Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, kanskje ni, ti år, da Roald Dahl åpnet en ny verden for meg.
Roald Dahl var en britisk forfatter med norske aner, som levde fra 1916 til 1990. Forfatterskapet hans er delt i to deler: Fra 1946 til 1980 utga han romaner og novellesamlinger for voksne. Fra 1961 skrev han mest barnebøker, tjueto stykker totalt. Mange av dem er blitt klassikere, så du har garantert hørt om noen av dem. Charlie og sjokoladefabrikken, Matilda, Heksene, Georges magiske medisin …
Så spennende, så morsomme, og så … frekke …
Her var det stygge barn, modige barn, slemme barn og en rekke både ondskapsfulle og gufne voksne. Noen av de slemme fikk «som fortjent», andre av dem heiet man på, her var det slett ikke garantert at de snille vant. Ganske så annerledes enn det meste annet jeg hadde lest den gangen, der hovedpersonen så godt som alltid var vakker og snill og hadde god moral. Og i hvilken annen barnebok enn i «Georgs magiske medisin» er bestemor den verste av dem alle? Jeg vokste opp i en tid der man hadde respekt for voksne, lærere, politi og foreldre. I Roald Dahls bøker var de ofte både dumme og slemme. Var det rart jeg elsket dem?
Kanskje ikke spesielt oppbyggende lesing, men for å være ærlig, det er da ofte mer spennende å lese om klassens mest rampete, enn frøkens snille gullunge? …
Etter hvert som jeg ble større, tenåring, oppdaget jeg også Roald Dahls noveller, og ble like fascinert av dem. De var preget av en morbid svart humor, var spennende, godt oppbygget og hadde alltid en vri man sjelden så komme på slutten. Også her manglet moralen totalt, politiet var lite smarte, kjeltringen vant ofte. (Høres langt på vei ut som noe av det jeg selv skriver i dag …) I dagen bøker er det kanskje ikke fullt så uvanlig, men den gangen var det noe helt nytt. I Roald Dahls noveller var ingen fredet, de snille døde ofte og morderen kunne gjerne være en tilsynelatende koselig dame som stekte lammelår til politiet eller serverte engelsk te til sin uskyldige, unge leieboer. Ondskapsfullt og makabert, og jeg elsket det. 😊
Nå er det mulig Roald Dahl selv ikke var verdens mest sympatiske person, både historiene han skrev og historiene om ham, samt en del av de antisemittiske uttalelsene han kom med på slutten av livet, kan tyde på det. Men jeg nekter å la det skygge over gleden jeg hadde over å lese bøkene hans.
Hva er din Roald Dahl – favoritt?
Matilda er min favoritt! Jeg var voksen da boken ble utgitt, men det ble senere mange fine lesestunder sammen med min datter. Den boka har blitt en del av oss begge 🙂
Da jeg leste historien med lammelåret var jeg ca 12 – og den endret mitt syn på bøker. Åpnet opp og utvidet hva litteratur kan være. Også historien med moren som mater barnet med spesiell honning …
Roald Dahl er en bra inspirasjonskilde. Litt makabert hører med til en god krim – og det fikser du jo greit i dine bøker 🙂