I år – som i tidligere år – gir Forlagshuset bort bøker til jul, til noen som sliter med å få julegavebudsjettet helt i havn.
I fjor ble det gitt bort ca. 700 bøker, de fleste til barn. Totalt har vi sikkert gitt bort over tjue tusen bøker i løpet av forlagets snart ti år gamle historie, til barn, voksne, barnehager, skoler, Frelsesarmeen, Røde Kors osv.
Det er en av gledene ved å drive forlag, for alle barn fortjener gaver til jul, og vi synes – selvfølgelig – at bøker er den beste gaven!
Setesdalforlaget er et forlag drevet av en svært hyggelig herremann ved navn Ånund Homme som kommer fra – kanskje ikke overraskende – nettopp Setesdalen. Enmannsforlaget hans har gitt ut rundt 170 bøker siden de startet ca. 1996, og allerede den gangen var Homme en relativt godt voksen kar. ( Han er født i 1930, så det er bare å regne selv:-). Setesdalforlaget gir vanligvis ut såkalte «print-on-demand-bøker, men innimellom har de også egne boksatsninger, hvor jeg har vært så heldig å bli spurt om å bidra. Tidligere har jeg deltatt i bøkene «Til Deg» (dikt og noveller ) som kom i 2004 og «Tre i spann» som kom i 2009. SIstnevnte en bok med lett erotisk tilsnitt…
Bursdagsfest, påskekrim, boktips og konkurranser.
Nettsiden Litteraturivestfold.no ble opprettet påsken 2009 og LIVs hovedside har siden den gangen hatt nesten 14.000 unike besøkende. Vi har ca. 300 faste medlemmer, og i løpet av dette året har det vært skrevet ca. 365 bidrag om bøker og forfattere, dvs. i snitt omtrent ett bidrag hver eneste dag! I tillegg er det lagt inn omtrent like mange arrangementer i sidens kalender, her finnes bokbad, bibliotekarrangement og mange andre litteraturhappeninger. På tekstforumet vårt har det også vært bra besøkt. Der er det lagt ut over 570 tekster siden starten for ett år siden!
Men selv om Litteraturivestfold.no fyller ett år i påska, skal vi defintivt ikke ta oss påskefri av den grunn! Les mer →
På litteraturfestivalen skjer det så vanvittig mye, det skjer ting overalt, hele tiden, samtidig. Så langt mer enn å velge, så må man velge bort. Jeg HATER å velge bort…
Men la meg først begynne med det jeg IKKE valgte. Ingenting av det som skjedde i kirken fikk jeg med meg, shame on me…
***
Påvirket av et annet innlegg i en annen blogg vedr. brenning av bøker, kom jeg til å tenke på den siste gangen Jeg var på biblioteksalg. Dette var tur nummer to den dagen, jeg hadde allerede hamstret en diger kartong med diverse godbitet, som var trygt plassert i “skal lese-haugen” hjemme.
Men på tampen av dagen, fant jeg altså ut at jeg ville ta en tur til, i håp om at det var litt mindre mennesker der da, og dermed litt lettere å kikke. Og det stemte, vi var vel bare en ti, tolv mennesker som ruslet rundt blant de mange hundre, kanskje flere tusen, gjenværende bøkene. Prisen var satt ned til femti kroner posen, og det var ca. ti minutter til de skulle stenge. Jeg satt oppslukt foran dikthylla og prøvde å finne ut hvilke bøker jeg MÅTTE ha med i posen, og hvilke jeg kunne leve uten. Noen av diktbøkene er knapt åpnet før, Gro Dahle eller Helge Torvund? Torvund eller Øgland? Bak meg var det en gutt som lurte på hva bøkene kostet, den han ville ha kostet femten kroner, han hadde bare fem, så han satt den pent tilbake på plass og tuslet vekk. Jeg ser opp og skal til å si at han kan få en tier av meg, så roper en kvinne bak meg:
– Nå må dere bestemme dere, om fem minutter kommer søppelbilen!
Søppelbilen? Jeg snur meg, og ganske riktig, containerbilen er allerede i ferd med å rygge nedover mot plassen. Jeg stresser, Øgland? Dahle? Torvund? Blindt velger jeg den ene, det ble Helge Torvund, plasthankene holder på å ryke, og posen har topp.
Den lille gutten, fremdeles uten bok, stopper og går til side slik at containerbilen får rygget forbi ham, så blir den blå olakledde ryggen borte imellom bøketrærne.
Selv får jeg betalt posen min, og står og ser på synet jeg helst vil glemme. Hylle på hylle med bøker, mange av dem nesten som nye, blir tømt opp i søppelbilen. De ansatte på biblioteket ler og snakker sammen, for dem er dette slutten på en lang arbeidsdag. Jeg står med klumpen i halsen og har mest lyst til å grine. Alle de bøkene jeg ville ha hatt, men som ikke fikk plass i posen. Gro Dahle. Finn Øgland. Barneboka den lille gutten ønsket seg, men som han ikke hadde råd til. Degradert til søppel.
Og det er mulig det er jeg som er for følelsesmessig engasjert i bøker, resten av familien lo i hvert fall av meg, da jeg nærmest på gråten kom hjem og fortalte om de uønskede bøkenes triste skjebne.
Men allikevel. kunne ikke resten av bøkene bli levert til noen som hadde hatt glede av dem, aldershjem, asylmottak, barnehager, skoler, fengsler? Kunne ikke damen ropt ut at alle kunne ta det de ville, gratis, de siste minuttene? Og i det minste, kunne ikke den lille gutten fått kjøpt boken han ønsket seg for den ene femmeren han hadde…
Myriam H. Bjerkli 