Har du lest «1001natt?» Eller sett filmen «Casablanca?» Nesten garantert har du lest Thorbjørn Egners bok «Kardemommeby?» Fellesnevneren er at inspirasjonen er hentet fra eventyrlandet Marokko, et land som har inspirert mangfoldige kunstnere med sitt mangfold av farger, lukter og smaker.

MARRACECH
Marrakech er ikke den største byen i Marokko, men utvilsomt den mest eksotiske, sammenlignet med de andre kjente marokkanske byer som for eksempel Casablanca og Rabat. Hvis du ikke har besøkt en afrikansk storby før, risikerer du et kraftig kultursjokk. Marrakech er rop, stress, menneskemengder, og trengsel. Byen er bråkete, støvfull og hektisk, og du vil få ustoppelige henvendelser fra selgere og tiggere. Det er «very cheap», «special offer» og «look, look, look, look!» Det er fantastiske farger, fristende og ikke fullt så fristende lukter. Det er moderne kledd ungdom og tildekkede damer. Det er biler, esler og hestekjerrer. Det er en spennende reise i tid.

Marrakech ble grunnlagt i 1062, og var landets hovedstad frem til 1600-tallet. Marrakech har i alle år vært et viktig handelssentrum i sørlige Marokko, og kjøpmenn fra resten av Marokko har strømmet til byen i århundrer.

Marokko betyr Guds Land, og selv om landet er mer vestlig orientert og vant med turister enn andre muslimske land, er det et muslimsk land og selv om det er mye mer vestlig orientert og vant med turister enn andre muslimske land, er det mange som synes det er upassende å gå med shorts, bare skuldre eller korte skjørt.

Det er vanligvis ikke alkoholsalg på fortausrestaurantene og homofil praksis er straffbart. Det samme gjelder seksuell omgang utenom ekteskapet.
Vår rundtur i Marokko starter i UNESCO-byen Marrakech. Som flere tradisjonelle byer i Marokko er medinaen omgitt av en festningsvoll. Marrakech er delt i to forskjellige bydeler. På den ene siden har du den arabiske gamlebyen, eller Medina. Her møter du det marokkanske dagliglivet i trange basargater bak rosa bymurer.

Hele medinaen er som en reise til fordums tider, med livlige souker, myldrende gater og basarer, fylt med folkeliv og orientalsk atmosfære.

Den nyere bydelen Ville Nouvelle kan derimot ligne en hvilken som helst vestlig metropol med sine forretningsbygg, luksushoteller, butikkjeder, parker og fontener.

Bugnende av skinnvarer, silkeskjerf, spennende krydder,

klær, te og mye annet som vi slett ikke visste at vi ønsket oss.

Djemaa el Fna-plassen er selve hjertet i medinaen. Dette er det største og travleste torget i hele Afrika, og syder konstant av liv. Her vrimler det av slangetemmere, akrobater, turister, spåkoner, hennatatovører og musikere.

Her vandrer vi mellom boder som tilbyr alt fra medisinske urter til konditorvarer, nytende på en leskende, nypresset appelsinjuice.

Plassen er oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv og å vandre her, er som en reise i 1001 natt.

Vi blir tilbudt alt fra krydder og apekatter, gullsmykker og radioer, høns og beduinklær, trommer og håndlagde tepper, sverd og blomster.

De forskjellige varetypene stort sett ligger samlet. Du har eget kryddermarked, tekstilmarked, skomarked, koppermarked, lær- og skinnmarked m.m. Det kan være lett å gå seg vill, og det å spørre noen om veien, er ikke alltid lett.

De fleste snakker ikke engelsk, turistnæringen snakker ikke så mange engelsk, og selv om cirka halvparten av marokkanerne kan lese, så leser mange bare arabisk, ikke vestlige bokstaver.

Etter en rundtur i markedets mange småbutikker besøker vi en restaurant som hevder å være en av de tre beste marokkanske restaurantene i Marrakech.

