter deg.”

 

Hun skvetter, jeg biter meg i tungen. Hva var det jeg sa? Hva i alle dager var det jeg sa? Var det virkelig jeg som sa det?

 

Jeg leter etter blikket hennes, mascaravippene ser vekk, de gråblå øynene flakker. En god selger ser bestandig kunden i øynene, men fiskeøynene nekter å se tilbake Jeg banner innvendig, jeg vet hva hun tenker.

 

Hun ser for seg barna sine, blaende i de gamle dagbøkene, lese om morens første forelskelse, første kyss, første samleie. Om farens utroskap, om hennes egne drømmer om naboen. Om den natten på hytta hvor de byttet… Hun reiser seg opp, lukker safedøren igjen.

 

”Nei, jeg tror det får vente. Men takk for titten”.

 

”Bare hyggelig.”  Smiler.

 

Dressmennene mønstrer meg når jeg går bort til dem. Puppene mine, de glor på puppene mine. Jeg vet jeg har store pupper, jeg har hatt dem lenge, nå vet dressmennene det også.

 

 ”Er det på tide å låse inn verdisakene, kanskje?” Jeg smiler.

 

Omsider løsriver de blikket fra genseren min, og ser høyere opp. Den eldste møter blikket mitt, slikker seg rundt munnen og blunker. Den yngste har skam nok til å rødme.

 

”Hæ?” spør han, yngstedressen.

 

”Er det på tide å låse inn verdisakene, kanskje?” Jeg smiler.

 

”He, he…”

 

De ler, samstemt. Den yngste smiler mot meg med perfekte tenner.

 

”Hvis jeg kjøper det skapet der, så har jeg jo ingenting å legge inn i det… He he.

 

Jeg smiler tilbake.

 

”Jeg har jo mindre og rimeligere skap også da…”

 

”Ja visst” avbryter eldstemann.

”Men de kan  jo tyvene bare ta under armen å stikke av med. He, he.”

 

”Tja, skapene er jo beregnet til å bli boltet fast da.”

 

Jeg åpner døra til et av de små skapene, tjueen liter, på størrelse med en mikrobølgeovn.

 

”Se her, boltehull i bunn, og …”

 

Noen avbryter meg, napper hardt i skjorteermet mitt, trenger seg fram mellom meg og dressmennene.

 

”Er det der et Franz Jæger fra Berlin?”

 

Jeg kikker ned på guttungen som ser opp på meg, og forbanner Olsenbanden. Jeg hater Olsenbanden. Jeg hater snørrunger.

 

”Nei, det er det ikke, de skapene finnes ikke lenger.”

 

”Kan jeg prøve koden? Går det an å høre…? Guttungen skrur allerede vilt på kodehjulet.

 

”Nei dessverre, det er nok bare på film det går an.”

 

Drittungen snur ryggen til meg, snurrer på kodehjulet, og lytter etter klikkene. Hadde det vært på film, ville skapet vært åpent nå. Hadde det vært film hadde helten for lengst kastet meg opp på den hvite hesten og ridd meg inn i solnedgangen. Ridd meg hardt. Men dette er ikke noen  film, ikke en gang en dårlig tysk en. Vi er i messhall A på Momarkedet. Rett ovenfor meg står det noen lekre lys, utenfra hører jeg skrikene fra karusellene på tivoliet.

Foran meg leker tre guttunger med kodehjulene på stålskapene mine. En liten gutt  i dongeri og to eldre i dress. Den eldste guttungen, han som egentlig er voksen og mangler hår, bøyer seg fram og hvisker noe i øret til den yngre. Jeg hører noe om digre støtdempere, og snur meg vekk.

 

En ny blomsterdame kommer inn på standen, skjønt på blusen hennes er blomstrene byttet ut med striper. Røde, hvite og blå striper, det er jo snart syttende mai. Jeg går forsiktig nærmere, forsiktig, så hun ikke skal bli skremt. Ikke for pågående, da blir hun redd. Ikke for tilbakeholdende, da føler hun seg oversett. Jeg smiler. Smiler.

 

”Er det på tide å låse inn verdisakene, kanskje?”

  • Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

    Bli med blant 1 434 andre følgere

    • RSS - Innlegg
    • RSS - Kommentarer

    Info

    • Registrer
    • Logg inn
    • Entries feed
    • Kommentar-feed
    • WordPress.com

    Blog Stats

    • 215 327 hits
  • Følg meg på Facebook

    Følg meg på Facebook
  • Twitter-oppdateringer

    • Treffe meg før ferien? bjerkli.wordpress.com/2022/06/21/tre… 6 days ago
    • Velkommen til kriminell aften! bjerkli.wordpress.com/2022/05/09/vel… 1 month ago
    • Nå kan du bestille Grønnøyd monster, – personlig signert! bjerkli.wordpress.com/2022/05/02/na-… 1 month ago
    • “Grønnøyd monster” kommer i juni! bjerkli.wordpress.com/2022/04/24/gro… 2 months ago
    • Krim og vin i Spania bjerkli.wordpress.com/2022/04/14/kri… 2 months ago
    Follow @IamMyriam
  • Drevet av WordPress.com.
  • Følg meg Følger
    • Myriam H. Bjerkli
    • Bli med 1 434 andre følgere
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Myriam H. Bjerkli
    • Tilpass
    • Følg meg Følger
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Rapporter dette innholdet
    • Se nettstedet i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen