For noen dager siden språkvasket jeg et manus som forfatteren egentlig mente var klar til å gå til trykk. Det var slett ikke noe dårlig manus og det var tydelig at forfatteren hadde fått hjelp av en redaktør underveis. Men som jeg skrev i forrige kursdel, det er lett å bli blind for egen tekst, og det gjelder også redaktører som jobber tett med et manus. Her hadde både redaktør og forfatter oversett noe vesentlig. Manuset flommet over av unødvendige ADVERB.
Adverb er ord som forteller noe om verbet, og de kommer i mange varianter: stedsadverb, tidsadverb, måtesadverb, gradsadverb, nektingsadverb, sammenbindingsadverb og modale adverb.
I dette tipset skriver jeg om måtesadverb. I tillegg til at de kan være overflødige, har vi også ofte dårlig fantasi når vi bruker dem. Det er stort sett de samme som går igjen. Det vitner både om dårlig ordforråd og en smule latskap.
Det som er bra er at hvis forfatteren først blir oppmerksomme på adverbene, er de lette å bli kvitt. Ta en titt på teksten din. Er det noen som går igjen? Søk og erstatt. Eller ofte det beste: Søk og slett 😊
La oss ta ett eksempel:
«Kjære deg», hvisket han lavt og smilte varmt til henne. «Du kommer til å få en fin kveld.»
«Jeg vet vel det», svarte hun utålmodig og løp fort vekk.
«Vær forsiktig», ropte han høyt. Han sukket tungt, ristet oppgitt på hodet og stirret bekymret ut i luften, som om han hadde en forutanelse om at hun mindre enn en time senere ville være død.
Her har jeg merket måtesadverbene:
«Kjære deg», hvisket han lavt og smilte varmt til henne. «Du kommer til å få en fin kveld.»
«Jeg vet vel det», svarte hun utålmodig og løp fort ut av døren.
«Vær forsiktig», ropte han høyt. Han sukket tungt, ristet oppgitt på hodet og stirret bekymret ut i luften, som om han hadde en forutanelse om at hun mindre enn en time senere ville være død.
I avsnittet over kan du enkelt kvitte deg med i hvert fall seks av dem. Da blir det slik:
«Kjære deg», hvisket faren og smilte til henne. «Du kommer til å få en fin kveld.»
«Jeg vet vel det», svarte hun og løp ut av døren.
«Vær forsiktig», ropte han. Han sukket, ristet på hodet og stirret bekymret ut i luften, som om han hadde en forutanelse om at hun mindre enn en time senere ville være død.
Den observante leser vil se at jeg har beholdt ett: bekymret, og selv det er jeg i tvil om fortjener plassen. Men hvorfor har jeg kvittet meg med de andre? La oss se nærmer på dem:
«Kjære deg», hvisket faren lavt og smilte varmt til henne.
Forfatteren skriver her at faren hvisker. Hvisking er pr. definisjon lavt. Det er derfor ikke nødvendig å forklare det to ganger. Forfatteren skriver også at faren smiler. Smil er også vanligvis varme, derfor dropper jeg varmt også.
«Jeg vet vel det», svarte hun utålmodig og løp fort vekk.
At datteren er utålmodig, skjønner vi både av svaret hennes, og det faktisk at hun løper ut. Og løping er noe vi vet innebærer et visst tempo, det er derfor helt unødvendig å ha med fort.
«Vær forsiktig», ropte han høyt. Han sukket trist, ristet oppgitt på hodet og stirret bekymret ut i luften,
Her er det mange. Rop er som regel høye, så det blir smør på flesk. Vekk med det. Sukk er som oftest triste, vekk med det. Og når man rister på hodet, så ligger det i kortene at man er oppgitt. Vekk med det også. Da står vi igjen med bekymret. Trenger vi det? Jeg er ikke sikker. Hva synes du?