Det marokkanske kjøkken er en herlig blanding av arabisk, berbisk, afrikansk, portugisisk, fransk, spansk og jødisk matkultur.

Ofte serveres det kylling, oksekjøtt eller lam. En av de mest typiske marokkanske rettene er tajine, som også er navnet på leirgryten som maten både tilberedes og serveres i. Kjøttet er saftig og mørt, og serveres gjerne sammen med smakfulle grønnsaker, sauser og krydder.

Restauranten vi spiser på er en gammel riad, et tradisjonelt marokkansk hus/palass med en innvendig «hage», som ligger i den gamle bydelen.

Dette er gamle palasser bygget rundt en åpen borggård, gjerne med en sentral fontene eller basseng.

Fra utsiden ser riadene ofte enkle og ganske kummerlige ut, og det er derfor ekstra fascinerende å oppdage hva som kan gjemme seg bak de enkle fasadene. I god tradisjon skjules fantastiske skatter innenfor beskjedne vegger..

Her er også en indre hageterrasse hvor du kan spise utendørs, og som enhver marokkansk restaurant med respekt for seg selv, er det levende musikk og magedans.

Riadene finnes i alle prisnivåer, og kan være et eksotisk alternativ til vanlige hoteller, dersom du ønsker et fint innblikk i marokkansk storhetsarkitektur, samt en introduksjon til det smakfulle marokkanske kjøkkenet,


Hvis magedansen ikke frister kan man også spise godt og la seg underholde på Chez Ali, der man kan oppleve et storslagent hesteshow.

Der man virkelig føler at man har havnet i en av historiene fra 1000 og en natt?



Restaurantene ligger på rekke og rad, og alle frister med nydelig mat og lokale musikere.



Før kvelden avsluttes med et forrykende hesteshow.

På vei hjem kan man se Marrakecs midtpunkt lyse mot nattehimmelen. Den over 800 år gamle Koutoubia-moskéen er byens høyeste bygning med sin 71 meter høye minaret. Moskéen innkaller til bønn fem ganger daglig. Koutoubia-moskéen kan sees fra nesten hele byen, og er et veldig greit orienteringspunkt, men innsiden er det bare muslimer som har tilgang til.

I Marracech finner man også det fantastiske Bahia-palasset. Dette er et storslagent palass som ble bygget på slutten av 1800-tallet for sultanens Grand Vizier Abou Ahmed og hans harem.

Palasset er bygget i tre separate stilarter; marokkansk, jødisk og arabisk. Alt er i naturfarger og marmor.

Bahiapalasset har vært med i blant annet filmene Gladiator og Lawrence of Arabia.

og imponerer med fantastisk keramikk

og overveldende pyntede tak.

Cirka en halv kilometer sørover ligger Saadiangravene. Der hviler medlemmene av Saadian-dynastiet, som hersket i regionen på 1500-tallet. I tre separate mausoleer ligger kongene, dronningene og barna i storslagne bygninger med intrikate utskjæringer og marmorsøyler.

Mausoleene ble stengt på begynnelsen av 1700-tallet, og gjenoppdaget i 1917.
***
MAJORELLEPARKEN

Den franske maleren Jacques Majorelle

dro til Marokko i 1917 for å bli bedre etter tuberkulose.

Han ble veldig betatt av landet, fargene, kulturen og det intense lyset.

Da han følte han seg bedre etter sykdommen, bestemte han seg for å bygge seg sitt eget lille paradis. Resultatet er en overdådig hage, et hus i maurisk stil og et art deco-atelier med pergolaer og knallblå vegger.

Et fantastisk sted for inspirasjon og avslapping for både slitne guider

og dovne katter.

Senere kjøpte moteskaperen Yves St-Laurent hagen.

Han har derfor fått sitt eget minnesmerke der.
***
Atlasfjellene
I horisonten, sør for Marrakech reiser de mektigste Atlasfjellene seg, og med Nord-Afrikas høyeste fjelltopp på 4165 m.o.h. er de et imponerende skue.

Jeepsafarien tar oss med forbi store vannreservoarer, gjennom pittoreske landsbyer,

og langs frodige daler.

Marrakech er en miks av tre folkegrupper; de opprinnelige berberne ? som betyr fri mann ? araberne som ankom på 800-tallet, og jødene.

Nå befinner vi oss i berbernes rike.

Folket lever enkelt

og i pakt med naturen,


og områder som blant annet er kjent for sitt flotte og fargerike håndverk og for sin gjestfrihet.

Vi fikk gleden av å få servert marokkansk te og tradisjonelt brød i et privat berberhus. Det er en ære å bli invitert inn på te, og verten gjør sitt ytterste for at koppen skal smake best mulig.

Marokkanerne har stor forkjærlighet for te ? noen ganger omtalt som ?Berber Whiskey?, og teen blir laget etter samme framgangsmåte, enten man er i et luksuriøst hotell, i en støvete teppebutikk langt inne i souken, eller hos en fattig bonde ute på landet. Te er kultur, og prosessen som skal til er både kompleks og lang. Hemmeligheten er å skjenke flere ganger ? helst med fall på en halvmeter. Selve tebladene er importerte fra Kina, mens lokal mynte tilsettes for å få en skarpere smak. Før servering tilsettes det normalt også rikelig med sukker.

Dette gir et fint innsyn i en tradisjon som er en viktig del av hverdagen for de fleste marokkanere.


Dagen avsluttes med en god lunsj i idylliske omgivelser På Auberge Chez Momofinner man tradisjonell arkitektur og indredning. Utenfor kan man nyte en vakker hage og et stort utendørs svømmebasseng.

Et idyllisk sted hvor freden fra fjellene virkelig synker inn over en.


Kardemommebyen Essaouira

Langs den over 3500 km lange kystlinjen til Marokko ligger Essaouira, den tidligere portugisiske havnebyen Mogador.

Essaouira har ca. 60 000 innbyggere. Byen tiltrekker seg også en del turister, særlig surfere. Byen er svært gammel og ble etablert rundt en gunstig havn i le av øya Mogador.

De sterke, men stemningsfulle kontrastfargene kalkhvitt og lapisblått som kjennetegner Essaouira,

møter oss allerede nede ved den travle havnen.

Her klargjøres agn og fiskebåter både morgen og kveld, for å kunne høste av et av de mest fiskerike farvannene i verden.

Med mer enn 240 forskjellige fiskearter er utvalget upåklagelig,

og dagens fangst kan kjøpes fersk direkte nede på havnen eller fra fiskemarkedene inne i souken.

En spasertur fra havnen til souken, via sqalaen (bastion mot sjøsiden)

er som å gå i fotsporene til kjendiser som Jimi Hendrix, Leonard Cohen, Orson Welles, og vår egen Torbjørn Egner.

Essaouiras arkitektur og medina står på UNESCOs verdensarvsliste. Begrunnelsen er at anlegget er et unikt og godt bevart eksempel på det europeiske 1700-tallets militære festningsby-anlegg, plassert inn i en nordafrikansk kontekst.

Byen er samtidig i seg et vitnesbyrd om en historie om handel og kulturell kontakt mellom Europa og byen, landet og dets oppland i Sahara, og om en hersker som initierte denne kontakten.


Spise en bedre lunsj

Nyte utsikten fra byens tak

Få skoene pusset ?

eller kjøpe sølv til rimelig penge.

i en av de mange sølvbutikkene,

RABAT ? Kongens by

Kongens residens ligger i Rabat, den politiske og administrative hovedstaden i Marokko.

Denne attraktive byen har mye å by på, og dens historiske betydning underbygges av at både fønikerne, kartagerne og romerne hadde bosetninger her på grunn av dens strategiske plassering ved munningen av den livgivende elven Bou-Regreg.

Her ligger også nekropolen Chellah.

Fra det frodige området på innsiden av festningsmuren fra middelalderen, har du en flott utsikt utover Bou-Regreg-dalen.

