Sko har en tendens til å hope seg opp i gangen, eller bli liggende gjemt og glemt i bunnen av husets mange skap. Noe som både korter levetiden på skoene og gjør det vanskelig å finne riktig par når man trenger dem. I tillegg er det ikke er spesielt innbydende å komme inn i et hus hvor antall sko utover ganggulvet gir inntrykk av at man er kommet til en husstand på størrelse med en middels overfylt barnehage.
- Det skal være pent og lettvint, smiler Ingunn Anvik på Skeidar i Larvik og viser fram noen av deres hagemøbler. Flettede rottingmøbler grått, brunt og sort. Alle i forskjellige typer plastmaterialer, som er lette å holde ved like, og lette å flytte rundt.
Hun forteller at hagemøbelsesongen startet allerede i mars, og holder på til langt ut i juli. Vi er altså allerede omtrent midt i sesongen.
Da Ritva Fyhn-Pettersen skulle sortere bøkene i bokhylla i stua, valgte hun en litt utradisjonell løsning. hun sorterte bøkene etter farge. resultatet har blitt en bokhylle som også er blitt et vakkert blikkfang.
- Det var litt tøft å skille bøker som hører sammen, forteller Ritva. – Men jeg angrer ikke.
Helt innerst på gårdsveien, ned mot Ødegårdsbukta utenfor Nevlunghavn finner man en gård og en butikk litt utenom det vanlige. Gården er en av flere Løvall-gårder, og den ligger fredelig og idyllisk til.
Litteraturivestfold.no og LIV Forlag har lyst til å lage en virkelig vakker bok fra og om Vestfold, bestående av både dikt og fotografier. Derfor frir vi til alle dere der ute:
Send oss dine beste dikt og foto fra fylket - Vi er ikke bare ute etter de store landskaper, men også de små detaljer. En nyklekket fugl, et glimt fra en av fylkets kafeer, en gjenglemt sykkel…
Margareth og Ronny Lysko driver Lysko antikk, og Margareth er særdeles dyktig på å bringe godt brukte møbler tilbake til gammel prakt. Noen av disse møblene har også funnet veien til hovedhuset der familien på tre bor. Margareth forteller at hun liker den klassiske stilen, og er inspirert av gamle slott og herregårder når hun innreder hjemmet.
I butikken må man betale dyrt for på få tak i hyller, skap og annet interiør laget av drivved. Det er faktisk så populært at det også selges ting laget av «falsk» drivved, dvs. treprodukter som er beiset med «drivved-farget» lakk for å få den riktige finishen. Men Marit Iversen på Verningen utenfor Larvik jukser ikke.
- Jeg samler drivveden ute på strendene i distriktet, forteller Marit Iversen. - Det kommer mye fint rekende med vannet. Det er ikke bestandig jeg får med meg alt med en gang, men da samler jeg små depoter, så tar mannen min med seg bilhengeren og henter det for meg senere. Hun ler. - Vi har vedhauger overalt. Heldigvis har jeg en tålmodig mann.
Jeg prøver i de lengste å la være å forhåndsdømme, selv i saker hvor det meste tyder på at gjerningsmannen er skyldig. Et eksempel på dette er en viss ordfører fra Vågå, hvis (bort)forklaringer mer skader hans egen sak enn gagner den. En ordfører som i påkudd av ikke-ekisterende møter tar med seg en tretten – fjorten år gammel jente på hotelltur til Larvik og overnatter på felles rom for å spare penger? Det er vanskelig å tro, både på de politiske møtene ingen andre kan huske, og på at en ordførerlønn skal være så dårlig at han ikke hadde hatt råd til å spandere eget rom på sin unge følgesvenn. Men han påberoper seg et far og datter-forhold, og fyren er ennå ikke dømt. Det er teoretisk mulig at han forteller sannheten. Altså prøver jeg å holde på den tvilen den siktede har krav på inntil domstolen har sagt sitt, selv om magefølelsen gjør meg kvalm.
Men i denne saken jeg skriver om her, er faktisk gjerningsmannen dømt. Han er dømt for seksuelt misbruk av datteren da hun var 11 år, samt for overgrep av en annen like ung jente. Han er også dømt for å ha tatt nakenbilder av datteren og flere andre unge barn, dette er en sak hvor mannen definitivt var skyldig. Nå har en annen norsk rett gitt nettopp denne mannen samværsrett med datteren han begikk overgrep mot. Uten tilsyn.
Moren fortviler, men datteren er fremdeles glad i faren, hun er over tolv år og hun ønsker samvær med ham. Barn er lojale. Når overgriperen er i nær familie, er det ikke uvanlig at de er glad i personen som har forgrepet seg på dem. Faren er en overgriper, men ikke nødvendigvis ond. Han har kanskje også fulgt henne på treninger, skrytt av henne når hun har mestret, gitt henne gaver, sett henne ta det første smilet, lært henne å sykle. Slik skaper bindinger, slik skapes kjærlighet. En kjærlighet han deretter har utnyttet på det groveste, som han er dømt og har sonet for.
På Nanset i Larvik ligger gamle Nanset Bedehus, som for få år siden ble lagt ut for salg på det åpne markedet. Kjetil Johnsen kjøpte bedehuset i 2006, og forteller at det egentlig var ganske tilfeldig at han ble bedehuseier.
Bokhandlerkjeden Ark inviterte til påskekrimstafett, hvor Hans Olav Lahlum skrev førstekapittelet. Dette er en ganske spennende måte å bygge opp en historie på, og siden man har mange forskjellige forfattere så vet man aldri hvilken vending historien tar. Totalt ble det elleve kapitler. Selv kom jeg med på tampen og skrev tre av de siste kapitlene. Hele påskekrimmen kan du lese her:
