Jørn Lier Horst og Tomas Enger er begge tidligere Gyldendal-forfattere. De har nå kommet med sitt første samarbeidsprosjekt, thrilleren Nullpunkt. Dette er den aller første utgivelsen på Capitana forlag, et forlag som Lier-Horst eier deler av.
Mer om forfatterne finner du på deres hjemmesider: www.jlhorst.com – www.thomasenger.net
Jeg har flere ganger både hørt og lest Jørn Lier Horst si at han neppe noen gang kommer til å skrive om seriemordere. Siden det er få av dem i Norge ble det for usannsynlig, han foretrakk å holde seg nærmere virkeligheten. Det var før, for den virkeligheten har han definitivt forlatt i sitt nye samarbeid med Thomas Enger og thrilleren «Nullpunkt», og hvis du ikke legger altfor stor vekt på hvor sannsynlig – eller helst usannsynlig – morderens motiv og framgangsmåte er, så er det blitt en forrykende spennende thriller utav det ferske samarbeidet.
Forlagets omtale:
Oslo 2018. Den tidligere langdistansedronningen Sonja Nordstrøm dukker aldri opp til lanseringen av sin omstridte selvbiografi EVIG ENER. Og da kjendisbloggeren Emma Ramm (24) oppsøker Nordstrøms ulåste hjem senere samme dag, finner hun spor etter basketak. Et startnummer, et 1-tall, er festet til Nordstrøms fjernsyn.
Politiførstebetjent Alexander Blix (45) sliter fortsatt med ettervirkninger av en gisselsituasjon 19 år tidligere, der han skjøt og drepte faren til en fem år gammel jente. Han får jobben med å lede etterforskningen av forsvinningsmysteriet. Spor etter Nordstrøm dukker opp på ulike steder og til tidspunkt som virker å være del av en nøye uttenkt plan.
Omstendighetene tvinger Emma og Blix til å begynne å samarbeide. På hver sine måter forsøker de å avsløre og stoppe en metodisk og nådeløs drapsmann med en åpenbar appetitt på dramatikk. Han ønsker oppmerksomhet. Og han har bare så vidt satt i gang spillet …
Nullpunkt starter nervepirrende med et tilbakeblikk på en skyte-episode, der politietterforsker Blix ender med å skyte en far som holder datteren sin som gissel. Deretter skifter vi til en like dramatisk nåtid. Den tidligere idrettsstjernen Sonja Nordstrøm forsvinner før lanseringen av sin selvbiografi og en dansk landslagspiller blir funnet drept i Nordstrøms båt på Hvaler og i en åpen grav ringer det første offerets mobil. Seriemorderens nedtelling har startet, leken er i gang, og landslagspilleren er bare den første av en rekke ofre, alle offentlige kjente personer.
Romanen har to hovedkarakterer, som sammen prøver å stoppe en seriemorder med forkjærlighet for kjendiser.
Politietterforskeren Alexander Blix er fremdeles plaget av skyte-episoden nitten år tidligere, han er skilt og sliter med forholdet til datteren, som for øyeblikket er en av finalistene i en populær realityserie. Kjendisjournalisten og bloggeren Emma Ramm skriver til daglig om kjendiser for nettstedet news.no., og siden det er nettopp kjendiser som blir drept – samt at hun har en forbindelse til Blix som hun selv i utgangspunktet ikke vet om – blir hun involvert i etterforskningen.
«Nullpunkt» består av en rekke korte og effektive kapitler, der de fleste slutter med en cliffchanger, noe som gjør at sidene nærmest blar seg selv. Romanen er drivende spennende, og selv om språket er mer effektivt enn vakkert, så er her også noen rørende scener, som da Blix føler det nødvendig å fortelle Ramm om tragedien 20 år som skjedde tidligere og da vi får vite bakgrunnen for Emmas problemer med å opprette nære relasjoner.
I tillegg har de to forfatterne krydret romanen med karakterer fra både egne og andres bøker, her møter vi blant annet både Line Wisting, Nora Klemetsen og Petter Stanghelle. «Berømmelsens pris er døden» står det på forsiden av omslaget, og romanen inneholder aktuell kritikk av nåtidens kjendisdyrking. Undertegnede må innrømme å ha frydet seg litt ekstra da en kjent mirakelpredikant havner i seriemorderens fokus og ender i den etterlengtede himmelen. Med Horst som medforfatter så er det vel også nesten unødvendig å si at politiets etterforskningen virker totalt troverdig, grundig og korrekt, selv om politiet helt til siste mordoffer skal tas av dage, selvfølgelig halser litt etter i seriemorderens fotspor. Jeg setter også pris på at forfatterne ikke har fulgt den økende tendensen til å utbrodere døds-scenene til rene torturseanser, slik mange andre krimforfattere velger for tiden. Ofrene i «Nullpunkt» dør på relativt «renslig» vis, og jeg savner absolutt ikke flere blodige detaljer. I tillegg må jeg berømme grafikeren bak omslaget, «Nullpunkt» har ett av de tøffeste coverne jeg har sett på lenge.
Litt forbedringspotensialet er det dog. Spesielt Blix kunne gjerne ha fått litt mer følelser og dybde og romanen er ikke spesielt nyvinnende, i den grad man kan ha det som forventning når to såpass profilerte forfattere slår seg sammen. Politietterforskeren er en plaget mann, politisjefen usympatisk, seriemorderen totalt gal, dreper unødvendig komplisert og legger ut spor som gjør at han burde blitt stoppet før han var halvveis. Motivene for drapene er heller ikke spesielt overbevisende. Den følger med andre ord den samme oppskriften som de fleste seriemord-thrillere gjør, uten at jeg føler for å bruke det imot verken «Nullpunkt» spesielt, eller sjangeren generelt.
( Realityserien i boken kunne jeg forresten godt tenkt meg å se i virkeligheten, den er ny og annerledes – i hvert fall for undertegnede – og ville garantert blitt populær. )
Bokens første kapitler er likevel noe av det mest spennende jeg har lest på lenge, og selv om spenningen synker noe underveis og handlingen tidvis er litt forutsigbar, blir det aldri i nærheten av kjedelig. Slutten er en kopi av en av filmhistoriens mest kjente scener, og det er slett ikke uvanlig å hente elementer eller scener fra film inn i litteraturens verden, i f.eks A.J. Flynns debutbok: «Kvinnen i vinduet» er det — med hell – hyppig brukt. Noen vil muligens synes det er elegant også i «Nullpunkt», men jeg hadde nok ønsket at de to forfatterne hadde funnet på noe mer sannsynlig avslutning, enn den psykologiske og små-absurde vrien.
Ankepunktene til tross, leser man boken som det den er, en forrykende thriller egnet og tenkt som noen timers spennende lesning, der sidene nærmest blar seg selv og tiden brått har gått uten at man helt vet hvor den ble av, så oppfyller Nullpunkt absolutt alle kriteriene. Og mer enn det skal man vel heller ikke forvente av en thriller?
Jo forresten, jeg forventer og håper på en fortsettelse.
Enger og Horst har i intervjuer gitt inntrykk av at dette kan bli starten på en lengre serie, og det håper jeg absolutt blir virkelighet. Noen «barnesykdommer» til tross, «Nullpunkt» er absolutt verd å lese og en virkelig lovende start på et ferskt forfattersamarbeid.
***
Terningkast 5
***
Myriam H. Bjerkli 
Kommentarer
Trackbacks & Pingbacks