Trenger vi hardt her? Og jmf. forrige tips om adjektiv. Trenger vi spennende? Du velger 🙂
Og igjen, det er selvfølgelig ingen fasit, ingen lov som sier at du ikke kan bruke så mange adverb du vil. Men bruk dem bevisst der de er nødvendige i situasjonen, eller for å fortelle oss noe om personene. Det er altfor mange som bruker dem uten å tenke, og da blir de bare irriterende sidefyll. Så ta en ekstra sjekk på teksten din før du sender den fra deg! I det 300 sides manuset jeg nylig språkvasket, var det langt over tusen lavt. De hvisket lavt og snakket lavt. Alle gjorde og sa ting lavt, selv der historien slett ikke krevde innestemme. Dermed endte jeg opp med å irritere meg over det, istedenfor å få med meg kvaliteten i historien. Og det var neppe det forfatteren ønsket …
Hva er ditt yndlingsadverb? Det DU kanskje bruker altfor ofte? Søk og sjekk. Og gjerne: slett … 😊
Har du lyst til å følge skrivetipsene mine videre? Meld deg gjerne på nyhetsbrevet mitt, og / eller følg meg på Facebook og Instagram. Tips gjerne andre skrivende om kurset, og det er veldig hyggelig dersom du legger igjen en kommentar, slik at jeg vet at jeg ikke er helt alene her inne ❤
Hvem er jeg som prøver å gi deg råd?
Jeg er forlegger, forfatter, redaktør, oversetter og frilansjournalist. Du finner mer informasjon her:
Tagged: 100 skrivetips, 100 skrivetips for amatører, adverb, forfatterdrøm, forfatterliv, forfatterskole, forfatterspire, forlegger, gratis tips, redaktør, skrivbedre, skrivekurs, skriveskole, SKRIVETIPS
Dette var interessant. 🙂 Jeg har blitt mye flinkere til å slette ord jeg ser går igjen, eller ikke er behov for når jeg skriver tekster. Men fortsatt har jeg mye å lære der.
Jeg bare skriver ned, og fingrene går nesten raskere enn hodet noen ganger. Kunne egentlig tenkt meg å gå på skrivekurs. kanskje jeg skal gjøre det etterhvert.
Vet ikke om du har fått med meg at jeg har ny blogg adresse. Måtte ha ny pga at jeg ikke fikk lastet opp flere bilder uten å måtte betale. 😉
http://nouw.com/hverdagenformeg
Ha en fin dag!
Hei og god morgen Heidi Elise 🙂 Hyggelig å se at du synes det var interessant, takk:-) Det er flott at du skriver nesten raskere enn du tenker, det er jo da det er virkelig deilig å skrive 🙂 Bare ikke send teksten videre til forlag eller annen publisering uten å gå gjennom den (minst) et par ganger til først 🙂 (Jeg kommer til å tipse litt om det etter hvert også, en sjekkliste man bør gå gjennom før innsending til forlag, basert på de manusene jeg selv mottar som forlegger..)
Supert 🙂 Akkurat det jeg trenger nå som jeg sitter og fikler sammen og snur opp ned på et lite manus. Det er så flott at du tar deg tid til å dele av dine erfaringer med en som kun ligger i startgropa ennå. Jeg venter spent på flere råd. Ha en god dag 🙂
Jeg kommer nok ikke til å skrive for å sende til noe forlag. Det blir bare på bloggen, jeg skriver nå. Litt skrivekløe til tider 😉 Ha en fin dag! 🙂
Jeg roper et høyt og rungende ja til dette. 😊
Igjen, tusen takk for gode råd. Jeg gleder meg til fortsettelsen!
Heidi Elise: Jeg tror de fleste av tipsene kan brukes for blogg-skriving også. En flott dag til deg også 🙂
Uelandart: Så bra at du fremdeles henger med, neste tips kommer før det er gått ei uke:-)
Hei Maris: så fint at jeg kan være til nytte og lykke til med manuset du fikler med 🙂
Jeg synes man må spesifisere at det er MÅTESadverb man plukker på her, ikke adverb som sådan.
Ord som «ikke», «da», «senere», tidlig», og mange flere, er jo også adverb, men de kan sjelden (som også et adverb ;)) fjernes uten at teksten forandrer mening fullstendig.
Forresten vil vel regelen gjelde gradsadverb også – altså adverb som modifiserer adjektiver og andre adverb:
«*Veldig* fin»
«*Utrolig* tidlig»
Tusen takk.
Margrete Dyvik Cardona: Ja, men jeg går stykkvis fram, og prøver å forklare det slik at de fleste skal skjønne det. Det er en grunn til at jeg kaller det «tips for amatører.» 😉 Jeg kommer nok ikke til å gå dypt inn i norsk grammatikk og betegnelsene, men det blir et eget innlegg om «unødvendige småord» senere 😉
Margrete Dyvik Cardona: Det har du helt rett i, jeg har spesifisert. Takk!
🙂
Fantastisk, Myriam. Du er en helt. Dette er jo en gullgruve for oss forfattere 😊
Linfred: Tusen takk for veldig hyggelige ord 🙂