Etter å ha lest og ikke helt latt meg overbevise av Kaninjegeren, tenkte jeg at jeg ville prøve en bok til av ekteparet «Kepler.» Det må jo være en grunn til at så mange elsker bøkene deres?
Og ja, etter å ha lest Stalker, skjønner jeg det bedre. Fremdeles er det mye som er usannsynlig og et godt stykke fra troverdig, men ikke verre enn at det er innenfor i denne – tross alt og heldigvis – ganske usannsynlige «seriemorder-sjangeren.» I tillegg kjøper jeg morderens motiv denne gangen, usannsynlig, selvfølgelig, men det henger likevel «på greip» og er faktisk nesten litt rørende.
Lars Kepler er psevdonymet til det svenske ekteparet Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril. Begge var anerkjente forfattere av allmenn skjønnlitteratur før begynte å skrive krim. De har solgt mer enn fem millioner krimbøker i over 40 land.
Omtale fra forlaget:
Stalker er femte bok i suksess-serien til Lars Kepler om etterforsker Joona Linna.
For ni år siden ble presten Rocky Kyrklund dømt til psykiatrisk behandling for et brutalt mord. Selv han husker ingenting av hendelsen. Etter en alvorlig bilulykke lider han av regelmessige blackouter.Sommeren han skal tilbakeføres til samfunnet mottar politiet en filmsekvens av en kvinne i et vindu. Neste dag blir kvinnen funnet død i sitt hjem. Det er ikke bare voldsnivået som får politiet til å tenke på Kyrklunds gamle mord. Så dukker en ny film opp hos politiet.
Politiet kommer ikke til å løse saken uten Joona Linna. Problemet er at Joona har vært forsvunnet i over et år. Nesten alle tror han er død. Nesten alle.
«Stalker» er først og fremst skrevet for å underholde, og det gjør den. Den er intens spennende nesten hele boka gjennom, og definitivt vanskelig å legge fra seg underveis. Boka har en rekke ulike perspektiv og fortellerstemmer, og har en rekke spennende cliffchangere som drar deg videre til neste side, neste kapittel, boka ut, over 500 sider senere …
Selve settingen er også guffen og gjenkjennelig. Hvem har ikke stått innenfor et vindu – kanskje litt for lettkledd – og brått fått følelsen av at noen befinner seg på utsiden? Noen som kikker inn? I virkelighetens verden så drar man antagelig for gardinene, kler litt bedre på seg og ler av egen skvettenhet. I Stalkers univers holder ikke det. Her ER det noen på utsiden. Noen med et filmkamera. Og om det er ille nok å bli filmet og lagt ut på nettet til offentlig beskuelse, så er det bare barnemat i forhold til hva slags planer denne stalkeren har …
Boken er så velskrevet og spenningsoppbyggingen så effektiv, at jeg skal la være å nevne opptil flere logiske brister underveis. At volden dog fremstår unødvendig brutal og langtrukken, og ikke minst; at beskrivelsene av politiets handlinger blir i overkant lite troverdige, greier jeg likevel ikke å la være å irritere meg over. Selv har jeg ikke på noen måte veldig tiltro til politistyrker generelt, men at de – mens folk dør for fote rundt dem – skal være så både bevisst og ubevisst passive, det blir – selv for meg – i overkant spesielt.
Likevel, for deg som liker spennende thrillere, ikke er for mørkredd eller redd for bloddryppende vold: Stalker er absolutt verd å lese, og jeg angrer absolutt ikke på at jeg ga Keppler en sjanse til.
***
Terningkast 5
Kommentarer
Trackbacks & Pingbacks