Flere sultaner og kalifer er gravlagt i nekropolen,

og arkeologiske utgravinger har avdekket restene etter den en gang velstående romerske byen Sala Colonia.

Og også ganske fascinerende for oss nordmenn

Stedet er en yndet hekkeplass for stork.

Et annet landemerke er mausoleet for Muhammad V.

Det majestetiske bygget er i seg selv et skue for øyet,

og ikke minst verdig som hvilested for det selvstendige Marokkos far.

Godt bevoktet av staute vakter

Utenfor mausoleet finner man denne plassen foran med sine karakteristiske søyler og Hassan-tårnet.

***
CASABLANCA

Casablanca, er Marokkos økonomiske sentrum og eneste metropol, og i dag langt mer moderne enn hva vi husker fra den romantiske filmklassikeren med samme navn.

Mot havet ruver Hassan II-moskéen, det nest største religiøse byggverket i verden, bare forbigått av moskeen i Mekka.Hassan II moskeen i er bokstavelig talt bygd på Atlanterhavet, mer enn halvparten av moskeen er bygd utover havet.

Moskeen ble innviet i 1993, og rommer opp til 120.000 tilbedere: 20.000 inni, og 100,000 på gårdsplassen. På en typisk fredagsbønn, kommer det ofte opptil 18.000 mennesker.

Moskeen, som er åpen for turister, er rikt utsmykket med zellij-mosaikk, marmor, granitt, onyks, sedertre, messing og titan.

Casablanca er den største byen i Marokko med om lag 3.8 millioner innbyggere og 5 millioner i byområdet. Navnet betyr «det hvite huset». Casablanca har landets største havn og er Marokkos økonomiske sentrum.

Casablanca er et viktig knutepunkt mellom øst og vest,og her er det gode shoppingmuligheter.

En tur gjennom sentrum er som et gedigent friluftsmuseum for arkitektur, med overvekt av monumentale bygninger fra det tidlige 1900-tallet.

Her har franskmennene satt sitt tydelige preg med stiler innen ny-klassisisme, art nouveaum art deco.

AL JADIDA ? Marokkos Deauville
Den gamle portugisiske byen Mazagan ble i fordums tider gjerne omtalt som Marokkos Deauville. Byen har ca. 144,440 innbyggere. Sett fra sjøen har byen et utpreget u-marokkansk utseende, med sine massive bymurer og festninger av portugisisk opprinnelse.

Det skyldes at El Jadida ble okkupert av portugiserne i 1502. De kalte byen Mazagan og beholdt byen inntil 1769 som en lenke i sine handelsruter til India. Selv om byen har forandret seg siden den gang, er Al Jadida fortsatt en vakker by,

der Atlanterhavets bølger lekent slår mot de gamle bymurene og de innbydende sandstrendene.

Byens hovedattraksjon er uten tvil undergrunnscisternen som blir kalt den portugisiske cisterne. Det 34×33 meter rektangulære fundamentet er dekket med vann som speiler søylene og hvelvene i vannets klare overflate.

En brønn er den eneste lyskilden, og skaper de trolske speilbildene, en nesten magisk atmosfære.

En tur i bygatene ledet av guide Vidar

En lokal slakter tilbyr garantert ferskt kjøtt.

og bakeren frister med ferske brød.

mens kattene er akkurat like late her som hjemme ?

Moskeen.

Marrakech har alltid handlet om shopping av ymse slag, og byen er fortsatt det ultimate sted for handel. Vil man shoppe i Marokko, så er tepper et godt valg.

og tepper selger de både på gata

og i kanskje litt «tryggere» omgivelser.


Hvis man har de teppene man trenger

så er også potter og kar

populært å handle med seg hjem

I tillegg til fargerike klær, trevarer, skinn, krydder og Argan-olje.

