Lille Linerle er ute som lydbok, det har den faktisk vært i flere måneder nå, men tiden har vært travel, og jeg har ikke prioritert å reklame for den. Kanskje jeg også har vært litt nervøs? Jeg har nemlig lest den inn selv, og jeg har alltid synes det har vært litt tøft med «og det er forfattaren sjølv som les.» Men det var før. Og som regel en mann. Ofte på nynorsk.
Jeg har alltid hatet å høre stemmen min på radio eller tv, men da jeg ble spurt om å lese den inn, sa jeg allikevel ja med en gang. Uten betenkningstid overhodet. Slik jeg til vanlig gjør når noen spør meg om ting jeg ikke kan og aldri har gjort før. Det er slik man vokser, ikke sant? Og jeg vil jo ikke være en kvinne som backer ut, jeg vil være tøff og modig og… Nåja, det er så mye man vil …
Fjorårets stiveste smil?
Jeg kan selvfølgelig lese, og noen sier til og med at jeg er ganske god på det. Men å lese inn en 380 siders lang bok var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd, jeg skjønner hvorfor det vanligvis er skuespillere og dramatikere som har den jobben. De proffe, de som faktisk kan det. Jeg har i hvert fall ikke våget å høre på den, mangfoldige timer med min egen stemme frister ikke, og dessuten så vet jeg jo hvordan boka ender … 😉 Foreløpig ligger den bare på sider som ebok.no og Bokkilden. så det er antagelig ikke så mange andre som har hørt den heller. Men i mai kommer den på Storytel, og da kan det jo hende at flere oppdager at den er der ute. Det føles ganske skummelt, og jeg tenker at jeg burde ha hørt den selv … først. Forberedt meg litt, liksom.
Men i går kom jeg på at det kunne jo hende at noen andre allerede hadde lyttet – kanskje til og med skrevet noe om det? Slaktet eller skrytt?
Så jeg googlet «Lille Linerle», – faktisk for aller første gang, Og det kom opp masse treff, 13 600 for å være helt nøyaktig.
Det var heldigvis mest skryt, årets beste, fantastisk debut, osv. Seksere, femmere og firere. Over hundre, faktisk 🙂 Men også noen – eller i hvert fall to – i den helt andre enden; største skuffelse ever, terningkast en fra meg … Smaken er forskjellig, og det må selvfølgelig alle forfattere prøve å leve med. Eller i hvert fall overleve … 😉
Men det jeg egentlig festet meg mest med, var innleggene under. Og jeg har virkelig prøvd å erindre alle deler av boka, men jeg greier virkelig ikke helt å skjønne annet enn at den som går inn og tror han skal å et homoerotisk eventyr av noe slag dersom han kjøper Linerla – eller på noen annen måte drømme seg bort i erotikkens mangfoldige verden – må bli veldig skuffet. Så da er det vel kanskje ikke bare til mp-3-spillere Linerla mi ikke passer…?
Hadde jeg vært modigere, så hadde jeg selvfølgelig klikket meg videre for å se hvorfor Lille Linerle har havnet i slikt seksuelt ladet selskap, men som dere vel allerede sikkert har skjønt: så modig er jeg ikke 😉 Skulle noen andre føle seg kallet, så må dere gjerne sjekke og fortelle meg hva dere fant. ( Men ikke bruk det mot meg senere, dersom dere oversvømmes av «gode tilbud» … )
***
Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes – som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet – en dag skal komme på besøk.
Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?
***
Vil du lese Lille Linerle som lydbok, ebok, Pocket eller hardcover?
Dere finner den blant annet her: https://www.bokkilden.no/enkeltSok.do?enkeltsok=lille+linerle&search=&rom=MP
Myriam H. Bjerkli 
Kommentarer