Jeg har vært virkelig imponert over Peter Mays tre tidligere krimromaner fra Hebridene. Jeg ga «Svarthuset» en sterk femmer, trillet en sekser for oppfølgeren «Lewismannen», og avsluttet med fire + for «Lewisbrikkene». Nå var det tid for å lese «Drapene på Entry Island», en bok som har fått mange fine anmeldelser både hos avisanmeldere og bloggere. Derfor hadde jeg store forventninger da jeg startet lesingen, men de viste seg dessverre å være i største laget.
Peter May, er født i Glasgow, men i dag bosatt i Frankrike. Han har skrevet en rekke prisbelønte bøker.
Forfatterens hjemmeside finner du her: http://www.petermay.co.uk
Forlagets omtale:
Kriminalbetjent Sime Mackenzie blir sendt fra Montreal til Madeleine-øyene for å etterforske et drap på Entry Island, et engelsktalende, isolert samfunn 130 mil fra det kanadiske fastlandet. Øyas rike forretningsmann, James Cowell, er knivdrept, og mye tyder på at hans kone, Kirsty, er den skyldige. For Sime virker saken opplagt, men da han møter den mistenkte kvinnen, vekker hun til live minner han ikke kan forstå. Selv om han aldri kan ha truffet Kirsty, er han overbevist om at de kjenner hverandre. Sime har lenge vært plaget av søvnløshet. Na hjemsøkes han av drømmer om en skotsk fortid, om sine forfedres liv i et annet århundre, om en gutt som het Sime som vokste opp på vestkysten av Isle of Lewis og kjente en jente som het Kirsty. Hvordan henger fortiden og nåtiden sammen, og hva skjedde da så mange ble fordrevet fra Ytre Hebridene på 1800-tallet?
Peter May fortsetter den tidligere suksessoppskriften, med to parallelle historier. En historisk reise tilbake til øyen Isle of Lewis 1800-tallet, og en krimgåte på nåtidsplan.
I nåtidshistorien følger vi kriminalbetjent Sime MacKenzie fra Montreal som sammen med et team andre etterforskere skal finne ut hvem som drepte forretningsmannen James Cowell. Et drap som virker omtrent løst allerede ved ankomst, hustruen Kirsty er allerede utpekt som den skyldige. Hennes historie, om at hun og mannen ble angrepet av en fremmed med finlandshette, virker lite sannsynlig. Når hun etter hvert også blir tatt i flere løgner, styrkes mistanken ytterligere.
Historien fra 1800-tallet, som baserer seg på ekte, dramatiske hendelser, får vi presentert gjennom Sime MacKenziez tanker, drømmer og minner. Landeierne fordrev de fattige bøndene som hadde bodd på øyene i generasjoner med trusler og vold. Husmannsplassene ble brent, folk sultet og ble drept. Mange rømte eller ble ufrivillig deportert til Canada.
Historiene veksler mellom nåtid og fortid, for etter hvert å smelte stadig mer sammen.
Og for å si det med en gang: Fortidshistorien er svært god. Peter Mays språk stiller i en klasse for seg og miljøskildringene er fantastiske, selv om denne leseren kanskje syntes det ble vel mye beskrivelser av både solskinn og regn. Historien fra 1800-tallet er gripende, dramatisk og vond. Man føler slitet på kroppen, kjenner sulten murre i magen, bøyer hodet i frustrasjon og raseri. Hvis du er en romanleser som egentlig ikke liker krim, anbefaler jeg gjerne at du prøver denne boken.
Problemet er at dette skal være en krim, og første bud for en krimbok – sett med denne leserens øye – er at den er spennende. Det er den ikke.
Sime MacKenzie er – som veldig mange av de andre etterforskerne vi møter i krimromaner – en mann som sliter. Han strever på det personlige plan, har liten kontakt med det lille han har av familie, er nærmest konstant søvnløs, har problemer med eks-kona, sjefen og kollegaer. Som den eneste i teamet tviler han på at Kirsti er den skyldige, men alt han har er magefølelse og lenge tyder alle beviser han finner på det stikk motsatte. Likevel gir han seg ikke, han er så betatt av denne ukjente kvinnen som han har en merkelig følelse av å ha møtt før, at han stadig oppfører seg mer som en sjenert skolegutt, enn en politietterforsker. Det blir for mye utenomsnakk, for mye gammel historie, for mye miljø, natur, keitete tilnærminger og personlige kriser. Sammenkoblingen mellom de to historiene var dessuten alt for åpenbar, det var så vidt jeg orket å lese slutten for å få bekreftet det jeg hadde gjettet for altfor mange sider siden.
Hvis det du egentlig ønsker å lese er en «litt oppspritet» historisk roman med en god dose romantisk kjærlighet, da er sjansene store for at du vil like denne. Men hvis du er på jakt etter en spennende krim med driv og spenning, så velg en annen bok.
Terningkast 3.
Kommentarer
Trackbacks & Pingbacks