ARGANOLJE

Arganolje er også veldig populært å kjøpe med seg hjem. Oljen utvinnes fra argan-nøtten som vokser på argantreet. Dette treet finnes kun i Marokko. Oljen blir ofte omtalt som The Golden Oil (Gulloljen) eller Liquid Gold (Flytende Gull). Arganolhe hevdes å både å gi fuktighet til huden, samtidig som den strammer opp og gir ny glød.

»Arganolje blir brukt både i matlaging, hårpleie og hudpleie. Arganolje har høyt innhold av vitamin E, essensielle fettsyrer og antioksidanter som hevdes å hjelpe med alt fra tørr hud og rynker til psoriasis, eksem og uren hud.

Her er et av stedene der de produserer oljen på gamle måten, helt manuelt.

Disse to skjønningene bodde også på gården.

Kvinnene knuser først nøttene


Før oljen presses ut.

Oljen har i århundrer blitt brukt av kvinner i Marokko, men nå eksporteres den også utenlands.

Du kan også kjøpe med diverse produkter laget av oljen på et av de lokale berberapotekene.

***
MAROKKO
er allikevel langt mer enn trange markedsgater og imponerende slott.

Kjører man en tur ut på landsbygda, så finner man at landet stedvis er langt frodigere enn man kanskje hadde trodd.

Overalt ser man gjetere som passer flokkene sine.


Landbrudsredskapen er nok litt enklere enn vi er vant til

det meste foregår manuelt


og både hest og esel er hyppig i bruk

både på jordene

og langs veien

er de et helt vanlig syn.

Det samme er hestekjerrene.


Mangelen på vann er et problem for landbruket i det solfylte Marokko.

men en del steder har de løst det med vanningskanaler som denne her.

Marokkanske barn har tilbud om skolegang, men mange – spesielt jentene på landsbygda – må hjelpe til hjemme og går ikke på skolen. Landet har derfor en stor andel analfabeter.
KONTRASTER

Marokko er et land med stor forskjell på fattig og rik,

og man skal ikke langt utenfor de store byene

for å se kontrasten

Noe man allikevel ser overalt

selv på de fattigste husene / skurene

har parabolantenne …

De fleste har tv,

men tørketrommel

har de neppe ?

BADELIV
Agadir er det mest kjente badestedet i Marokko, men det finnes mange andre alternativer. Da vi reiste dit, så var det nok allikevel litt i kjøligste laget.

I hvert fall for de fleste av oss?


Fakta om Marokko

Marokko har omkring 31.000.000 innbyggere og er 446.550 km2 stort
Hovedstaden i Marokko er Rabat, med omkring 2 millioner innbyggere.

98% er muslimer, 1% er kristne og 1% jøder. 55% arabere, 44% berbere og 1% andre.
Det offisielle språket i Marokko er arabisk, forretningsspråket er fransk, i tillegg snakker endel engelsk, spansk og castiliansk. Den berbiske befolkningen snakker også berbisk.

Marokko er et konstitusjonelt monarki. Kongen er landets statsoverhode og har formelt sett den udøvende makt. Den lovgivende makt finnes i Parlamentet.
Valutaen i Marokko er marokkanske dirham, MAD. 100 norske kroner tilsvarer ca 117 dirham.

Populære souvenirer i Marokko er sølv, arganolje, tepper, klær, skinn, lamper, håndlagede ting i tre eller metall, krydder.
De fleste store reiseselskap, og en rekke små, arrangerer turer til Marokko. Det går også helt fint å reise på egenhånd, fly koster fra kr. 2.000 og oppover pr person en vei. Lufthansa, Norwegian, Sas og Ryanair, KLM m. fl. har ukentlige avganger fra Oslo.

Man trenger normalt ikke skaffe seg visum på forhånd, men må fylle ut et enkelt innreiseskjema før ankomst og hjemreise.
Overnatting. Det er mange hoteller og overnattingsmuligheter i landet, prøv gjerne en av de mange riadene. Overnatting kan forhåndsbestilles på f.eks hotels.com eller booking.com.

***
Kommentarer