Nå har det skjedd igjen, en ny familietragedie. En mann dreper nesten hele sin familie. Denne gangen var det i Vestfold. Forrige gang i Sandvika. En mann dreper kone og barn. Og i begge disse tilfellene drepte gjerningsmannen seg selv etterpå. Og dette er langt fra enestående. Hver eneste uke kan man lese om slikt i avisa.
Drept fordi hun ville se fjernsyn… Drepte kona mens barna så på… Drept av kjæreste pga. sjalusi… Drepte kona fordi hun ville gå fra ham… En av mennene sier det rett ut. Hun ville gå fra ham. Han hadde ikke annet valg enn å drepe henne… Kan vi leve med å ha det slik?
I følge nyere forskning, så blir ett av tre mord begått av den dreptes nåværende eller tidligere partner. Og den drepte vi snakker om her er i all hovedsak en kvinne. Og den som dreper er en mann.
Er det utlendinger som begår ugjerningen, kaller vi det gjerne æresdrap. Og greier på den måten å skape en illusjon om at det er et kulturelt fenomen. Noe som ikke angår oss, noe som er oss fremmed. Men de fleste slike drap blir faktisk begått av nordmenn, og etniske nordmenn er da ikke oppvokst i en kultur hvor det å drepe noen har noe om helst med ære å gjøre? Men allikevel blir altså kvinner drept…
Og i tillegg til de som blir drept, så har krisesentrene landet rundt større søkning enn noensinne, og et ukjent ( men stort ) antall kvinner går rundt med voldsalarm, eller lever på ukjent adresse. På flukt fra en som de engang elsket. På flukt fra en som ofte hevder at han fremdeles elsker.
Hva er det som gjør at altfor mange menn mener at de har rett til å styre kvinners liv? Både mens de er sammen, og etterpå? Og som mener at hvis kvinnen ikke lar seg styre, så har de rett til å utøve makt for å oppnå det de vil? Hva er det som gjør at menn som gjerne kan framstå som kjernekarer i nabolaget, kanskje er personlig kristne, og ser ut som deg og meg, går hjem til den de sier de elsker høyest, og voldtar, slår, mishandler, dreper?
Selvfølgelig gjelder det ikke alle menn. Jeg VET at de fleste menn er skikkelige mannfolk, som aldri vil finne på å legge hånd på verken kone eller barn. Og, ja jeg vet at noen kvinner kan være utrolig provoserende, og at det også finnes kvinner som slår. Og som dreper.
Men jeg kan ikke la være å la meg engasjere, selv om jeg dermed kan riskere å støte noen som føler seg urettmessig uthengt bare i kraft av sitt kjønn. Så hvis du er en som aldri ville finne på å slå en kvinne, og jeg akkurat nå har fornærmet deg, så beklager jeg det. Det er ikke deg jeg snakker om. Og blir du provosert, så la det ikke gå utover meg. La det heller gå utover de som faktisk er problemet. De som gjør at kvinner oftere er utsatt for vold hjemme hos seg selv, enn utenfor "hjemmets trygge arne" De som gjør at du, og andre uskyldige menn, også blir sett på som potensiellt voldelige.
Vi er flinke til å fordømme hvis det er en med mørkere hudfarge som har begått et overgrep mot en kvinne. Og det skal vi selvfølgelig også gjøre. Alle overgrep bør fordømmes! Men i Norge er det faktisk flest norske menn, og den eneste måten vi kan få bukt med problemet på, er å rope høyt og klart at dette er noe vi tar avstand fra. Og det bør ikke bare være en kvinnekamp, der har faktisk også menn som ikke slår et ansvar!
Snakk om det på arbeidsplassen, med venner og kollegaer. Har du en venn du vet slår, prat med ham og be ham om å søke hjelp. Ikke lukk øynene, det er ikke noen privatsak, det er et lovbrudd og samfunnsproblem! Vis at dere tar avstand, vis at dere synes det er uakseptabelt! Slik at det kanskje tar mer enn en uke før vi igjen kan lese artikler som dette i avisene:
http://www.expressen.se/index.jsp?a=547366
http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/03/02/362925.html
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=136722
http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article150580.ece
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostfold/5519551.html
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=302722
Og dette er bare noen av mange, mange fler…
Myriam H. Bjerkli 
Du skriver «Er det utlendinger som begår ugjerningen, kaller vi det gjerne æresdrap.»
Hvis det er en etnisk norsk mann som dreper en nærstående, så er det en familitragedie. Det er med på å tilsløre virkeligheten.
Jeg håper mange leser innlegget ditt. Det er viktig det temaet du skriver om. Veldig viktig!
Hel enig. Slikt skjer alt for ofte. Og er liksom akseptabelt fordi han hadde det vondt, stakkars?
Hei, et meget godt innlegg. Jeg deler mange av de tankene du gjør deg om dette.
Jeg og reagerer på at mediene fremstiller det som en «familietragedie», når en etnisk norsk mann dreper kone/barn. Mens det er æresdrap, om gjerningsmannen er av utenlandsk opprinnelse.
At det er menn som oftest begår slike ugjerninger, er det som burde stå i fokus. Det har vært slik gjennom hele historien, menn står for mesteparten av vold og grusomheter i verden. Verden går fremover, men slik er det for en stor del enda.
# 1 – 2 – 3
Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Og jeg forundrer meg stadig over at det virker som om slike saker er så nedprioritert, og nesten akseptert av media, og kanskje også hos folk flest. I mine øyne så er det faktisk enda verre å drepe noen man kjenner og kanskje også bryr seg om, enn å drepe en totalt ukjent… (Uten at det betyr at jeg aksepterer noen former for drap.)
Jeg er en mann som aldri kunne tenke meg til å slå.
Jeg ble for et års tid siden sett på som en kar som var veldig troende, for min daværende kjæreste to siste kjærester var voldelige, og jeg ble stemplet som en av samme ulla, fordi hun hadde for vane «å gjøre dårlige valg».
Det tok meg ganske lang tid å overbevise vennene og familien hennes om at jeg er en skikkelig kar. jeg synes det er UNØDVENDIG å må bevise det. For meg er det helt opplagt.
De godtok meg etterhvert etter at hun faktisk ble i mye bedre humør i det daglige enn det de noen gang hadde sett tidligere. De skjønte jeg var «snill» med henne.
Da er snill ment i forhold til det hun opplevde før meg. Jeg kaller at jeg var helt normal med henne, hverken mer eller mindre.
Det ble slutt, men det var fordi hun er på andre siden av verden nå og blir der i et år til.
Poenget mitt var rett og slett at jeg har følt det på kroppen det andre «menn» har gjort, jeg mener ikke det som et angrep på deg, jeg er helt enig i det du skriver
Veldig godt innlegg som jeg er helt enig i!
Ja jeg skjønner ikke hvordan dere tør å bo i dette landet, med så mange voldsmenn og gærninger!
# 5 – 6 Følte det slett ikke som et angrep på teksten min. Heldigvis, de fleste menn er jo snille, slik som deg. Reale menn, som slett ikke mener at vold er løsningen på samlivsproblemer. Men mindretallet her, er allikevel altfor mange…
Og nå har det skjedd igjen. Politiet kaller det en familitragedie… Og en tragedie er det, selvfølgelig. Og et DRAP!
http://www.vg.no/pub/…
JEG BOR PÅ HEMMELIG ADRESSE MED VOLSALARM OG TO BARN SOM HAR FÅTT BARNEÅREN KNUST.
DE RAMPETE KLARBLÅ ØYNE SOM SER FRAM UNDER LYSEBLONDE KRØLLER STIVNER MED FRYKT DA DE HØR ORDET PAPPA.
DA JEG ANMELDTE HAN SPURTE POLITIET SJOKKERT «ER HAN NORSK!?!»
11 – Ja, det er det som er så vanvittig tragisk. Alle dere som lever livet i frykt, alle barna som får ødelagt starten på livet, i noen tilfeller hele livet. Pga at noen menn ikke greier å styre seg. Jeg føler med deg, og håper at du og barna dine etterhvert allikevel kan få et trygt liv senere.
Nå er det skjedd igjen! Skal det aldri ta slutt? Må vi virkelig leve med at det skal være sånn?
hvis enn skal finne slikt aksektabelt? da kan jo jeg drepe faren min som utførte incest på meg, og så kan jeg drepe moren min for å ha misshandlet meg fra jeg var baby, og aldri gitt meg NOE, så kan jeg drepe han som missbrukte meg seksuelt fra jeg var 6-9 år, så kan jeg drepe han som voldtok meg og gjorde meg gravid, så kan jeg drepe de to exene av noen psykopater som både påtvang seg sex med meg, gav meg 109 sting i kroppen, og misshandlet meg på det groveste, så kan jeg drepe samtlige i barnevernet som ikke grep inn i oppveksten min selv om de visste hva som foregikk.. ja, jeg har uendelig mange grunner til å drepe.. og jeg kunne bare sagt at jeg var psykotisk i gjernigsøyeblikket, og at jeg ikke husket noe, jeg hadde sikkert endelig fått den hjelpen jeg har ventet hele mitt liv på, og sluppet fengsel, fått masse omtale i media og sympati..
MEN JEG KLARER Å BRUKE HUET MITT!!
Klem fra angel og baby!!
#14
Du er syk. Du har ingen grunn til å drepe, og å si du ikke hadde havnet i fengsel?! Hva du tror, at folk hadde følt sympati for deg når du springer rundt og dreper alle som gjør deg vondt?! Jeg tror du hadde blitt glad for å havne i fengsel i forhold til å bli låst inne på en institutt for resten av livet ditt. Ja, med din holdning tviler jeg på du noensinne hadde sluppet ut. Det er folk som deg som er en fare for samfunnets sikkerhet.
# 15- øhm, jeg tipper det innlegget du kommenterer var noe «ironisk» ment? Les mellom linjene, så skjønner du det- iallefall oppfatter jeg at den siste kommentaren: «MEN JEG KLARER Å BRUKE HUET MITT!!» tilsynegjør det..
Kvinne og barn drept i Nord-Trøndelag. Har det skjedd igjen?
http://www.sb.no/apps…